– Vi har lite kunnskap om hvordan det er å være skeiv og religiøs i en norsk kontekst, sier seniorforsker Fredrik Langeland i en nettartikkel publisert av Nordlandsforskning.
For ett år siden fikk forskningsinstituttet oppdraget fra Bufdir om å kartlegge konverteringsterapi i Norge. Nå er arbeidet godt i gang.
Forskerne har gjennomført dybdeintervju med flere personer som har blitt utsatt for konverteringsterapi. I tillegg gjennomfører prosjektgruppa en spørreundersøkelse, der de så langt har fått inn 250 respondenter.
Men det er plass til flere, sier Fredrik Langeland til Vårt Land.
Prosjektet har navnet «Erfaringer med konverteringsterapi blant skeive». Samtidig har det et bredere omfang enn bare konverteringsterapi, sier Langeland.
– Vi er også ute etter ulike typer erfaringer. Det vil dessuten være mulig å gi lengre svar, hvis man føler at spørsmålene våre ikke treffer helt, sier han i nettartikkelen til Nordlandsforskning.
Påvirker ikke lovforslag
Sommeren 2023 kommer rapporten fra Nordlandsforskning. Vårt Land har tidligere omtalt at rapporten ikke påvirker arbeidet med et lovforslag mot konverteringsterapi.
Kulturminister Anette Trettebergstuen (Ap) la i juni fram lovforslag om forbud mot konverteringsterapi. Over 2.000 høringssvar kom inn, viser en opptelling Vårt Land har gjort.
Kultur- og likestillingsdepartementet definerer konverteringsterapi som det å «anvende metoder med formål om å få en annen til å endre, fornekte eller undertrykke sin seksuelle orientering eller kjønnsidentitet, som er klart egnet til å påføre vedkommende psykisk skade».
Lovforslaget har fått bred støtte fra Den norske kirke, samtidig som Riksadvokaten og Advokatforeningen uttrykker skepsis.