11. september ble den årlige konferansen «Ly for stormen» gjennomført i Harstad. Årets tema var kansellering, ytringsfrihet og sensur.
Det ble til tider intenst og ubehagelig, og det at de som deltok på konferansen kjente på ubehag er viktig, for uten ubehag har man ikke klart å nærme seg kjernen i en konflikt.
Det stormet rundt konferansen grunnet iherdige forsøk på å kansellere en av kunstnerne som var invitert til å snakke om nettopp «Kansellering av kunstnere, ytringsfrihet og sensur.» Jeg ser kanselleringsforsøket i et kjønns- og maktperspektiv, fordi det var politikere med en kjønnspolitisk agenda som drev kanselleringsforsøket. Denne teksten er min forklaring på hva som skjedde og hvorfor det skjedde.
Et politisk kanselleringsforsøk
At politikere går ut i media og oppfordrer til kansellering av en kunstner er noe de fleste tenker at ikke skjer i Norge. Men forrige uke skjedde det i Harstad. Og jeg er den kunstneren som ble forsøkt kansellert fra arrangementet «Ly for stormen».
I forkant av konferansen gikk Håkon Vahl, en folkevalgt Høyre-politiker med makt, posisjoner og nettverk, i bresjen for å kansellere meg. Vahl begrunner sin oppfordring til kansellering med hvordan jeg formulerer meg.
Det kunne jeg sagt mye om, men det medfører enda en avsporing av det debatten handler om, nemlig kjønn og hvordan Høyres lovgivning og politikk knyttet til kjønnsidentitet er i konflikt med jenter og heterofile og homofile kvinners kjønnsbaserte behov og rettigheter.
Selv om jeg er en av de fremste kritikerne av Høyres politikk knyttet til tematikken kjønn versus kjønnsidentitet, handler ikke kanselleringsforsøket om meg. Det handler om kjønnsidentitetspolitikken til Høyre og Høyres behov for å hindre folk fra å bli informert om, og danne seg et bredt bilde av konsekvensene av politikken Høyre har ført og fører. Så hvilke perspektiver er det jeg har skrevet om og laget kunst og musikk om?
Gir små jente- og guttunger rett til å skifte kjønn
I 2013 fikk fiksjonen «kjønnsidentitet» særskilt diskrimineringsvern, som fakta. Mitt engasjement startet med Lov om endring av juridisk kjønn i 2016 som inkluderer kjønnsidentitet i lovgivningen. Loven gir barn ned til seks år anledning til å endre juridisk kjønn uten noe som helst konsultasjon, om en av foreldrene er enig.
Om foreldrene er uenige skal Statsforvalteren avgjøre saken.
Det Høyre ved denne loven har lagt opp til, uavhengig av om det er tilsiktet eller ikke, er å gi små jente- og guttunger som ikke skjønner konseptet kjønn eller har samtykkekompetanse, rett til å skifte kjønn i folkeregisteret. Jeg vet ikke hva folk tenker om det, men jeg mener at folk har krav på å forstå hva loven faktisk åpner for.
Foreldre som ikke vil at ungen skal få endre juridisk kjønn risikerer å bli meldt til barnevernet for omsorgssvikt. I denne sammenhengen er det verd å merke seg at endring av juridisk kjønn hos barn ofte medfører eksperimentell og irreversibel medisinsk behandling.
Hovedtyngden av det jeg har skrevet om siden 2016, handler om hvilke konsekvenser Høyres politikk får for jenter og heterofile og homofile kvinners verdighet, behov og rettigheter. Det er mange – spesielt kvinner – som har skrevet om tematikken og forsøkt å få til samtaler om de konsekvensene vi og mange andre har observert og erfart. Anne Kalvig, Christina Ellingsen, Aud Farstad og Kamilla Aslaksen for å nevne noen. Vahl har ikke snakket med noen av oss.
Jeg har bedt om møte med Åpne Høyre for å snakke om tematikken, men de vil ikke møte meg. Det er altså ikke jeg som lukker døren for dialog. Om Vahl hadde vært på konferansen, ville han observert at mange av de som var der kom bort og takket meg. Også en ung jente kom og sa «Tusen takk for at du snakker om dette.» Hvorfor det tro?
FNs spesialrapportør advarer
Vahl og Åpne Høyre kunne også tatt innover seg at FNs spesialrapportør på vold mot kvinner og jenter, Reem Alsalem, i en uttalelse i 2023 skrev at trusler og trakassering mot kvinner som uttrykker sine meninger om kjønn og seksuell orientering, er dypt bekymringsfullt.
Alsalem trakk frem The Global North (altså vår del av verden) og det innskrenkede rommet for kvinner og feministorganisasjoner som samles, uttrykker seg og krever respekt for sine grunnleggende behov basert på kjønn og seksuell orientering. Alsalem advarer mot utviskingen av forskjellen mellom kjønn og sosialt kjønn og konsekvensene det får for kvinner.
Vahl er en folkevalgt politiker og bør utvise god rolleforståelse, og ikke misbruke den tilliten han har fått. Det Vahl har gjort gjennom sitt forsøk på å kansellere meg, er å normalisere og legitimere kansellering av kunstnere og lesbiske som deltar i debatten om kjønn. Det er en alvorlig inngripen i kunstnere og lesbiskes ytringsfrihet.
