Foto: Kylli Kittus fra Unsplash

NRKs LHBTIQ-aktivisme

Kjell Skartveit

Kjell Skartveit

Lektor, forfatter og skribent

I flere artikler den siste tiden har NRK fortalt historier om lesbiske par og hvordan den ene i paret sliter med å få foreldreretten når den andre i forholdet får barn. Dette gjelder par som får barn med kjent donor. I slike tilfeller må  foreldretten bli overført fra donoren til kvinnen i paret som ikke føder barnet via stebarnsadopsjon, og det er en lang prosess. Det skinner klart gjennom hva som er NRKs mål og hensikt, og derfor er det ikke til å unngå at sannheten må fordreies. I overskriften til den ene artikkelen heter det at det lesbiske paret

Laug til myndigheitene for å få adoptere eigne barn.

Alle vet at denne påstanden ikke kan være korrekt. Jo, det kan være at de løy overfor norske myndigheter, men ingen trenger å adoptere egne barn. Men NRK har en agenda, de ønsker å endre norsk lovgivning, og da må de tilpasse overskriftene deretter. Og det NRK ønsker, er en ny lov som regulerer norsk stebarnsadopsjon. Det barnet artikkelen handler om har både en mor og en far. Spørsmålet er hvor lett det skal være for norske par å få godkjent stebarnsadopsjon, og om det skal være forskjeller i saksbehandlingen mellom homofile og heterofile par.

Barneloven sier at for lesbiske par skal man regne som medmor til barnet den kvinnen som som mora er gift med ved fødselen når barnet er avlet ved assistert befruktning, innenfor godkjent helsestell og med kvinnen sitt samtykke til befruktningen. Også samboere kan bli medmor på denne måten. Ved assistert befruktning innenfor godkjent helsevesen i utlandet må identiteten til sædgiver være kjent.

Det som da skjer, er at barnets biologiske relasjon til faren brytes over. Det fører til at faren mister alle forpliktelser overfor barnet, og at barnet mister de samme rettighetene. Dette er en konsekvens av den kjønnsnøytrale ekteskapsloven.

Det er det samme som skjer med stebarnsadopsjon, regler som NRK nå driver en kampanje for å få endret. Vi får servert den ene tåredryppende historien etter den andre.

NRK forteller om «Mia» og kona som ønsket så sterkt å vite hvem donoren var:

at dei valde å lyge til norske myndigheiter.

Dei bad ein homofil ven om hjelp, og sette dei sjølv inn sæden heime.

Då kona skulle søke om stebarnsadopsjon, sa dei at dei ikkje visste kven donoren var.

I en annen artikkel forteller NRK historien om Luciane og Friederike. Her påstår NRK at deres familie er ulovlig selv om NRK vet at heller ikke det er sant. I Norge kan man leve sammen akkurat slik man vil, uansett antall. Staten kaller dem for regnbuefamilier. Hva staten ønsker, er en viss kontroll med hvem som er barnas juridiske foreldre.

NRK skriver at de begge er mor til barna, og at det er slik i Tyskland, men at

når dei kjem heim til Noreg, mister ein av dei alle rettar som forelder.

Det handler om en familie med to mødre og en far. Det hele er i følge NRK selvfølgelig helt naturlig og flott. Ikke et eneste kritisk spørsmål fra NRK om sæden som kommer fra en kamerat i en plastsprøyte fra apoteket. Bare en stadfestelse om at barn blir til på så mange vis og i stadig flere ulike familier. For når kvinner ønsker seg barn, er det ingen som skal få stoppe dem. NRK er åpenbart enig med en kvinne som hevder hun er mor til et barn hun ikke har født.

Tidligere i sommer sa Åslaug Sem-Jacobsen fra Senterpartiet at hun reagerte på at noen fikk avslag på søknad om stebarnsadopsjon. Hun vi endre loven og mener det ser ut som om det blir lagt større vekt på hvor og hvordan barnet er blitt unnfanget, enn hva som er til det beste for barnet.

Hovedpoenget her må jo være barnets beste.

Om barnet synes det er i orden å få alle bånd til faren kuttet over, synes å være irrelevant for NRK og andre aktivister. Heller ikke at loven sier at homofile par i Norge som benytter seg av en kjent donor er underlagt de samme regler som heterofile par. Etter norsk rettstradisjon vurderes stebarnsadopsjon som en så alvorlig og inngripende handling overfor barnet at lovgiverne har ment at det barnet bør leve flere år i den nye familien før man kan avgjøre at handlingen kan forsvares, hva som er til barnets beste. NRK lar avdelingsdirektør i Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet,  Anders Henriksen, komme til orde med saklig informasjon. Han sier de er opptatt av å sikre retten til barn slik at barnet har kunnskap om det biologiske opphavet sitt, men NRKs motiv skinner så alt for tydelig gjennom:  For lesbiske par skal det åpenbart gjelde en annen moral enn for andre.

NRK formidler deretter hva organisasjonen FRI mener. Fri sier de vil gjøre Pater-est regelen kjønnsnøytral og åpne opp for flere juridiske foreldre. NRK klarer ikke å stille spørsmål ved hvordan barnets far kan bli kjønnsnøytral eller hvor mange juridiske foreldre FRI ser for seg.

Det NRK heller ikke våger å si, er at en lemping av reglene for stebarnsadopsjon er det viktigste skrittet for å legalisere surrogati. Surrogati handler nemlig om én ting, og det er overføring av foreldreskap fra en kvinne til en annen, enten en annen kvinne eller mann. Hvis muligheten til stebarnsadopsjon forenkles, har men fjernet et hinder på veien til legalisert surrogati.

 

Dele
Share on email
E-post
Share on facebook
Facebook
Share on twitter
Twitter
Share on linkedin
LinkedIn
Bli med på diskusjonen
Andre kommentarer
Foto: Zach Kadolph fra Unsplash

NLA: Når følelser trumfer lojaliteten

Konflikten knyttet til NLAs ansettelse av presten Jens Fredrik Brenne viser hvor langt den skeive revolusjonen har kommet. Det handler om retten til arbeid, fravær