Psykolog Marit Bruset frykter britiske tilstander

Foto: Alexander Pemberton fra Unsplash
Foto: Alexander Pemberton fra Unsplash

Avisen Norge idag møtte psykolog Marit Bruset og intervjuet henne angående den nye planlagte organiseringen av personer som lider av kjønnsdysfori.
Psykolog Marit Bruset frykter feilbehandling av barn og unge dersom man organiserer disse i tråd med «bekreftingsmodellen», slik det nå er blitt avdekket i England.

Forrige uke var en rekke representanter fra helsefeltet samlet til seminar på Gardermoen i sammenheng med etableringen av de planlagte regionale sentrene i Norge. Sentre, som skal tilby lavterskeltilbud for barn, unge og voksne som opplever at man har en annen kjønnsidentitet enn det biologiske kjønnet, altså kjønnsinkongruens.

– Min bekymring er at disse sentrene skal tilby behandling etter den såkalte «bekreftingsmodellen». Da er det barn og unge sin egen opplevelse og selvdefinering som avgjør. Den unge blir selv sittende med ansvaret, uten at man som voksen går inn og hjelper til med å finne ut av kompleksiteten i dette. Det mener vi er en stor risiko, for mange kan bli satt på medisinsk behandling på grunn av forhastede beslutninger, sier Marit Bruset. Hun er spesialist i klinisk psykologi i Ålesund, samt veileder for psykologer i spesialisering i Barne- og ungdomspsykologi. Bruset er også faglig støtteperson i GENID Norge som er et nettverk av foreldre og nære pårørende knyttet til personer med kjønnsdysfori.

Britisk skandale-klinikk

I slutten av juli meldte flere britiske medier at Storbritanias eneste behandlingsklinikk for mindreårige, Tavistock i London, måtte stenge ned. Dette som resultat av at helsemyndighetene hadde mottatt en alarmerende rapport om behandlingstiltakene for mindreårige. I rapporten ble det varslet at bruk av pubertetsblokkere kan ha midlertidige eller varige begrensninger for hjerneutviklingen. Tavistock har siden 1989 behandlet 9000 barn med kjønnsinkongruens, der flere har vært helt nede i 10-årsalderen.

– Tavistock har vært et fyrtårn innenfor barne- og ungdomspsykiatrien. Helsemyndighetene mener nå at det har vært en ideologisk malpraksis ved disse klinikkene. Dette har vært omtalt i flere britiske medier, men i Norge er det blitt fortidd, sier Bruset.

– Klinikken har praktisert «bekreftingsmodellen» med utgangspunkt i pasienten sin opplevelse av egen kjønnsidentitet. De unge har blitt satt på pubertetsblokkere, uten grundig undersøkelse, og uten å ta hensyn til barnets psykiatriske historikk.

Saksøkes

Både BBC, The Times og flere andre medier meldte (11. aug.) at britiske helsemyndigheter kan få et massesøksmål fra 1000 barnefamilier som hevder at de ble forhastet til å ta livsendrende pubertetsblokkere.

– Jeg er redd for at de regionale sentrene, som nå skal etableres i Midt-, Vest- og Nord-Norge (ett er allerede etablert i Vestfold), skal bygges opp etter den samme «bekreftingsmodellen». Da tror jeg vi kan risikere den samme situasjon om noen år i Norge. Mange unge blir feilbehandlet, og vi vil få de første søksmålene i sammenheng med dette.

– Gjennom årene har flere modige fagfolk i England varslet sin bekymring, både for praksisen og for at klinikken har latt seg styre av «transgender rights groups». Kritikerne har blitt stemplet som «transfobiske». Først nå blir kritikerne tatt på alvor.

Definisjonsmakt

Bruset forteller at det er flere fagfolk som over tid har sett at sexologer har fått en stor «definisjonsmakt» av begrepene «kjønn» og «kjønnsidentitet», noe som har ført til store endringer i samfunnet, blant annet i skolen og lovverket. Et eksempel er rapporten «Rett til Rett kjønn- Helse for alle kjønn» » (2015), som var grunnlaget for «Lov om endring av juridisk kjønn» som ble vedtatt i Stortinget i 2016.

– Sexologer var sentrale i gruppa som stod bak rapporten, men fagpersoner med erfaring fra barnefeltet og utviklingspsykologi har vært underrepresentert, om de i det hele tatt har fått være med. Den rapporten la, ikke minst, grunnlag for de nasjonale retningslinjene for behandling av kjønnsinkongruens som ble vedtatt i 2020.

