Den nasjonale forskningsetiske komité er kritiske til NLA Høgskolens verdidokument

Foto: NLA Høgskolen - logo
Foto: NLA Høgskolen - logo

Er verdidokumentet til NLA Høgskolen forenlig med anerkjente forskningsetiske normer og verdier?

Dette spørsmålet har NESH tatt stilling til etter at de høsten 2020 mottok en henvendelse fra to ansatte ved NLA Høgskolen som uttrykte bekymring for høyskolens ansvar for forskningsetikk. Det skriver Vårt Land.

Nå har NESH diskutert ferdig. Deres svar: Nei.

Det fremgår i deres offisielle uttalelse som de publiserte tirsdag formiddag.

NLA Høgskolen har blitt gitt anledning til å forsvare sine synspunkt og har i prosessen kommet med en rekke merknader til NESH.

Bakgrunn og bekymringene som ble sendt til NESH

Høsten 2020 oppstod det en debatt rundt denne formuleringen i NLA Høgskolens verdidokument:

«Ekteskapet mellom mann og kvinne er i den tradisjonen NLA står i forstått som bærende norm i samlivsetikken.»

Flere studenter ved høgskolen kalte det diskriminering, og på skolebygget i Oslo ble det hengt opp Pride-flagg som en protest.

Verdidokumentet inneholder dessuten en formulering som sier at det forventes at ansatte er lojale til verdidokumentet, noe som har fått kritikere til å stille spørsmål til om ens syn på samliv vil ha betydning i en tilsettingsprosess.

De to lærerne som på høsten tok opp saken med NESH, skal ifølge NESH har fremhevet at Høgskolens verdidokument og tilsettingsreglement «forfekter et tradisjonelt samlivssyn med rett til å forskjellsbehandle (diskriminere) seksuelle minoriteter».

Videre hevdet de at «disse dokumentene internt får en rekke konsekvenser som vi mener kommer i konflikt med forskningsetiske retningslinjer og forskningsetisk forsvarlighet».

 Grunnleggende vitenskapelige normer og verdier kan ikke underordnes et livssynsbasert verdigrunnlag, skriver NESH.

De mener at når NLA Høgskolen binder vitenskapelig ansatte til en livssynsbasert lojalitetsforpliktelse, så er dette uforenlig med anerkjente forskningsetiske normer og verdier, fordi de mener det begrenser den individuelle akademiske friheten.

I sin konklusjon skriver de også at «en institusjonell identitet som et livssynsbasert alternativ i høyskolesektoren ikke gir grunnlag for en alternativ forståelse av vitenskap eller forskningsetikk».

I sine oppsummerende ord, kommer de med klar tale:

– Alternativet er å ikke drive med forskning.

NESH uenige med NLAs merknader

NESH oversendte sin uttalelse til partene i slutten av februar. En snau uke senere, i starten av mars, kom NLA Høgskolen med «omfattende merknader».

Der skriver høgskolen at de bidrar til en økt akademisk frihet fordi de som høgskole bidrar til et institusjonelt mangfold:

«Nettopp på grunn av et verdigrunnlag som ikke alle deler, kan NLA bidra til en differensiert debatt der ulike synspunkter kommer til orde», skriver høgskolen.

Det argumentet kjøper ikke NESH.

– Snarere må det være rom for mangfold også internt ved de vitenskapelige institusjonene. Ved NLA Høgskolen kan dette rommet synes å være begrenset allerede i utgangspunktet, fordi folk som ikke deler høyskolens verdisyn blir diskriminert ved tilsettinger i vitenskapelige stillinger, står det i uttalelsen fra NESH.

I sine merknader viser NLA til forskningens universialismenorm, noe som NESH stiller seg uforstående til:

– Universalismenormen innebærer at vitenskapens normer og verdier ikke er lokale eller nasjonale, men går på tvers av fagområder og landegrenser. Kriteriene for vitenskap er ikke partikulære, men universelle. En vitenskapelig stilling skal derfor gå til den som er best kvalifisert. Å begrense vitenskapelige karrierer av andre grunner enn manglende vitenskapelige kvalifikasjoner, hindrer utviklingen av ny kunnskap, skriver NESH.

Ikke første instans som har diskutert verdidokumentet

I februar kom Lærerprofesjonens etikkråd (LER) med en offisiell uttalelse hvor de reiste en rekke bekymringer om NLAs praksis.

«LER er bekymret for om NLAs praktisering hindrer likeverd og anerkjennelse av seksuelle minoriteter», heter det i uttalelsen.

Videre er LER «bekymret for om søkernes kjønn eller samlivssyn vektlegges mer enn akademisk egenhet i tilsettingsprosesser».

Rådet har bedt Kunnskapsdepartementet undersøke om NLAs praktisering av lærerutdanning er forenlig med gjeldende lovverk. De har også bedt Barneombudet undersøke om deres praktisering er i strid med barnekonvensjonens artikkel 2 og 8, som handler om barns rett til vern mot diskriminering og til egen identitet.

Bakteppet for drøftingen i LER var henvendelser som rådet hadde fått fra NLA Høgskolens ansatte, studenter og samarbeidspartnere de siste månedene.

I januar ble det også kjent at Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT) skal føre tilsyn om revidering av NLA Høgskolen sin akkreditering.

NLA er ikke enige

NLA Høgskolens rektor, Sigbjørn Sødal, forteller til Vårt Land at NLA «selvsagt ikke» er enig i vurderingene fra NESH. Han minner om at NESH er et rent rådgivende organ.

«NESH kritiserer NLA blant annet for ikke å følge universalismenormen om at vitenskapelige kvalifikasjoner alene skal vektlegges ved ansettelser, vel vitende om at alle uh-institusjoner innskrenker denne normen på en rekke måter», skriver han i en sms til Vårt Land.

Sødal mener med andre ord at mye av NESH-kritikken derfor rammer alle universiteter og høgskoler.

«Komiteen uttaler ellers at den ikke befatter seg med juridiske argumenter. Likevel stiller komiteen spørsmål ved den juridiske begrunnelsen for NLAs tilsettingspraksis. Dette vil NLA få belyst juridisk i full bredde før vi kommenterer det», avslutter rektoren.

Dele
Share on email
E-post
Share on facebook
Facebook
Share on twitter
Twitter
Share on linkedin
LinkedIn
Bli med i diskusjonen
Flere

Aktuelle nyheter