Normenes betydning: Webinar ved Universelt Fredsforbund

Foto: Simon Abrams fra Unsplash
Foto: Simon Abrams fra Unsplash
REFERAT fra et webinar som ble arrangert  i forbindelse med FNs familiedag ved Universelt Fredsforbund
Marit Johanne Bruset, Kjell Skartveit og Truls Olufsen-Mehus holdt innlegg om ideologi, normer og barneperspektivet.
I en tid der normkritikk er på moten er det relevant og på sin plass å snakke om “Normenes betydning”. Noen alternative perspektiver ble presentert på webinaret på familiedagsprogrammet 27.mai 2021.
Tradisjonelle normer for familie og samliv blir idag utfordret av bioteknologi, ideologi og politikk. Hva innebærer det? Hvordan møter vi disse utfordringene? Hvordan tar vi vare på velprøvde normer, samtidig som vi er åpne for fornyelse? Fire talere bidro med interessante perspektiver.
Truls Olufsen MehusLokalpolitiker og leder for Troms og Finnmark Krf Truls Olufsen-Mehus fra Hammerfest snakket om kjønnsideologien eller «skeiv ideologi» som han kalte den og han karakteriserte den som en politisk religion.
Mehus omtalte den som en totalitær politisk ideologi, med sterke elementer fra religion. Han trakk frem noen karaktertrekk ved ideologien som bl.a sterk bejubling eller dyrkelse av idoler som står frem som skeive. Han pekte også bruken av symboler og ritualer slik som flagg og parader.
Han viste også til målet om å få alle med, at ideologien skal være i sentrum i livet for både individer og samfunn, ved å komme inn i forvaltningen, endre lover, påvirke undervisningen mm. Så viste han til det mytiske aspektet ved at man prøver å tilpasse natur og historie og, til og med, Bibelen i en kjønnsideologisk kontekst.
Og tilslutt påpekte han at ideologiens ideer forsøkes løftet opp til absolutte verdier, der det til slutt vil være null toleranse for diskriminering.
Kjell SkartveitAndre taler var Kjell Skartveit, forfatter av boken «Normløst – hvordan radikal kjønnsteori erobret Norge». Skartveit snakket om hvorfor normer har blitt et problem. Hva ligger bak denne trenden?
Normkritikk har blitt et tema som på kort tid har kommet inn vår politikk og forvaltning. I NOU 2019-19 er uttrykket «normkritikk» omtalt 147 ganger og da alltid positivt.
Hvorfor er normer blitt et problem, spør Skartveit? Han henviser til de såkalte Yogakarta-prinsippene som nå fra 2013 er bekreftet av diskrimineringslovgivningen.
Disse prinsippene slår fast at alle former for seksuell orientering, kjønnsuttrykk eller kjønnsidentitet er likeverdige, det finnes ingen standard norm. Og å antyde dette sees på som diskriminering.
Prinsippene har to hovedmål: seksuell orientering og identitet er flytende, og staten skal ha oppgaven å fjerne ideen om moralsk overlegenhet.
Skartveit kommenterte også regnbueflagget som mange forstår som et symbol på mangfold. Han spør hva dette mangfoldet innebærer og svarer at det er «normløshet». Regnbueflagget representerer altså «normløshet».
Tilslutt snakket Skartveit om postmodernismen som også fremmer idealet om at det ikke finnes noen entydig sannhet. Han siterer den romerske senatoren Cicero som i sin tid hevdet at dannelsens formål var å frigjøre seg fra «nåtidstyranniet», mens dagens postmodernisme derimot dyrker nåtiden og forkaster fortiden, fordi den representerer normene.
Psychologist Marit Bruset Kveldens tredje taler var psykolog Marit Johanne Bruset fra Ålesund. Bruset har gjennom sin snart 40 årige praksis vært engasjert i barns erfaringer i møte med den nye ideologien og dens praksis.
Vi får ofte høre at vi lever i barnets århundre, sier hun. Men etter hennes erfaring er det en illusjon. Det er helt andre interessert som kommer først. I sitt arbeid med fosterbarn, adoptivbarn og som sakkyndig i barnefordelingssaker har hun sett hvor viktig det genetiske båndet er for barns identitet og utvikling, og hvordan dette i mange tilfeller oversees.
For en generasjon siden var det strenge restriksjoner knyttet til kunstig befruktning av barnløse par. Nå er trenden motsatt, mange interessegrupper presser på. Nylig ble eggdonasjon vedtatt, med bestemmelsen om absolutt anonymitet. I forslaget til ny barnelov antydes det at man vil å ta bort begrepene mor og far, foreldrebegrepet blir også problematisert.
Bruset er også engasjert i foreningen GENID for foreldre med barn som er i prosessen med kjønnsskifte. Hun sier i tilfellene i denne gruppen er det en stor grad av samsykelighet, over 80% , der vedkommende sliter med andre diagnoser. I mange tilfeller har vedkommende ikke vist tegn på dysfori, men ideen har kommet plutselig.
At man fra mange hold, inkludert fra NRK Super, får høre at man kan skifte kjønn mener Bruset er et overgrep. I Sverige hvor denne behandlingen i en periode økte dramatisk, blir den nå (av lege Sven Román) omtalt som en medisinsk skandale og Karolinska Sjukhus har fra 1. april i år endret sin praksis, mens i Norge er det et lavterskeltilbud med stor risiko for feilbehandling. Det bør det være mer fokus på, sa Bruset.
UPF secr.gen. Steinar MurudSteinar Murud, leder i Universelt fredsforbund, snakket tilslutt om samlivserfaringer fra ulike kulturer. Murud tok spesielt utgangspunkt i studiene til den britiske antropologen Joseph Daniel Unwin som på 1930 tallet studerte over 80 kulturer, 6 kjente siviliasasjoner over 5.000 år.
En interessant faktor var Unwins utgangspunkt. Han var inspirert av Sigmund Freud som hadde påpekt at mange psykiske problemer kunne spores tilbake til fortrengt seksualitet.
Unwin kom imidlertid frem til motsatt konklusjon. Hans hoved konklusjon var at etter at en nasjon eller kultur utvikler seg og blir velstående så blir den også i økende grad mer liberal med tanke på seksuell moral og seksuelle relasjoner, og resultatet er at samfunnet mister sitt samhold, drivkraft og formål. Det er jo en diametralt motsatt konklusjon enn hans utgangspunkt
I sin tale «Sexual Regulations and Cultural Behaviour» påpeker han igjen det han kom fram til gjennom sine studier på tvers av kulturer. Han sier:
«…. ifølge våre kilder er det ingen tilfeller der samfunn med absolutt monogami ikke har lykkes i å vise stor kulturell energi. Jeg kjenner ikke til noen kulturer med stor kulturell energi som ikke har praktisert absolutt monogami».
Unwins konklusjon står i sterk kontrast til dagens trend. Om noen kunne bidra med et relevant og alternativt perspektiv i dagens samfunn så er det Unwin, avsluttet Murud

Video:

Dele
E-post
Facebook
Twitter
LinkedIn
Bli med i diskusjonen
Flere

Aktuelle nyheter