Ingrid Rosendorf Joys fra Samarbeidsrådet for tros- og livsynssamfunn skal styrke aksepten for «skeive» i religiøse samfunn

Papir
Foto: Mari Helin fra Unsplash

Fredag 17. februar la regjeringen fram en handlingsplan for kjønns- og seksualitetsmangfold som omfatter elleve departementer.

Såkalte skeive med minoritetsbakgrunn og skeive i religiøse samfunn er en prioritert gruppe i planen, skriver Klassekampen.

Ingrid Rosendorf Joys, generalsekretær for Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn (STL), har fått i hovedoppgave å jobbe med dette.

Planen ble fremskyndet etter skytingen i Oslo 25. juni, hvor angrepet var rettet mot et samlingssted for skeive under Pride-feiringen, og utført av islamister.

– Skytingen satte dette behovet i en grov og grell kontekst, sier Joys.

Noe av det STL får støtte til fra staten, er å fortsette dialogen mellom trossamfunn og skeive organisasjoner.

– Vi har laget et prosjekt som er en strukturert dialog som skal gå i 2023 der 8 religiøse ledere, 8 fra skeive religiøse miljø og skeive miljøer deltar, sier Joys.

 

De religiøse lederne kommer fra Den norske kirke, Den katolske kirke, Pinsebevegelsen, Den ortodokse kirke, Muslimsk Dialognettverk og representanter fra det jødiske og buddhistiske samfunn i Norge.

Fra det skeive miljøet stiller Foreningen fri, Skeivt kristent nettverk, Skeiv ungdom og Skeiv verden.

 

 

Under Pride i fjor mobiliserte konservative kristne familier en underskriftskampanje som ville bekjempe LHBT-ideologien i skoleverket.

Samtidig ga flere muslimske foreldre åpent til kjenne sin skepsis mot normaliseringen av Pride.

«Mange er skeptiske til at religionen skal «utvannes» og familieverdier skal gå tapt», skrev leder av Minotenk Linda Noor om muslimske foreldres engasjement i saken.

Arfan Bhatti og Zaniar Matapour, som sto for skytingen i juni hvor to ble drept og 21 såret, skal ha snakket sammen om hvordan homofil praksis sprer seg i Norge, og skal ha delt en «bekymring for at barn skulle lære om homofili i barnehagen», ifølge Klassekampen.

 Det vi gjør når vi legger til rette for dialog mellom religiøse samfunn og skeive miljøer er jo å få til en inkluderende samtale om et vanskelig tema. Det kan ikke være provoserende eller skummelt. Det er noe vi må gjøre som medmennesker, sier Joys.

Hun understreker at målsettingen ikke er at noen skal forandre religiøs oppfatning.

– Vi skal bli kjent og utforske det vi er enige om. Det enkleste man kan bli enige om, er at vi er imot vold. Det er ikke kontroversielt. Og så må man bygge videre stein på stein.

 

Dele
E-post
Facebook
Twitter
LinkedIn
Bli med i diskusjonen
Flere

Aktuelle nyheter