Julegryta

Vårt Land om konflikten i Frelsesarmeen

Kjell Skartveit

Kjell Skartveit

Lektor, forfatter og skribent

Vårt Land skriver i dag om konflikten i Frelsesarmeen knyttet til samlivsetikk. Ikke uventet hever den liberale fløyen fanen høyt. Til Vårt Land sier de at deres motstandere diskriminerer og bedriver maktspråk. Og selvfølgelig ønsker de liberale ingen splittelse, selv om de ikke klarer å forklare hvordan to så diametralt forskjellige syn kan leve sammen, hvordan oppfattelsen av løgn og fortapelse kan forenes med troen på sannhet og evig liv. Nestleder i Frelsesarmeen Norge Bente Gundersen hevder at det alltid har vært høyt under taket i armeen. Alle vet at det ikke er sant. Frelsesarmeen har alltid vært solid forankret i konservativ kristen samlivsetikk, og der konsekvensene av brudd på denne var forutsigbare og tydelige.

Den liberale fløyen hevder at Frelsesarmeen ikke ønsker å diskriminere mennesker, og at organisasjonen derfor må tillate personer i likekjønnede ekteskap som soldater og offiserer. De sier imidlertid ingenting om den normløsheten den seksuelle revolusjonen medfører, at de selv vil bli oppfattet som svært ekskluderende dersom de bare vil tillate homofile som lever i monogame forhold. Vårt Land våger ikke å utfordre dem på organisasjonen FRIs program, hva det faktisk innebærer å være åpen og inkluderende i Norge i 2020, og det fremstår som utrolig feigt. For det er ikke til å komme forbi at Frelsesarmeens liberale aktivt bruker regnbueflagget, men slipper å stå til ansvar for hva det innebærer.

Og hva er maktspråk? Vårt Land spør ikke hvordan det å etterleve og forkynne Bibelens ord om samlivsetikk kan være uttrykk for maktspråk, men bruken av slike argumenter viser hvor vanskelig det er å føre en saklig debatt om disse spørsmålene. For når Marta Maria Espeseth sier til Vårt Land at hun ønsker “å være tydelig og si fra når det kommer frem så mange bastante meninger, når folk krever den ene og fulle sannheten”, er det grunn til å stoppe opp og tenke seg om. For kristendommen er nemlig død uten hevd på sannheten. Og sannheten kan bare være full, hel og eksklusiv. Denne relativiseringen av sannhetsbegrepet er kanskje en av vår tids største filosofiske utfordringer, men blir knapt debattert.

For det andre betyr ikke en avvisning av diskriminering at man er forpliktet til å oppheve evangeliske sannheter bare fordi disse forteller oss hvordan vi skal leve. Det er rett og slett ikke like ting vi sammenligner. I kristen  tro er etikken, også samlivsetikken, underlagt Guds vilje, ikke menneskets uforutsigbare holdninger. De liberale ønsker imidlertid å forvalte sannheten selv, eller rettere sagt, oppheve den.

Samtidig viser bruken av diskrimineringsargumentet hvor farlig moderne diskrimineringslovgivng er: Ethvert forsøk på å si at noe er sant hva angår kjønn, seksualitet og samliv blir oppfattet som diskriminerende av den enkle grunn at de som oppfatter seg krenket av denne påstanden om sannhet, har fått definisjonsmakten over hva som er diskriminerende eller ei.

Det er derimot sant at Frelsesarmeen, slik Bente Gundersen hevder, har vært for mennesker med et levd liv. Men den har alltid vært en kirke som har tatt mennesker ut av det livet de levde, ut av den synden de var underlagt. Det den liberale fløyen ønsker, er å fjerne forståelse av synd, la det være opp til den enkelte å definere hva som er rett eller galt. La mennesket fortsette sitt liv som synder, Som de fleste sikkert forstår, vil behovet for Jesus Kristus som frelser da raskt forsvinne.

Spørsmålet kommer selvfølgelig: Hvorfor skal vi i det hele tatt ha en Frelsesarmé dersom mennesket ikke synder og trenger frelse? For hvis det er opp til den enkelte å definere etikken knyttet til samliv og seksualitet, hvor skal man da stoppe?

Spørsmålet stadig flere av oss stiller, er om ikke splittelsen egentlig er et faktum allerede.

Her er teksten fra Vårt Land:

Rett før jul ble den private Facebook-gruppen «For en åpen og inkluderende Frelsesarmé» opprettet. Deretter ble den private Facebook-gruppen «Én Frelsesarmé – med kjærlighet til sannheten» opprettet 30. desember.

Mens medlemmene av den første «ønsker at Frelsesarmeen skal være åpen og inkluderende overfor alle mennesker, uansett kjønn eller seksuell legning», er den andre for de som mener Frelsesarmeen ikke kan «leve med delt syn i saker som eksempelvis samkjønnede relasjoner, samboerskap og abort».

Kritisk til at «folk krever den ene og fulle sannheten»

Marta Maria Espeseth er leder for frelsesarmékorpsene i Gol og Fagernes og sitter i Frelsesarmeens etiske råd. Administratorene av Facebook-gruppen «For en åpen og inkluderende Frelsesarmé» har bedt henne uttale seg på vegne av gruppen.

Espeseth understreker at det finnes mange ulike posisjoner internt i Facebook-gruppen, og at det også er mange medlemmer av Frelsesarmeen som ikke ønsker å være med i slike fora fordi de ikke ønsker splittelse.