– Aktivister i og utenfor fagmiljøet, spesielt sexologi, har gitt kjønnsidentitet betydningen «den du egentlig er» som et «sjelekjønn». Det blir også knytta opp mot menneskerettstenking for å gi det legitimitet.

– Ingen dekning

I dag mener enkelte sexologer og helsesykepleiere at barn ned i 2-årsalderen bør adresseres om kjønnsidentitet, noe Bruset er dypt uenig i.

– Vi vet ut fra etablert kunnskap i utviklingspsykologien, at barna gjennomgår ulike stadier når det gjelder utvikling av kjønnskonstans (forståelse av kjønn har en sammenheng med biologiske tegn).

– Barn fram til sju-årsalderen kan være usikre på kjønnet sitt. Det er ikke en medfødt forståelse av kjønn slik transideologien hevder. Der finnes ingen teori som forklarer utviklingen av transidentitet hos barn. Påstander som blir presentert, har man ingen dekning for i kunnskapen om utviklingspsykologi. Den er forenkla, fragmenter, politisert, overfladisk og er helt løsrevet fra enhver kompleks forståelse.

Forvirrende

– I skolen, og til og med i enkelte barnehager, blir barn oppfordret til å kjenne etter hva slags kjønn de føler seg som, og om den opplevelsen stemmer med den fysiske kroppen. I stedet for å bli presentert for denne type informasjon, trenger barn hjelp til å bli trygge i sine egne kropper. En slik splitting mellom kroppen og den indre opplevelsen, kan virke både forvirrende og forstyrrende på den nødvendige kategoriseringsprosessen, som barnet gjennomgår i utvikling av kjønnskonstans, særlig hos sårbare barn.

Psykologiske forhold

I 2020 ble de norske reglene for behandling med kjønnsbekreftende hormoner og pubertetsblokkere oppdatert. Fra da er det ikke lenger et krav om en psykiatrisk utredning før oppstart av behandling for barn og unge. Alle over 16 år skal kunne få hormoner uten samtykke fra foreldre.

– Jeg mener at komplekse årsakssammenhenger blir tilslørt i forhold til økningen av forekomsten av unge med kjønnsdysfori. Vi vet at hovedmajoriteten av de som er usikre på kjønnet sitt, har psykiske utfordringer allerede. Da er det viktig å få klarlagt – hva kommer først? Det er flere som viser til sosial smitteteori og mener den økte forekomsten henger sammen med påvirkning fra Internet, jevnaldrende og undervisning i skole og barnehage. Man vet også at det er en stor andel som etter hvert står frem og angrer på «kjønnsbekreftende behandling». En grundig psykologisk utredning bør derfor helt klart ligge til grunn før man går til det drastiske steget å tilby medisinsk behandling.

Alvorlige følger

– Hvilke konsekvenser kan oppstå dersom man gjennomgår behandling?

– Barn som går gjennom behandling med pubertetsblokkere, kjønnskontrære hormoner og eventuell kirurgi må vite at de blir gjort sterile. Inngrepet kan også gå ut over seksualfunksjonen, det er risiko for benskjørhet, man er bekymra for blodpropp og noen hevder det kan ha konsekvenser for hjerneutviklingen. Dette er alvorlige konsekvenser som vi er nødt til å ta på høyeste alvor.

Konverteringsterapi

Den 10. oktober er høringsfristen for forslaget om «Lov mot konverteringsterapi», en lov Bruset mener man har all grunn til å frykte.

– Hvis regjeringen ved Trettebergstuen får gjennomslag for dette forslaget, vil man risikere at foreldre til barn med kjønnsdysfori, får innsnevret mulighetene til å samtale med barnet sitt om dette. De blir hindret i å hjelpe dem til å finne seg til rette i sitt biologiske kjønn. Foreldrene kan risikere å bli tiltalt og straffet for inntil seks år. Det viser at Staten er villig til å gå langt ut over mandatet de har fått, der de blander seg inn i hva foreldre har gitt veiledning om. Dette er svært alvorlig!

Norge idag

Dele
E-post
Facebook
Twitter
LinkedIn
Bli med i diskusjonen
Flere

Aktuelle nyheter

Foto: Samantha Gades fra Unsplash

Pride-uke i norsk ishockey

Denne uka er det Pride-uke i norsk ishockey, og det blir også markert i NRKs Supernytt. Supernytt er et program det er vanlig for norske