Hvilke verdier skal prege norsk skole?

Foto: Taylor Flowe fra Unsplash
Foto: Taylor Flowe fra Unsplash

Hva skal den norske skolen bygge på? Hvilken virkelighetsforståelse skal ligge til grunn for fag og pedagogikk? I avisen Dagen foregår det en debatt mellom Øyvind Hasting og Gunn Vedøy, professor i pedagogikk ved Høgskulen på Vestlandet. Utgangspunktet for debatten er høyskolen NLA og striden knyttet til høyskolens verdidokument.

Øyvind Hasting skrev blant annet om kritikken av NLA:

Men hvorfor skal en liberalteologisk kristendomsforståelse ha større aksept i en livssynsåpen skole og samfunn?

Det er forståelig at Sødal, rektor ved NLA, angriper lærerorganisasjoner som i realiteten angriper muligheten til å være lærer i fellesskolen med et kristent verdisyn. De instansene som har kommet med påstander om skolen har ikke fått medhold når det undersøkes seriøst.

Gunn Vedøy mener at Hasting tar feil med tanke på skolens mandat. Skolen skal nemlig ikke være nøytral, og dette bør derfor også få konsekvenser for de som skal utdanne morgendagens lærere- Vedøy skriver:

På oppfordring fra Hasting gjorde jeg 2. desember rede for læreres profesjonsverdier og hvordan de står i forhold til et kristent livssyn i NLA-saken. Når Hasting kritiserer min tekst 13. desember, er det ikke meg han kritiserer, men samfunnsmandatet norske lærere har fått gjennom barnehageloven og opplæringsloven med tilhørende forskrifter. Det står han selvfølgelig fritt til å gjøre.

Hans kritikk rommer i tillegg flere påstander som ikke bør stå uimotsagt.

For det første hevdes det at det ikke er pålegg om å ivareta skeives rettigheter i skolens styringsdokumenter. En andre påstand er at jeg sier skolen skal være verdinøytral. For det tredje hevdes det at også andre institusjoner vil bli rammet, dersom NLA Høgskolen blir pålagt å rette seg etter forskningsetikken og læreres profesjonsetikk.

Skeives rettigheter i skolen

Formålsparagrafene i opplæringsloven og barnehageloven sier at alle former for diskriminering skal motarbeides. Seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk er alle diskrimineringsgrunnlag, og gir skeive rettigheter.

I læreplanene for fag som samfunnsfag, naturfag og KRLE, ligger det inne kompetansemål som: «forklare hva som skjer under puberteten og samtale om ulik kjønnsidentitet og variasjon i seksuell orientering» og «samtale om kjærleik og respekt, variasjon i seksuell orientering og samliv og familie og diskutere konsekvenser av manglande respekt for ulikskap».

Fra «Trygghet, mangfold og åpenhet. Regjeringens handlingsplan mot diskriminering på grunn av seksuell orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk og kjønnskarakteristika 2021–2024», heter det at:

«Det overordnede formålet med utdanningssektorens innsats for kjønns- og seksualitetsmangfold er at tilbudet i barnehager og skole skal være genuint inkluderende for alle skeive, både barn, ansatte og foresatte. Et barnehage- og skoletilbud som ikke er inkluderende, kan føre til at skeive barn og unge får redusert troen på egne muligheter, ferdigheter og egenverdi, og er et hinder for en god oppvekst.»

Skeive har en plass i norsk skole, læreplanene for fag tar skeives hverdag på alvor og lærere har et ansvar for å ivareta skeives rettigheter.

Om en verdinøytral skole

Jeg har ikke i noen av de tekstene Hasting viser til brukt begrepene «nøytralt» eller «nøytral». Norsk offentlig skole og barnehage skal være alt annet enn nøytral. De skal fremme verdiene i formålsparagrafene.

Det Hasting muligens viser til, er min henvisning til § 2–4 i opplæringsloven som krever at opplæringen i religion og livssyn skal være «objektiv, kritisk og pluralistisk». Dette er hentet fra en dom mot Norge i Den europeiske menneskerettighetsdomstol fra 2007 for brudd på protokoll 1 artikkel 2, hvor kristendommens hegemoniske plass innenfor norsk grunnutdanning ble kritisert.

For å ivareta rettene til minoriteter fra andre religioner og livssyn enn det kristne, har den kristne formålsparagrafen i ettertid blitt erstattet med en livssynsåpen formålsparagraf.

Konsekvenser for andre institusjoner

Modum bad utdanner ikke lærere til norsk offentlig skole, og er således ikke omfattet av dette regelverket. Andre lærerutdanninger på institusjoner med et kristent verdigrunnlag, som MF vitenskapelig høgskole og Dronning Mauds Minne Høgskole for Barnehagelærerutdanning, holder seg lojalt til anerkjente forskningsetiske normer.

De gir sine ansatte full akademisk frihet og følger NESH sine forskningsetiske retningslinjer uavkortet og respekterer læreres profesjonsverdier, i motsetning til NLA Høgskolens styre.

Dele
E-post
Facebook
Twitter
LinkedIn
Bli med i diskusjonen
Flere

Aktuelle nyheter

Foto: T Hwang fra Unsplash

Finnmark dropper regnbuefarger på skolesekk

Avgjørelsen falt i hovedutvalget for samferdsel i Finnmark fylkeskommune i går, melder Altaposten. Høyre, Fremskrittspartiet og Industri- og næringspartiet fremmet forslaget om at «sekkene skal være

Foto: Eyestetix Studio fra Unsplash

Intervju med prest Jan Bygstad

Kanal 10 og Marita Moltu møter prest i DELK, Jan Bygstad i programmet Kanal 10 Kveld der temaet er vår tids seksuelle revolusjon, og spesielt