Høyre-politikerne Ingebjørg Storeide Folgerø og Cille Ihle fortjener stor takk for å kritisere norsk lovgivning og kvinners manglende rettsvern grunnet kjønnsidentitets-ideologi. Det de formulerer i sitt innlegg, er faktisk historisk.
For første gang siden fiksjonen «kjønnsidentitet» fikk særskilt diskrimineringsvern som fakta i 2013, er det kvinner fra høyresiden som tar bladet fra munnen og påpeker at dette bryter med kvinners kjønnsbaserte rettigheter, med barn og unges rettigheter, og med rasjonell og vitenskapelig tenkemåte.
Avisen RA Stavanger publiserte i april 2026 dette debattinnlegget i drøyt to timer før det ble avpublisert. Senere skrev redaktøren en lederartikkel der han forklarte at innlegget ble fjernet etter «berettiget kritikk». Publiseringen ble likevel felt for brudd på presseetikken 23. september 2026, som omtalt av Document.
Jeg er veldig glad for at det er kloke og erfarne kvinner som Folgerø og Ihle som gjør dette. Utspillet deres vil møte motbør, og de vil bli stemplet som hatefulle og «transfobiske». Verst av alt: Det politisk banebrytende innlegget vil også straffes med rungende stillhet. Det har vært kjønnsaktivistenes modus operandi i flere tiår. Hatstempling av meningsmotstandere, og deretter «no debate» om det som er selve debatten: Kan mennesker erklære hva virkeligheten er, ut fra forestillinger og ideer om kontrafaktiske forhold (en mann er en kvinne hvis han sier så)? Og er det lurt å implementere kontrafaktiske påstander som fakta i selve lovverket vårt, og slik juridisk oppheve virkeligheten, og derigjennom kvinner og barns krav på vern?
Folgerø og Ihle synes å mene at dette må kunne drøftes, slik jeg leser dem. Det er velkomment. Høyre har stått i bresjen for at menns følelser om seg og sitt skal lovfestes som en ny, magisk virkelighet. Men de er ikke alene, dette har det vært tverrpolitisk konsensus om lenge. KrF, Senterpartiet og FrP har i noen grad vært motstemmer. Men ingen partier har foreløpig lovet å ta et oppgjør med den kollektive galskapen og tvangen vi alle har vært underlagt siden 2013. «Kjønnsidentitet» må ut av lovverket som fakta, og innordnes lovreguleringer som den trosforestillingen det er.
Karoline Skarstein, en mann som sier han er kvinne, påstår i RA 29. april at Folgerø og Ihle er «transfobiske», at de er skyld i at han ikke har oppsøkt helsehjelp og at det er «forsvinnende få» «transpersoner». Ingenting av dette stemmer. Høyrekvinnene utviser ikke en irrasjonell frykt, de forklarer godt hva de står for. Psykisk uhelse og usikkerhet hos personer som sier de er «trans», skyldes ikke at kvinner minner om sine kjønnsbaserte rettigheter og om behovet for å verne sårbare barn og unge mot løgner. Antallet som «skifter juridisk kjønn» er helt uavhengig av hvor mange som påstår de er «trans». Ingen trenger nytt personnummer for å hevde sin rett som det motsatte kjønn eller et fantasikjønn – ingen vet hvor mange som «identifiserer seg» som trans. Den avskiltede legen Esben Benestad, for eksempel, påstår at han er mann og kvinne på ulike ukedager, og har ikke «skiftet» kjønn.
«Trans» er en voksende trend, for menn som blir opphisset av at alle tvinges til å ta del i deres fetisj om å gå kledd i dameklær i offentligheten og trenge seg inn på kvinners arenaer, for unge kvinner som rømmer fra kvinnekroppen og ønsker å framstå som annerledes og interessante ved å erklære seg som «ikke-binære», for unge homofile og lesbiske som har blitt fortalt av skolen at deres interesser og personlighet betyr at de er født i feil kropp, og så videre og så videre. Det er vrangforestillinger, psykisk uhelse, traumeerfaringer, autisme, menns fetisjer og porno-inspirert kvinneforakt sauset sammen i én stor, økonomisk innbringende gryte: «trans». Det er påstanden om at mennesket står over naturen og kan befale hva virkeligheten er, og at den nye virkeligheten kan kjøpes for penger (les: hormoner, kirurgi, seksuelle tjenester, surrogati).
Høyrekvinnenes varsko kan bære bud om en ny tid, med gjeninnføring av rasjonalitet, vitenskapelig tenkemåte, medisinsk etikk, kvinners diskrimineringsvern og barns, unges og foreldres rettsvern i lovverket. Men det fordrer at flere kvinner og menn i politiske parti, i organisasjonslivet, i akademia, i media og i maktposisjoner generelt sier ifra om at nok er nok. Tør dere? Tør dere la være?
Anne Kalvig, forfatter av «Kjønnstru: Kampen om røynda» (2023) og nestleder i WDI Norge
Avisen RA Stavanger publiserte i april 2026 dette debattinnlegget i drøyt to timer før det ble avpublisert. Senere skrev redaktøren en lederartikkel der han forklarte at innlegget ble fjernet etter «berettiget kritikk». Publiseringen ble likevel felt for brudd på presseetikken 23. september 2026, som omtalt av Document.
Pressens Faglige Utvalgs uttalelse kan leses her.
Innlegget som Kalvig svarer på:
Pinlig transfobi fra Stavanger Høyre
Av Karoline Skarstein
Kan leses her.
