Filosof Jørn Kløvfjell Mjelva angriper påstanden om kjønn som biologisk gitt

Gutt og jente
Foto: Magda Ehlers fra Pexels

I et innlegg i avisen Vårt Land angriper filosof Jørn Kløvfjell Mjelva påstanden om at det finnes kun to kjønn og at det ikke finnes mulighet for en mann å være en kvinne. Han går blant annet i rette med religionsviter Anne Kalvig og hennes siste bok Kjønnstru, kampen om røynda. Her er teksten fra Jørn Kløvfjell Mjelva:

Selv om debatter om kjønn og trans til syvende og sist handler om rettigheter og behandlingstilbud, aktualiserer de også flere spørsmål som lenge har opptatt vitenskapsfilosofer: Finnes det naturlige slag som «skjærer naturen ved leddene», det vil si objektive måter å kategorisere ting og fenomener i verden på, uavhengig av menneskelige interesser og valg?

Finnes det i så tilfellet en unik, «riktig» måte å stykke opp verden i naturlige slag på, eller kan naturlige slag i enkelte tilfeller overlappe? Og hvordan får vi innsikt i hva disse naturlige slagene er? Disse spørsmålene kommer på spissen i kjønnsdebatten, der svarene gjerne legges til grunn som antagelser for å forsvare en tradisjonell kjønnsforståelse.

En metafysisk antagelse

La oss nå se nærmere på disse antagelsene: I boken Kjønnstru: Kampen om røynda tar religionsviter Anne Kalvig et oppgjør med det hun mener er en erstatning av en objektiv med en subjektiv forståelse av sannheten i offentlighetens syn på kjønn. Her baserer Kalvig seg på en antagelse om at det finnes en unik, «riktig» måte å stykke opp verden i ulike kjønn på. Dette er hva vi i filosofien omtaler som en metafysisk antagelse, altså en antagelse om hvordan verden grunnleggende sett er.

Det neste spørsmålet er da hvordan vi får innsikt i hva som er den riktige måten å stykke opp verden i naturlige slag på. Dette innebærer at vi trenger en epistemologisk antagelse, altså en antagelse om hvordan vi får kunnskap om verden, inkludert de naturlige slagene. I kjønnsdebatten er det vanlig å vise til kjønnsdefinisjonen som brukes i biologien. I boken To Kjønn av Glenn-Peter Sætre, professor i evolusjonsbiologi ved Universitetet i Oslo, lærer vi at denne definisjonen er basert på reproduktive roller. Mer spesifikt er den basert på størrelsen på kjønnscellene, der «hunner» produserer store kjønnsceller, mens «hanner» produserer små. Man antar altså at det er denne kjønnsdefinisjonen som plukker ut de naturlige slagene.

Om man ønsker å forsvare en tradisjonell kjønnsforståelse må man se forbi biologi og naturvitenskap

Til sist legger man til grunn at kjønnskategoriene vi ellers opererer med bør rette seg etter de naturlige slagene biologien har avdekket, derav Kalvigs behov for å ta et oppgjør med forståelser av kjønn som avviker fra den biologiske. Dette vil være en normativ antagelse, altså en antagelse om hvordan ting bør være eller hvordan vi bør handle.

Overlappende kategorier

Merk at hverken biologien spesielt eller naturvitenskapen generelt kan gi oss et svar på om noen av disse antagelsene er riktige. Naturvitenskapen gir oss imidlertid eksempler på at antagelsene kan komme i konflikt. Et klassisk eksempel på dette er kategoriene «enzym» og «protein». Dette er kategorier som kommer til stor nytte i kjemien, og er derfor tilsynelatende gode kandidater til å være naturlige slag. Imidlertid er dette også et eksempel på kategorier som overlapper: Noen, men ikke alle, enzymer er proteiner; og noen, men ikke alle, proteiner er enzymer. Om «enzym» og «protein» er naturlige slag vil det i så tilfelle bryte med antagelsen om at de naturlige slagene utgjør en unik måte å stykke opp verden på.

Dersom vi åpner for slike krysskuttende naturlige slag, blir det vanskelig å forsvare at kjønnsdefinisjonen vi finner i biologien er den eneste riktige, mens andre forståelser er «uvitenskapelige»: Det er en rekke ulike fenomener, både biologiske og sosiale, som kan betraktes som «kjønnede». Disse fenomenene studeres av ulike vitenskaper, både naturvitenskaper, som biologi og medisin, og samfunnsvitenskaper, som sosiologi og sosialantropologi. Dette kan lede til mange overlappende måter å kategorisere kjønn på. Dersom naturlige slag også kan være overlappende, kan i prinsippet alle disse kategoriene være naturlige slag. Vi trenger i så tilfelle et ytterligere argument for at det er i biologiens kategorisering basert på reproduktive roller at vi finner den riktige måten å skjære verden ved leddene.

Det er fullt mulig å ha et pluralistisk syn på kjønnsbegreper uten at man samtidig benekter biologien. Om man ønsker å forsvare en tradisjonell kjønnsforståelse må man derfor se forbi biologi og naturvitenskap, og begynne å ta de underliggende filosofiske spørsmålene på alvor.

Dele
E-post
Facebook
Twitter
LinkedIn
Bli med i diskusjonen
Flere

Aktuelle nyheter

Stemme

Forbud mot konverteringsterapi vedtatt

Under voteringen stemte 85 stortingsrepresentanter for, mens 15 stemte mot, ifølge Dagen. Loven, som har vært under utvikling siden 2019, vil gjøre det straffbart å prøve