På vegne av alle biskopene i Den norske kirke har preses Olav Fykse Tveit fremført en unnskyldning til skeive for skam, skade og smerte som kirken har påført dem.
Jeg merker meg at biskopene bruker betegnelsen skeive ikke bare om transpersoner, men også om homofile og lesbiske, ja, generelt om mennesker som bryter med normene til kjønn og samliv. Preses beklager at skeive har blitt påført skam, som «resultat av ei rådande forteljing om kva kjærleik som er riktig eller feil».
«Trua på Gud kan gje oss mot til å vere den vi er», sa preses. Dette er misvisende. Guds ord lærer oss at vi av naturen er syndere, det vil si «uten frykt for Gud, uten tillit til Gud og med begjær». Dette kan vi lese i den augsburgske bekjennelse (Augustana), som er forpliktende lære for Den norske kirke.
Troen på Jesus gir ingen frihet til å leve i synd og forsvare dette.
I Guds dom kan ingen bli frelst ved å være den de er. Frelsen er bare tilgjengelig ved å ta imot troen på Guds Sønn, Han som ved sin død og oppstandelse sonet vår dom og gjorde oss rettferdige for Gud. Dette frigjørende budskapet er åpent for alle. Men troen på Jesus gir ingen frihet til å leve i synd og forsvare dette.
Guds ord har ingen plass i biskopenes beklagelse. I Augustana 28 står det at den kirkelige makt bare blir utøvd gjennom tjenesten med ordet. «Evangeliet verger sjelene mot ugudelige meninger, mot djevelen og den evige død», står det der. Videre: «Men når de (biskopene) lærer eller fastsetter noe som strider mot evangeliet, da har menighetene en befaling fra Gud som forbyr å lyde dem (Matt 7,15): ‹Vokt dere for de falske profeter›.» Har vi fått en folkekirke som ikke lenger advarer mot synd, ugudelige meninger, djevelen og den evige død?
Preses uttrykker glede over regnbueflagget, og fortsetter: «Takk for fellesskap på regnbogegudstenester. Takk for at kyrkja får rom i Pride-paradar, skulder ved skulder. Takk for at vi kan gå vidare saman.» Han gir sin tilslutning til Pride-bevegelsens budskap: Vær den du er, og elsk den du vil. Pride-tog og regnbueflagget har i mange år vært brukt til å fremme foreningen Fris politiske program. Biskopene har i sin uttalelse ingen reservasjoner mot at kirken skal gå «skulder ved skulder» med Fris fremste aktivister.
Lenge har kirken sagt at her er to likestilte syn i kirken. Ansatte som fastholder kirkens tradisjonelle lære at homofilt samliv er i strid med Guds vilje, kan fortsatt få lære og leve i samsvar med dette. De «liberale» som lærer det motsatte, har samme frihet. Men faktum er at det ikke lenger blir oppnevnt biskoper med kirkens «gamle» syn. Og nå har et samlet bispekollegium beklaget det som Bibelen lærer.
Hvordan vil kristne som vil være tro mot Bibelens Gud reagere på dette?
Jon Kvalbein
Først publisert i Dagen
