For å forsøke å fremstille kjønn som noe flytende og mangfoldig hos mennesker er det to avsporinger som går igjen. Den ene handler om at det finnes noen dyrearter som har begge reproduksjonssystemene, eller som kan endre kjønn i løpet av livsløpet. Selv om dette ikke er relevant for hvordan kjønn fungerer hos mennesker, fremstilles det gjerne slik. Den andre er å ta svært sjeldne medisinske diagnoser tilknyttet kjønnsutviklingen hos mennesker til inntekt for at kjønn ikke skulle være binært. Men medisinske diagnoser er ikke egne kjønn.
Nylig så vi eksempler på dette hos NRK og Aftenposten. Ingen av fremstillingene gir mening.
Populærkulturell biologi
At klovnefisken kan bytte kjønn, og at snegler har begge reproduksjonssystemene, er ikke noe nytt. Allikevel presenterer en zoolog det slik i en sak hos NRK. Hensikten kan umulig være ønsket om å drive biologisk opplysningsarbeid om kjønn.
I overskriften spør zoologen om du tror det bare finnes to kjønn i naturen, og forteller oss at her er seks dyr som bryter alle kjønnsregler, og som representerer et mangfold av kjønn. Hvilke kjønnsregler som brytes, er uklart, men ingen av dyrene i artikkelen representerer et mangfold av kjønn.
Alle dyrene er binære, også de med begge forplantningsorganene. Heller ikke Skjeggagamen har tre kjønnsvarianter å «velge» mellom, den ender også opp som hunn eller hann. For krokodiller er det heller ikke kromosomer som bestemmer kjønn, men temperatur – dette vet en zoolog. At flekkhyener utfordrer de tradisjonelle kjønnsrollene, er vel og bra, men de er fremdeles hunn og hann.
En lignende fremstilling ble også servert i «Nytt på nytt» 7. oktober. En av gjestene har en master i biologi og harselerer med Jenny Klinges binære kjønnsforståelse. Hun viser til at det nemlig er mange dyr som kan skifte kjønn. Men samtlige av dyrene hun viser til, er kjønnsbinære. Så hvorfor er det viktigere for denne biologen å latterliggjøre Klinge enn å forklare at kjønn faktisk er binært, og at for mennesker er det helt umulig å bytte kjønn, selv om det finnes fisk som kan det?
Jeg kan ta feil, men antar at det rett og slett blir for ukult å komme med en realitetsorientering. Faglig integritet koster for mye, det er viktigere å være en av de hippe på NRK.
Medisinske diagnoser er ikke egne kjønn
Aftenposten ser ikke ut til å forstå forskjellen på sjeldne medisinske diagnoser og kjønnsroller når de er med på å fremstille kjønn som noe barn kan velge. I dokumentaren «GirlsBoysMix» treffer vi ni år gamle Wen, som har en intersex-diagnose, og som liker å leke med både jenteleker og gutteleker. Men er intersex et slags intetkjønn?
Innen medisinsk behandling brukes betegnelsen DSD (Disorders of Sex Development), fordi betegnelsen intersex gir et feilaktig inntrykk av at mennesker med DSD ikke skulle ha et kjønn eller være en mellomting. Slik er det ikke. Under én av fem tusen blir født med en slik diagnose, og vedkommende hører til i en av de to reproduktive klassene.
Det er heller ikke slik at det bare er barn med DSD-diagnoser som gjerne leker med både «gutteleker» og «jenteleker», de fleste har det nok ikke. Hva slags leker et barn velger å leke med, bestemmer ikke barnets kjønn.
Kjønnsroller er ikke kjønnsbestemmende
Alle mennesker er hann eller hunn, og dette er ikke påtvunget av andre. Å påstå det er like meningsløst som å hevde at vi er påtvunget artstilhørigheten. Artstilhørighet og kjønn er noen av flere genetisk bestemte materielle spesifikasjoner for et individ.
Forventninger knyttet til oppførsel avhengig av kjønn er noe annet, og kjønnsroller og stereotypier bør utfordres. Men det betyr ikke at kjønnsinndelingen er absurd, slik det står i Aftenpostens overskrift. Hva som er vitsen med at fire år gamle jenter skal ha gensere som det står «Lille prinsesse» på, mens det står «Skikkelig tøffing» på tilsvarende gutte-gensere er vi mange som stusser på. Men i en del situasjoner er det fornuftig å ta hensyn til at kjønn er binært, som for eksempel innen idrett, for offentlige garderober, i fengsel, hos legen, eller hvis du vil lage barn.
En spekulativ fremstilling
Hensikten med referansene til fisk som kan bytte kjønn og tvekjønnede snegler har vært å ta dette til inntekt for en usammenhengende forståelse av kjønn som noe flytende og mangfoldig – også for mennesker. Men klovnefiskens kjønnsskifte har ingen relevans for mennesker. Når zoologer og biologer, bevisst eller ubevisst, later som at dette har noe med kjønn hos mennesker å gjøre, mister de ikke bare sin faglige troverdighet, men de er også med på å fortelle barn og unge som sliter med forståelsen av seg selv og sitt kjønn at dette kan endres.
Aftenposten blander begreper og fremstiller kjønn, kjønnsstereotypier og medisinske diagnoser som ett og samme fenomen. Dette gir dessverre ikke inntrykk av at de forsøker å sette søkelys på barn med DSD-diagnoser og deres utfordringer. Det er ikke noen sammenheng mellom DSD-diagnoser og å definere seg som trans, og det blir derfor spekulativt når Aftenposten tilsynelatende forsøker å ta svært sjeldne medisinske diagnoser til inntekt for legitimeringen av en slags transideologisk forståelse av kjønn.
Denne usammenhengende og selvmotsigende forklaringen på kjønn har blitt benyttet for å forsvare eksperimentell og irreversibel medisinsk behandling av barn og unge. Gitt at de fremste institusjonene i Europa (Tavistock og Karolinska) nå i all hovedsak slutter med medisinering og operasjoner på barn og unge fordi behandlingen har forårsaket mer skade enn nytte, bør de som fremmer denne kjønnsforståelsen spørre seg selv om hvor fornuftig dette er.
Kjønnsfremstillingen Aftenposten og NRK tar del i har ikke bare vært med på å legitimere medisineringen, men har også presset den fram. Barn kan velge leker, men de kan ikke velge kjønn.
Peter Risholm
