Ny rekord i antall barn født etter assistert befruktning

Tallet på barn som ble født etter assistert befruktning i 2021 var høyere enn noen gang. Ekspertene peker på «solomammaer» som en del av årsaken. Det skriver NRK.

Nye tall fra Helsedirektoratet viser at behandlinger med assistert befruktning  utført i 2021 ga opphav til 3279 barn født i Norge.

Det er det høyeste tallet registrert hittil.

Anne Forus, seniorrådgiver i Helsedirektoratet, mener det mest «iøynefallende» med tallene er økningen i antallet barn som har blitt til ved hjelp av donorsæd.

 

– Hvem er det som får den type behandling?

– Det er jo enslige kvinner. Så er det òg likekjønna par. Og så er det òg en del par som ikke er likekjønna, men som trenger donorsæd.

Tallene til Helsedirektoratet skiller ikke ut enslige kvinner som en egen gruppe. Samtidig sier Forus at fagmiljøene, altså klinikkene som tilbyr assistert befruktning, peker på enslige kvinner som gruppen som øker mest.

Forus sier dette har sammenheng med en lovendring som kom for fire år siden.

– Endringene i Bioteknologiloven i 2020, som åpna for at enslige kvinner også kan få assistert befruktning, er nok en del av årsaken.

– Når behandlingsmulighetene øker, så er det jo ikke noen stor overraskelse at tallene òg går opp, sier Forus.

Selv om tallene fra Helsedirektoratet er rekordhøye, har man foreløpig ikke tall fra etter 2021.

En av årsakene er lengden på et svangerskap.

De totalt 14 offentlige og private virksomhetene som driver med assistert befruktning i Norge rapporterer først inn tallene til Helsedirektoratet når alle barn som har blitt til etter behandling et gitt år, er født.

I tillegg er det snakk om omfattende datasett som skal sendes inn fra klinikkene og kvalitetssikres.

Helsedirektoratet har heller ikke oversikt over behandlinger foretatt i utlandet. Det finnes strenge regler for hvor mange hvor mange familier som kan få sæd fra én donor i Norge (donors sæd kan ikke gi opphav til barn i mer enn 6 familier).

Men det finnes ikke oversikt over om sæd fra en donor også er brukt i andre land.

– Vi har god kontroll på det som skjer i Norge og bruk av donorsæd ved norske virksomheter. Men det er vanskelig å kontrollere bruk i utlandet.

– Det har vært diskusjoner på gang i EU om man burde ha et mer internasjonalt donorregister. Vi får se hvordan den diskusjonen går, sier Forus.

Dele
E-post
Facebook
Twitter
LinkedIn
Bli med i diskusjonen
Flere

Aktuelle nyheter

Foto: Adam Nescioruk fra Unsplash

Norge responderer på Cass-rapporten

Overlege Anne Wæhre leder teamet ved Rikshospitalet som behandler unge transpersoner sier til NRK at hun mener det er lite dokumentert at behandlinga hun gir