– Jeg ønsker heller ikke splittelse. Jeg ønsker enhet og fokus på det Frelsesarmeen er kalt til å gjøre. Samtidig ønsker jeg å være tydelig og si fra når det kommer frem så mange bastante meninger, når folk krever den ene og fulle sannheten.

– Viser du da til Facebook-gruppen «Én Frelsesarmé – med kjærlighet til sannheten»?

– Ja, jeg har jo ikke innsyn i gruppa, men så godt kjenner jeg argumentasjonen til en del av de som ytrer seg, at jeg mener det nærmer seg en form for maktspråk. Da er det viktig at også andre stemmer høres. Vi er mange i Frelsesarmeen som mener noe annet, og som ønsker at mennesker som lever i likekjønnede forhold kan være soldater og offiserer i Frelsesarmeen, sier Espeseth.

Vårt Land har vært i kontakt med administratorene av Facebook-gruppen «Én Frelsesarmé – med kjærlighet til sannheten», men har ikke lyktes med å få en uttalelse fra disse.

Hardere fronter om likekjønnet ekteskap

Vårt Land skrev i november at en person som lever i likekjønnet ekteskap har fått bli soldat i Frelsesarmeen i Norge. Det har etter alt å dømme aldri skjedd før. Espeseth forteller at episoden har skapt uro i organisasjonen, og at frontene har hardnet til.

For noen år siden tok Frelsesarmeens internasjonale hovedkvarter initiativ til samtaler om seksualitet i organisasjonen, forklarer Espeseth, som selv har deltatt i slike samtaler i regi av Frelsesarmeens etiske råd, og lokalt i korpsene hun leder.

– Vi var ikke ferdige med den prosessen da nyheten om gjenopptagelsen av soldaten ble kjent. Det skapte nok litt usikkerhet, men samtidig ga det samtalene ekstra energi og aktualitet.

Opprop: «Tid for inkludering av homofile»

Espeseth sier at «For en åpen og inkluderende Frelsesarmé» ønsker at Frelsesarmeen skal endre regelverket, slik at homofilt samlevende kan bli soldater og offiserer. De ønsker at det skal være rom for to syn i Frelsesarmeen, og at spørsmålet om likekjønnet vigsel skal ses som et samvittighetsspørsmål den enkelte må ta stilling til. Gruppen ønsker at det skal være rom for respektfulle samtaler om temaet.

Espeseth sier dette også er målet for oppropet «Tid for inkludering av homofile», som nylig ble startet av en av administratorene av den liberale Facebook-gruppen, Ingebjørg Mikaelsen Lyster.

Lyster oppfordrer medlemmer av Facebook-gruppen med tilknytning til Frelsearmeen til å skrive under på oppropet, fordi det vil gi «større tyngde internt i organisasjonen».

– Vi som er med i gruppen og skriver under på oppropet har ulike begrunnelser. Antidiskriminering er kanskje den sterkeste begrunnelsen. Frelsesarmeen har sluttet seg til FNs menneskerettighetserklæring, og det innebærer å ta avstand fra diskriminering av homofile. Internasjonalt har Frelsesarmeen uttalt seg tydelig mot homofobi, vold og diskriminering av homofile og transpersoner. Vi mener vi må være konsistente også overfor egne soldater og offiserer, sier Marta Maria Espeseth.

I tillegg fokuserer mange av de som er med i Facebook-gruppen på Frelsesarmeens teologi og historie.

– Frelsesarmeens bibelsyn er hverken fundamentalistisk eller biblisistisk, og teologidannelsen har vektlagt Åndens frihet og personlig erfaring i møte med Bibelen, spesielt når det gjelder kvinners plass i kirken og synet på sakramentene. Frelsesarmeens holdninger har tradisjonelt vært preget av pragmatiske løsninger og levd liv, sier Espeseth.

– Det er ikke unaturlig at det dukker opp ulike fora for meningsutveksling, og vi er glade for alle utvekslinger hvor vi ser respekt for hverandre uavhengig av synspunkter, sier nestleder i Frelsesarmeen Bente Gundersen om de nyopprettede Facebook-gruppene. Foto: Frelsesarmeen

Bente S. Gundersen er nestleder i Frelsesarmeen i Norge. Foto: Frelsesarmeen

Nestleder i Frelsesarmeen: – Høyt under taket

I en tekst-melding til Vårt Land skriver nestleder i Frelsesarmeen i Norge, Bente S. Gundersen, at det i Frelsesarmeen er høyt under taket for ulike ståsteder.

– Da er det ikke unaturlig at det dukker opp ulike fora for meningsutveksling, og vi er glade for alle utvekslinger hvor vi ser respekt for hverandre uavhengig av synspunkter. Vi ønsker en samtale som ikke polariserer, men som belyser godt og øker forståelsen for hvordan vi kan leve med uenighet, uttaler nestlederen.

Dele
Share on email
E-post
Share on facebook
Facebook
Share on twitter
Twitter
Share on linkedin
LinkedIn
Bli med på diskusjonen
Andre kommentarer
Mann og kvinne

Til mann og kvinne skapte han dem

Da sa Herren Gud: «Det er ikke godt for mennesket å være alene. Jeg vil lage en hjelper av samme slag.» 19 Herren Gud formet alle dyr på marken