Vibeke Bergsjø Aas, prostiprest i Nordre Follo, får Olavstipendet for å forske på hva «trygge rom» har å si for transpersoner i kirken, og sier dette til Vårt Land:
– Jeg opplever at T-en i «LHBT» har blitt satt på uten at mange vet hva det egentlig betyr å være trans. Der opplever jeg at det mangler mye kunnskap.
Hennes prosjekt har tittelen Alt synlig og usynlig, og er en kvalitativ undersøkelse av «trygge rom».
– Selv om jeg ikke selv vet hvordan det er å være transperson, så står jeg heller ikke helt på utsiden.
Aas tror tematikken ikke bare gjelder unge mennesker i kirken.
– Man kan tenke at det er en eksplosjon i mennesker som blir trans, men jeg kjenner folk som er pensjonister og lever i skjul, og har gjort det hele livet sitt. De kan ikke tenke seg å komme ut fordi det er så mye skam knyttet til det.
– På spørsmål fra Vårt Land om hun har forståelse for at noen synes det er krevende tematikk å forholde seg til, og om kirken har vært et utrygt romer for transpersoner, svarer hun:
– Alt som er uvant er vanskelig å forholde seg til. I LHBT-kurset er vi nøye på å si at vi i kirken har vi to syn på det med likekjønnet vigsel, men vi har ikke to syn på hvordan vi møter mennesker.
– Det er nok mange ulike erfaringer om det. Det blir spennende å utforske hva som skal til for at man skal kunne kjenne seg trygg. Jeg tenker det er viktig at transpersoner skal få komme til orde.
Vibeke Bergsjø Aas er personlig berørt av tematikken, men mener at det ikke er et problem for hennes uavhengighet, snarere tvert imot:
– Den forskningen jeg skal gjøre handler ikke om hvorvidt det er riktig eller galt å være trans. Jeg tenker at det er positivt at jeg ikke er på utsiden, siden jeg er så heldig som har fått være med datteren min i hennes prosess.
