Foto: Acy Ian Malimban fra Unsplash
Foto: Acy Ian Malimban fra Unsplash

Uke 6 i skoler og barnehager

I forrige uke, uke 6, hadde de fleste barnehager og skoler spesiell fokus på undervisning om kjønn og seksualitet. Sannsynligvis har de fleste foreldre tillit til at dette gjøres på en forsvarlig og god måte, tilpasset barnets alder.

Men jeg tenker det er viktig at foreldre setter seg inn i hva deres barn lærer; både hvilke opplegg som brukes, hvem som står for undervisningen og, ikke minst, hva som står i lærebøkene når det gjelder kjønn og seksualitet.

Nye lærebøker har innhold som er basert på Skeiv teori og som bygger på en totalt ny virkelighetsforståelse hvor normkritikk er sentralt og hvor objektive og biologiske sannheter om kjønn er satt til side. I tillegg bruker de fleste barnehager og skoler undervisningsmateriell som er laget av Foreningen Fri og «Sex og samfunn».

Rosa kompetanse er utarbeidet av foreningen Fri. Følgende er utdrag fra lærerveiledningen for 5.-7. trinn:

«Ha en kort innledning om kjønns- og seksualitetsmangfold. Oppmuntre elevene til at når de skal svare på spørsmål, kan de skrive «de fleste jenter …»/ «de fleste gutter …» for å unngå at elevene fremstiller svarene som at alle gutter for eksempel har penis.

Bevisstgjør elevene på at kropp og kjønn er to forskjellige ting. Fortell gjerne elevene at ikke alle er jenter eller gutter, og at setningen ««Gutter, jenter og andre kjønn» gjerne kan brukes.»

Eksempler på spørsmål til samtale i klassen:

• Har alle gutter penis? (Her er korrekt svar: nei)

• Har alle jenter klitoris? (Her er korrekt svar: nei)

• Kjenner alle seg som gutter eller jenter? (Korrekt svar: nei)

Dette strider mot biologiske realiteter, og etter mitt skjønn bryter det med opplæringslovens $1,1 som sier at undervisningen skal fremme vitenskapelig tenkemåte. Jeg tror dette skaper forvirring og usikkerhet hos barn og unge og kan få alvorlige konsekvenser.

Vi vet det har vært en eksplosiv økning i antall tenåringsjenter som vil skifte kjønn de siste årene. Det er svært sannsynlig at dette har sammenheng med stort fokus på dette, både i politikken, i populærkultur, i media, på sosiale medier, og nå også mer og mer i skole og barnehager.

Det er svært alvorlig hvis dette bidrar til at flere starter behandling med pubertetsblokkere, kjønnshormoner og deretter eventuell kirurgi hvor friske kroppsdeler fjernes. Vi vet at dette er behandling med til dels irreversible og alvorlige virkninger og bivirkninger, og som gjør de til pasienter for resten av livet.

Ja, barn og unge med kjønnsinkongruens må møtes på en god måte. Dette er et stort og viktig tema som jeg ikke skal gå mer inn på her.

Poenget mitt i denne omgang er at vi med denne typen undervisning og det ekstreme fokuset som er på disse temaene, trolig bidrar til å skape i stedet for å løse problemer hos barn og unge i sårbare faser.

Det har heldigvis blitt noe mer fokus på dette i senere tid, også fra uventet hold. Flere transpersoner står frem og advarer mot en farlig utvikling, som for eksempel danske Marcus som ble intervjuet i Dagen 04.02.23.

Det er også flere og flere «angrere» som står frem, spesielt i land hvor utviklingen har kommet lengre enn hos oss, og hvor myndighetene nå har snudd (for eksempel Finland, Sverige og Storbrittania).

Det er interessant at NRK setter et kritisk søkelys på den norske tilnærmingen til dette i episoden «Trans» på NRK Folkeopplysningen. Dette bør få norske myndigheter til å tenke seg om.

Det er også et stort fokus på seksualitet. En ressursguide for undervisning på ungdomstrinnet, utarbeidet av Sex og samfunn, brukes i mange ungdomsskoler, og denne er etter min vurdering svært radikal.

Seksualiteten settes i liten grad inn i rammer, bortsett fra at all sex må være frivillig. «Har du lyst, har du lov», «du bestemmer», «du velger».

Det er fokus på utprøving, lyst og nytelse, og teknikker beskrives i detaljer. Man må «øve» for å bli gode på sex.

Seksualitetsundervisning skal ha stor plass, det skal inn i nesten alle fag, og det skal til og med inn i barnehagen. Dette er en seksualisering av barndommen som jeg tror er svært uheldig.

Jeg tror også at manglende rammer skaper utrygge barn. Barn og unge i dag må finne sine egne rammer, sin egen moral, sitt eget meningsinnhold og ikke minst egen identitet – alt er relativt og alt flyter.

Jeg tror at mange også kan kjenne på press på å få seksuelle erfaringer, i tillegg til krav og press på å lykkes og til å prestere på mange andre områder, som for eksempel kropp, utseende og skole.

Jeg er dypt bekymret for den oppvoksende generasjonen. Men det er dessverre krevende å snakke om disse tingene. Jeg vet at jeg kan bli beskyldt for å være transfobisk, hatefull og så videre.

Omdefinering av ord, det å kneble offentlig samtale ved å kalle andres meninger for intoleranse eller hatspråk, samt den nye kanselleringskulturen, er dessverre også blitt en del av vår nye virkelighet.

Likevel tror jeg det er helt nødvendig å ta sjansen. Det er viktig at flere tør å sette ord på de tankene som jeg er overbevist om at mange har innerst inne.

Hensikten med dette innlegget er først og fremst å bevisstgjøre foreldre på at det er nødvendig å sette seg inn i hva deres barn lærer og hører om disse temaene, ta det opp med barnet og eventuelt ta det opp med barnehage og skole.

Nettsiden foreldrenettverket.no gir mye informasjon og mange tips til hvordan man kan forholde seg. Men jeg ønsker også å oppfordre alle som reagerer på denne nye virkelighetsforståelsen til å være frimodige med sine synspunkter.

Å fremme andre synspunkter på disse temaene er ikke basert på intoleranse og hat, som noen later til å tro, men tvert imot basert på hva vi tror er til det beste både for enkeltmennesker og for samfunnet vårt.

Dette er for viktige tema til at de ikke skal bli diskutert. Hvis samtalene knebles, trues vårt demokrati.

 

Tone-Lise Frantzen

Dele
Facebook
Twitter
Pinterest
LinkedIn
Relaterte saker
Foto: Bernd Klutsch fra Unsplash

Kunnskapsgrunnlaget bak kjønnsinkongruens

  Kommuneoverlegene i Hammerfest, Sonni Schumacher og Aud Marie Tandberg, redegjør i en artikkel i Hammerfestingen for de norske begrepene kjønn og kjønnsidentitet samt vitenskapelig

Foto: Tasos Mansour fra Unsplash

Når kloder kolliderer

Kjønnsrevolusjonen har gått føre seg lenge. I 1930 vart den danske kunstnaren Einar Wegener kjend for ikkje vellukka kirurgiske inngrep for å endre kjønn frå

Foto: Acy Ian Malimban fra Unsplash

Uke 6 i skoler og barnehager

I forrige uke, uke 6, hadde de fleste barnehager og skoler spesiell fokus på undervisning om kjønn og seksualitet. Sannsynligvis har de fleste foreldre tillit