Lars Arnesen hevder i Vårt Land 16.05.2025 at det ikke finnes eksempler på kjønnsforvirrende eksperimenter i norsk skole. Dette er lett å påstå når en selv fronter oppløsning av tokjønnsnormen, heier fram såkalt kjønns- og seksualitetsmangfold og støtter lovendringer i samme retning. Arnesens meningsfeller bruker lignende retorikk, og bagatelliserer kritikken. Når det fremmes påstander som ikke stemmer med virkeligheten vi står i, velger jeg å si fra.
Det er grunn til å spørre: Tukler vi med barn og unges identitetsutvikling når vi innfører radikale ideer om kjønn i skolen, hvor kjønn defineres ut fra følelser og det blir lagt opp til refleksjon rundt egen «kjønnsidentitet»? Når det i tillegg blir formidlet at kjønn kan endres framstår det for meg som et eksperiment. Et farlig eksperiment.
Skulle vi se uheldige konsekvenser av dette på sikt, hviler det et stort ansvar både på skolen og politikerne som har gitt grønt lys. Derfor skal politikere som tør ta tak i tematikken, og som tar til orde for en mer forsvarlig kjønnsundervisning, ha honnør.
Arnesen innrømmer at lærebøker ikke er perfekte, men avviser kritikken som flisespikkeri. Dette stemmer ikke. Læreverk fra de største forlagene viser en tydelig og gjennomgående ideologisk vinkling. Fellesnevneren er en unyansert framstilling av kjønn, hvor kjønnsidentitet gis stor plass, og kompetansemålene i læreplanen overskrides:
«I dette læringsløpet skal du: tenke over hvordan det er å føle seg som gutt eller jente, eller ingen av delene, eller begge deler» er et læringsmål fra naturfagsboken Solaris 3-4. I en annen naturfagsbok skal elevene svare på spørsmål som «Hva er det som gjør at akkurat du føler deg som gutt, jente eller ingen av delene?» (Cappelen 4). Såkalt kjønnsbekreftende behandling blir også tatt opp, allerede på barnetrinnet: «I dag kan man imidlertid endre kjønnet sitt. Det kommer vi til å gå nærmere inn på litt senere». (Skolen, Cappelen 5.-7. trinn)
Mange kjønnsvarianter
Et undervisningsopplegg knyttet til Pride formidler følgende: «Kjønn er mer enn gutt og jente» og «Det er opp til hver enkelt å bestemme sin egen identitet. Dersom en person identifiserer seg som jente, så er hun en jente uansett hvordan kroppen hennes er skrudd sammen». Her vises også en video om såkalt kjønnsmangfold, hvor det påstås at det finnes mange varianter av kjønn.
Mange fagpersoner uttrykker bekymring rundt skolens kjønnsundervisning. Helsesykepleiere
rapporterer om en økning i barn og unge som er usikre på sitt kjønn. En helsesykepleier fra Kristiansand uttalte: «Samfunnet er skakkjørt i forhold til at barnet selv skal kunne velge kjønn. Det skaper mye forvirring og usikkerhet blant barn». Disse stemmene må tas på alvor.
Arnesen viser til viktigheten av refleksjon og kritisk tenkning, men overser læreplanens faktiske innhold. Det er ikke grunnlag i læreplanen for at elever skal reflektere og tenke kritisk over egen kjønnsidentitet.
Årsaker
Læremidler har en ukritisk tilnærming til kjønn, noe som kan resultere i at elever blir mer usikre på sin identitet.
Opplæringen skal bygge på kritisk og vitenskapelig tenkemåte og være kunnskapsbasert, også når det gjelder kjønn og identitet. Skal barn ta informerte valg knyttet til denne tematikken, må informasjonen får gjennom læremidlene være riktig.
Arnesen mener at økningen i antall barn og unge som ønsker kjønnsbekreftende behandling skyldes mer åpenhet. Jeg mener imidlertid at sosial smitte kan være medvirkende årsak, og at kjønnsundervisningen bidrar til utviklingen.
Miriam Hetland Jørgensen
Først publisert i Vårt Land
Publisert med forfatterens velvillige tillatelse
