Natte himmelen

Når kristen samlivsetikk blir kriminalisert

Picture of Kjell Skartveit

Kjell Skartveit

Lektor, forfatter og skribent

Amnesty har gått kraftig ut mot Indremisjonsforbundet etter at det ble kjent at forbundet vil stille krav til samlivsetikk hos dem de skal ansette ved en ny folkehøyskole. Amnesty mener at det å elske er en menneskerett, og at forbundet med sin konservative ansettelsespolitikk krenker disse rettighetene.

Samtidig lever vi i en tid der stadig flere uttrykker bekymring for demokratiets framtid, og det er som regel konservative som holdes ansvarlige. Spørsmålet få vil diskutere, er om de menneskerettighetene Amnesty forsvarer, i seg selv kan true demokratiet.

Menneskerettighetene er nemlig ikke hva de engang var. De har fått et nytt innhold etter at en gruppe LHBTI-aktivister klarte å etablere Yogyakarta-prinsippene som Vestens normative utgangspunkt med tanke på kjønn, seksualitet og samliv.

En fersk historie fra Finland viser hvor vi er på vei.

I Helsingfors er presten Juhana Pohjola under etterforskning av landets statsadvokat etter å ha publisert en bok om kristen lære om seksualitet. Forfatter Päivi Räsänen, kjent for Documents lesere, hevder i boka at homoseksuelle relasjoner utfordrer det kristne menneskesynet.

Juhana Pohjola er prest i Det finsk lutherske misjonsstiftet, og det er som redaktør for dette stiftes forlagsvirksomhet han er blitt gjenstand for etterforskning. Det oppgir stiftet selv på sine hjemmesider.

I 2004 publiserte forlaget en liten bok med tittelen «Til mann og kvinne skapte han dem. De homoseksuelle relasjonenene utfordrer den kristne oppfatningen om mennesket».

Høsten 2019, 15 år etter den opprinnelige utgivelsen, beordret statsadvokat Raija Toiviainen etterforskning av forholdene. Grunnlaget for etterforskningen er påstanden om at boka presenterer et hatefullt budskap mot en gruppe og det faktum at forlaget fortsatt gir leserne mulighet til å lese den på nettet.

Päivi Räsänen, lege og representant for Kristendemokratene i det finske parlamentet, skriver i boka at homoseksuelle relasjoner er i strid med Guds skaperorden, slått fast både i Det Gamle og Det Nye Testamentet

I boka tar Päivi Räsänen også et oppgjør med kravet om å la homoseksuelle få adoptere barn, og sier at det er ikke noe sted i historien der to kvinner eller to menn har hatt muligheten for reproduksjon. To kvinner eller to menn kan etter Päivi Räsänens mening aldri bli en erstatning for barnets behov for både en mor og en far.

Päivi Räsänens kraftigste oppgjør med den radikale kjønnsteorien er hennes kontante avvisning av at det er en menneskerett å få barn. Hun slår i stedet fast at det burde være en rett for barn ha begge foreldrene, både mor og far, i sine liv, og rammer med det tenkningen bak Yogyakarta-prinsippene midtskips.

Räsänen har for øvrig selv vært i politiets søkelys. For noen måneder siden var hun under etterforskning fra politiet etter at hun i en Twitter-melding kritiserte Finlands evangelisk-lutherske kirke for å ha deltatt i Pride-parader. Da måtte hun gjennom et fem timer langt forhør der hun ble spurt om hun var enig i budskapet til Paulus’ brev til romerne, hvorpå politiet ba henne fjerne tweeten innen 14 dager.

Som Norge har Finland implementert Yogyakarta-prinsippene i sin lovgivning. Det er derfor ikke uten grunn at Amnesty kan si at Indremisjonsforbundet krenker menneskerettighetene, og at politiet i Finland mener de må reagere overfor utsagn som de Päivi Räsänen kommer med. Ifølge Yogyakarta-prinsippene krenker vi homofiles menneskerettigheter dersom vi hevder at det finnes normer for seksualitet, samliv og kjønn som er bedre enn andre, og staten skal ifølge de samme prinsippene gjøre det den kan for å fjerne slike holdninger.

Få spør hvilke konsekvenser erfaringene til Päivi Räsänen og Juhana Pohjola vil få for demokratiet. Vi står nemlig i den paradoksale situasjon at de rettighetene som en gang ble etablert for å beskytte mennesket og demokratiet, nå brukes for å ødelegge retten til å ytre seg og til å leve slik man mener er rett.

De som hevder de frykter for demokratiets framtid, synes mest av alt å frykte etisk og politisk motstand. Målet til dagens liberale er nemlig ikke frihet, men den totale likhet i forståelse av kjønn, seksualitet og samliv (og ja, vi kunne tatt med flere emner), og i denne tilstanden av likhet er det ikke rom for demokratiske idealer.

Dele
E-post
Facebook
Twitter
LinkedIn
Bli med på diskusjonen
Andre kommentarer
Foto: Elyssa Fahndrich fra Unsplash

MF, pride og vitenskap

Menighetsfakultetet flagger med prideflagget, og MF-rektor Vidar Leif Haanes sier til Vårt Land at de blant annet gjør det: «for å synliggjøre at vi ikke