Kirkens kurs om kjønn og seksualitet, ensidig propaganda for radikal kjønnsteori

Foto: Isi Parente fra Unsplash
Foto: Isi Parente fra Unsplash

 Jeg er ikke imot et opplysende kurs, men at det kun skal være LHBT-personers fremstilling stiller jeg spørsmål ved, sier Evy Anita Nedrum til Dagen.

Hun er ansatt i Hadsel kirkelige fellesråd i Stokmarknes som betjener seks kirker i Vesterålen.

LHBT-kurset hun deltok på var i regi av Vesterålen prosti. Det er Kirkerådet som har vedtatt at alle ansatte skal gjennomgå slike kurs.

– Reagerte kraftig

Nedrum har jobbet som diakoniarbeider i åtte år og har blitt tilbudt mange kurs i årenes løp, men sier til Dagen at hun aldri tidligere har erfart at kursene har vært obligatoriske.

– Det reagerte jeg kraftig på, sier hun.

LHBT-utvalg

I 2018 vedtok Kirkerådet i Den norske kirke å opprette et LHBT-utvalg. Samtidig besluttet de å gjennomføre en arbeidslivsundersøkelse for å belyse situasjonen for ansatte med LHBT-identitet.

I forbindelse med presentasjonen av arbeidsmiljøundersøkelsen «Å være en sak» i slutten av oktober 2020, sa kirkerådsleder Kristin Gunleiksrud Raaum at det var kjent at det kunne vært tøft å være tilsatt med LHBT+-identitet i kirken:

– Det er kommet bekymringsmeldinger i mange år. Om diskriminering, slitenhet, uro og trakassering, sa hun.

Fafo/KIFO utførte en undersøkelse for Kirkerådet for å kartlegge LHBT-personers arbeidsforhold i Den norske kirke.

Formålet med studien var å belyse hvordan og i hvilken grad ansatte i Den norske kirke med LHBT-identitet utsettes for spesielle belastninger og utfordringer i utøvelsen av sitt yrke.

Undersøkelsen «Å være en sak» viste at ansatte med LHBT-identitet generelt har en positiv hverdag, der de trives og opplever støtte og tilhørighet på arbeidsplassen.

En av fem LHBT-respondenter melder imidlertid om at de har opplevd diskriminering. Den hyppigste form for diskriminering er å bli mobbet/trakassert av brukere/kirkegjengere. Det skjer dobbelt så ofte som av kolleger i kirken.

Kirkerådet vedtok å sende alle ansatte i Den norske kirke på obligatorisk kurs om tematikken. Kurset «Kirken skaper trygge rom» skal øke kompetansen om spørsmål knyttet til LHBT, kjønn og seksualitet.

Kursene har et tredelt mål: Å bidra til forståelse av å være LHBT-person i Den norske kirke, skape bedre arbeidsmiljø for alle ansatte, og at kirken skal bli best mulig utrustet til å møte de som ønsker kirkens tjenester på en god måte.

 

Pilotprosjekt

I høst ble det arrangert pilotprosjekter i Sør-Hålogaland og Oslo. Prost Kristine Sandmæl, som er gift med en kvinne, brukte illustrasjoner fra eget og andre LHBT-ere sitt liv som eksempler på temaene som til enhver tid var oppe.

På kurset ble deltagerne opplært i hvordan de skulle møte innringere på en imøtekommende måte, forteller Nedrum til Dagen.

– Dersom en kvinne ringte inn for å melde fra om vigsel, skulle vi spørre «Hvem er den heldige», eller «Hvem skal du vies til», ikke «Hva heter brudgommen».

Diakoniarbeideren opplever at det er tabubelagt ikke å være enig med det som blir undervist og sier at det var vanskelig å stille spørsmål.

– Jeg opplevde det problematisk at kurset er ensidig.

Spørrende om behov

Til Dagen sier Nedrum at hun er generelt spørrende til behovet for kurset på grunn av konklusjonene i undersøkelsen.

– Det kom ikke frem at de hadde møtt noe særlig utrygghet i staben. Det var mer i menigheten generelt.

Oppleves som propaganda

Nedrum får støtte fra Sverre Elgvin Lied, leder for Frimodig Kirke som er et nettverk «som vil gi støtte, veiledning og frimodighet til ansatte og frivillige medarbeidere som vil stå fast på kirkens klassiske tro».

Lied jobber selv som prest og regner med at kurset også kommer til hans prosti.

Han forteller at han har fått tilbakemelding fra enkelte som opplevde kurset som ensidig propaganda. Det gjør at han reagerer kraftig på at det skal være obligatorisk for alle ansatte.