Det største problemet i Norge er at mange politikere og ofte ledelsen ved våre institusjoner ser verden gjennom transaktivistenes briller, der det å være kvinne er en identitet man velger. Dette går utover både kvinner og barn.
Vahl og Åpne Høyre har konsekvent nektet å delta i en åpen og ærlig samtale om hva politikken knyttet til kjønnsidentitet har for konsekvenser for jenter, heterofile og homofile kvinner både i og utenfor arbeidslivet.
Det Vahl kaller debatten om trans, er i realiteten en debatt om kjønn versus kjønnsidentitet. Kjønn er noe alle har- det er det som gjør at vi mennesker kan formere oss og få barn. Kjønn er altså fundamentalt for vår overlevelse som art. Derfor berører lovgivingen om kjønn oss alle, og ikke bare en liten gruppe som Høyre så ofte hevder.
Ytringsfrihet vant
Heldigvis sto Harstad kommune, arrangørene og kultursjefen i Harstad på prinsippene om ytringsfrihet. De ga ikke etter for presset. Dermed fikk folk høre hvorfor jeg engasjerer meg og hvorfor jeg kritiserer politikken Vahl og Høyre fronter.
Amnesty Norge deltok også på konferansen. Det ga meg muligheten til å snakke med han som representerte Amnesty. Og fordi vi møttes kunne vi gå i dialog.
For kvinner fremstår Amnesty som en av verstingene på tematikken kjønn versus kjønnsidentitet. Et eksempel på det er når Amnesty skriver på sin nettside at «Kvinner i Afghanistan er undertrykt «for the crime of identifying as girls».
Derfor mener jeg at Amnesty er en viktig institusjon å få i tale. Andre områder politikken knyttet til kjønnsidentitet berører er, kvinneidrett der menn har fått ta pallplasseringer, kvinnefengsler der menn får sone, og Krisesenter for voldsutsatte kvinner. Så har vi toalett- og garderobetema.
Skal unge jenter og kvinner i alle aldre i rom hvor de er nakne måtte godta menn som erklærer seg som kvinner? Eller skal vi prioriterer å ivareta unge jenter og kvinners verdighet, behov og rett til å ikke bli eksponert for menn i kvinnegarderoben, uansett hva menn identifiserer seg som? Hvem er det egentlig som er sårbar her? Har Høyre helt fortrengt at unge jenter er sårbare? Hva med å prioritere jenter og kvinner i kvinnegarderoben?
Og hva med egne toalett-fasiliteter for jenter på barneskole, ungdomsskole og ellers i samfunnet. Jeg vil tro at Erna Solberg som i 2019 argumenterte for var det viktig for jenter i India at skolene lagde atskilte jentetoaletter, ser at det også gjelder for jenter i Norge? Helt fundamentalt for meg i debatten om kjønn versus kjønnsidentitet er at menn grunnet politikken til blant annet Høyre, nå har fått erobre det å være kvinne juridisk, praktisk og sosialt.
Det er for meg uakseptabelt. Fordi, tro det eller ei – det er faktisk noen ting menn ikke kan gjøre eller være. De kan for eksempel ikke være kvinner, de kan ikke være lesbiske, de kan ikke få mensen, de kan ikke bli gravide, føde eller være mødre.
Foto: Privat
Les også
Denne lesba skal ikke holde kjeft i Harstad, Håkon Vahl
Onkelen din er ikke tanten din, moren din er ikke faren din og faren din har ikke født deg. Å redusere det å være kvinne til noe menn og kan være, gjøre eller telle som, er en krenkelse av jenter og kvinner sitt egenverd og vår egenart.
WDINorge har en løsning
Så om vi skal snakke om krenkelser, undertrykkelse av faktiske realiteter og overtramp så vil jeg peke på Stortinget med Høyre i spissen.
Det er deres ansvar å sørge for at lovgivningen stemmer overens med virkeligheten og objektive realiteter som kjønn. WDINorge har presentert løsning på problematikken dere har ført oss alle inn i. Det handler om at i alle situasjoner der kjønn er relevant, juridisk, praktisk og administrativt så er det biologisk kjønn som skal telle.
Jeg vil minne om at frem til Høyre vedtok lov om juridisk kjønn i 2016 så hadde lesbiske, homofile menn, bifile og transseksuelle menn og kvinner et fellesskap. Vi kunne krangle og være uenige så busta føyk, for så å ta en øl sammen og gi hverandre en klem før vi dro hver til vårt. Den kulturen er splittet og ødelagt.
At Vahl og Åpne Høyre anser mine perspektiver på politikken Høyre står for, som så farlige at de forsøker å kansellere meg – en lesbisk kunstner fra en konferanse om ytringsfrihet – er alvorlig. Vahl har med sitt kanselleringsforsøk bidratt til å legitimere kansellering og kanskje også sørget for at det er enda flere som ikke tør å bli assosiert med meg.
Kunst er mitt levebrød og selv om det gjøres iherdige forsøk på å ødelegge for meg, kommer jeg til å fortsette å lage kunst og ytre meg om det jeg mener er angrep på jenter, heterofile og lesbiske kvinners verdighet, behov og rettigheter. Det handler for meg om at vi som samfunn skal fungere og hva slags plass jenter og kvinner skal ha i vårt samfunn.
Tonje Gjevjon
Først publisert hos iHarstad, republisert med forfatterens vennlige tillatelse.
