Vanskelig å forsvare seg for NLA

Foto: NLA Høgskolen - logo
Foto: NLA Høgskolen - logo

Avisen Dagen skriver at høsten 2020 mottok Den nasjonale forskningsetiske komité for samfunnsvitenskap og humaniora (NESH) en henvendelse fra to ansatte ved NLA Høgskolen som var bekymret for høyskolens ansvar for forskningsetikk.

De to fremhevet blant annet at institusjonens verdidokument og tilsettingsreglement «forfekter et tradisjonelt samlivssyn med rett til å forskjellsbehandle (diskriminere) seksuelle minoriteter».

De hevdet videre at «dokumentene internt får en rekke konsekvenser som vi mener kommer i konflikt med forskningsetiske retningslinjer og forskningsetisk forsvarlighet».

«Begrenser akademisk frihet»

Dagen skriver at NESH er kritisk til at NLA Høgskolen i praksis begrenser den individuelle, akademiske friheten ved å binde vitenskapelig ansatte til en livssynsbasert lojalitetsforpliktelse som ikke er forenlig med anerkjente forskningsetiske normer og verdier.

Den faglig uavhengige komitéen, som selv velger hvilke saker den tar opp, er spørrende til den juridiske begrunnelsen som NLA Høyskolen har «både for å diskriminere ved tilsetting og for å begrense vitenskapelig ansattes akademiske frihet».

Konklusjonen NESH kom midt i mars:

«Et ideologisk og livssynsbasert verdigrunnlag kan ikke legge begrensninger på forskningens grunnleggende normer og verdier. Forskningsetikk gjelder for all forskning. Alternativet er ikke å drive med forskning».

Alle tre saker startet med noen bekymringsmeldinger fra enkelte NLA-ansatte, der det må ha vært rettet sterke beskyldninger mot NLA, skriver Sigbjørn Sødal i en e-post til Dagen. Han er rektor ved NLA Høgskolen.

Sødal presiserer overfor Dagen at NLA ikke har fått innsyn i selve bekymringsmeldingene og de presise beskyldningene.

– Det gjør det litt vanskelig å forsvare seg, sier han.

Sødal påpeker overfor Dagen at komitéen uttaler at den ikke befatter seg med juridiske argumenter, men stiller likevel spørsmål ved den juridiske begrunnelsen bak NLAs tilsettingspraksis.

– Det finner vi svært underlig, så vi ser behov for å få dette belyst juridisk før vi kommenterer kritikken fra NESH noe mer, skriver Sødal.

Han er uenig i vurderingene.

– NESH kritiserer NLA blant annet for ikke å følge universalismenormen om at vitenskapelige kvalifikasjoner alene skal vektlegges ved ansettelser, vel vitende om at alle universitets- og høyskoleinstitusjoner innskrenker denne normen på en rekke måter, skriver han.

Etiske råd bekymret

I februar fikk NLA Høgskolen også kritikk fra Lærerprofesjonens etiske råd (LER) for sitt verdidokument.

LER er bekymret for om praktiseringen ved høyskolen «strider mot lærerprofesjonens grunnleggende verdier og etiske ansvar», hindrer likeverd og anerkjennelse av seksuelle minoriteter, og bidrar til at søkernes kjønn eller samlivssyn vektlegges mer enn akademisk egnethet i tilsettingsprosesser.

I et leserinnlegg i Vårt Land i februar kommenterte Sødal:

«LER tok opp saken og gikk ut i media uten engang å informere NLA eller høre hva høgskolen mener om alt dette. Hvis bare noen av LERs alvorlige anklager skulle være riktige, burde NLA for lengst ha vært avskiltet.»

Frist på to år

NOKUT, Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen, skal i april legge frem resultat etter tilsyn som ble gjennomført ved NLA i februar. Det er første gang NOKUT gjennomfører revidering av en institusjonsakkreditering. Om beslutningen står det i et brev til NLA datert 9. desember i fjor:

«Bakgrunnen for igangsetting av revidering er at NOKUT over lengre tid har registrert ulike bekymringsmeldinger om NLAs praktisering av prinsippet om akademisk frihet, samt at tilgjengelig offentlig informasjon som evalueringer i Forskningsrådet og data fra Database for høyere utdanning indikerer lav og synkende FoU-produksjon.»

Dersom NOKUT ikke ser at krav til akkreditering er oppfylt, vil skolen få en frist på inntil to år for å iverksette tiltak slik at manglene kan rettes opp. Deretter blir det gjort ny sakkyndig vurdering.

Det er Kunnskapsdepartementet som fatter endelig vedtak om eventuelt å trekke tilbake akkrediteringen.

Uroen rundt NLA Høgskolen har ført til at enkelte skoler i Oslo har sagt opp praksissamarbeidet med NLAs lærerutdanning i Oslo.

Tillater forskjellsbehandling

Jan Erik Sundby, generalsekretær i Kristne Friskolers Forbund, presiserer overfor Dagen at verdidokumentet til NLA Høgskolen er viktig for å kunne ansette medarbeidere i samsvar med eierorganisasjonenes verdigrunnlag.

– Dette skjer innen rammene som norsk lov gir. Loven tillater forskjellsbehandling i noen sammenhenger.

Han poengterer at det er snakk om samlivsform, ikke forskjellsbehandling når det gjelder legning.

Sundby legger også vekt på at verdidokumentene gjelder for personalet ved skolen.

– Alle elever kan søke friskoler. Det er ingen sortering etter trosbakgrunn eller noe annet, og alle skal behandles med respekt.

– Dramatiske holdninger

Generalsekretæren sier at NLA Høgskolen underviser i henhold til læreplaner som er godkjent av NOKUT.

– De mest dramatiske holdninger finner en blant dem som sier at det er farlig, nesten skadelig å la barn bli undervist av noen som har disse verdiene. Er vi i ferd med å få et samfunn hvor konservative kristne ikke skal få kontakt med barn og unge, spør Sundby.

Han mener ingen har klart å påvise at NLA Høgskolen har levert undervisning som ikke er i samsvar med gjeldende lover og godkjenningsgrunnlaget.

– Det er fullt mulig å respektere andre som ikke har samme mening som en selv, ellers blir trosfriheten betydelig redusert, sier han.

Dele
Share on email
E-post
Share on facebook
Facebook
Share on twitter
Twitter
Share on linkedin
LinkedIn
Bli med i diskusjonen
Flere

Aktuelle nyheter

Foto: Drew Graham fra Unsplash

Transkvinne vant skjønnhetskonkurranse

Kataluna Enriquez har skapt historie ved å bli den første transkvinnen noensinne som har vunnet en Miss Silver State USA skjønnhetskonkurranse. Denne seieren fører til