– Dette er en av flere ting som viser at de som står for tradisjonell kristen teologi har et stadig trangere rom i Den norske kirke, sier han.

– Nyttig og oppklarende

Trine Amundsen, menighetspedagog i Sortland sokn, deltok også på LHBT-kurset i høst. Hun omtaler det som et «informasjonsmøte» og sier prost Sandmæl underviste på en ryddig måte om begrepene under LHBT+-paraplyen.

– Jeg tenker at det var nyttig og oppklarende for oss som ikke er så inne i det.

– Trenger kompetanse

Amundsen opplever at hun trenger kompetanse om hva det betyr å være bifil, lesbisk eller transperson for å møte folk på en god og respektfull måte.

– Vi jobber i en kirke som definerer seg som en åpen og inkluderende folkekirke der vi vet at vi har både kolleger og folk i menighetene som er LHBT-personer.

Nyttig i møte med ungdom

Som menighetspedagog ser hun kurset som nyttig lærdom, spesielt i møte med konfirmanter og andre ungdommer.

At kurset er obligatorisk, reagerer hun ikke negativt på:

– Kanskje er det det som må til for at folk skal prioritere det.

– Må rekruttere kursholdere

Kristine Sandmæl leder LHBT-utvalget som skal fungere ut 2023. Hun har holdt kurs i fire prostier og ett på bispedømmekontorets administrasjon.

Sandmæl forteller at evalueringen er avsluttet og at tanken er at det skal holdes kurs i resten av bispedømmene.

– Vi må også begynne prosessen med å rekruttere kursholdere, sier hun.

– Arbeidsmiljøutfordring

At kursene er obligatoriske er ment til å avhjelpe en konkret arbeidsmiljøutfordring som ble avdekket i arbeidsmiljøundersøkelsen, forklarer kursholderen.

– Det er best løst ved informasjon og innsikt om hvordan arbeidsdagen er for LHBT-ansatte i kirken.

– Tokjønnsmodellen fungerer

Sandmæl forteller at da begrepene om kjønn var tema på kurset, fortalte hun at hun befinner seg innenfor bokstaven L (lesbisk) og er en såkalt cis-kvinne. Det siste betyr at hun identifiserer seg med sitt biologiske kjønn.

– Jeg har ikke et flytende kjønn, sier hun.

Begrepet ikke-binær brukes oftest om personer som ikke opplever seg selv verken som kvinne eller mann. Der er ikke Sandmæl:

– Jeg er binær: For meg fungerer tokjønnsmodellen, sier hun.

– Ikke alle har møtt

– Har dere fått reaksjoner på at kurset er obligatorisk?

– Ikke direkte her, men det er mulig at prostene har det, men ikke alle har møtt. Folk er ikke nødvendigvis tilgjengelige når kursene holdes.

– Hva skjer da?

– Det er opp til den enkelte arbeidsgiver hvordan de ønsker å ivareta det hensynet.

– Ikke skummelt

Sandmæl presiserer at det ikke er et kurs som skal endre noens syn i spørsmål om kjønn og seksualitet.

– Det er ikke skummelt. Det skal løse en arbeidsmiljøutfordring som er konkret og dokumentert i undersøkelsen, og da har arbeidsgiver plikt til å ta tak i utfordringene.

Fornøyd

Ifølge Sandmæl er folk generelt fornøyd med kursene, men ønsker mer tid for spørsmål og samtale om hverdagen i norske menigheter.

– Vi har fått tilbakemelding på at noen opplever kurset som ensidig propaganda all den tid det er LHBT-ere som selv holder kursene. Hva tenker du om det?

– Jeg tenker at kanskje LHBT-personer er de som er best utrustet til å si noe om arbeidshverdagen sin, og at det er bedre at folk snakker om egne opplevelser enn at en skal ha kurs om en gruppe. Det gjelder uansett hvilken gruppe en snakker om.

To syn

Sandmæl viser til at det også finnes LHBT-personer som søker kirkens tjeneste og legger til at kunnskap og kjennskap skaper forståelse og respekt.

– Alle har rett på et godt arbeidsmiljø, sier hun.

De to synene på kirkelig vigsel ligger til grunn, presiserer prosten.

– Ingen prøver å rokke ved det.

 

Dagen

Dele
E-post
Facebook
Twitter
LinkedIn
Bli med i diskusjonen
Flere

Aktuelle nyheter

Neon korss

Til Helhet svarer Simon Stisen

Simon Stisen (32) er tidligere pastor, nå lærer på Høvik skole og kjæreste med stortingsrepresentant og høyretopp Henrik Asheim (39). I et innelgg i Vårt