Foto: Zach Kadolph fra Unsplash
Foto: Zach Kadolph fra Unsplash

NLA: Når følelser trumfer lojaliteten

Picture of Kjell Skartveit

Kjell Skartveit

Lektor, forfatter og skribent

Konflikten knyttet til NLAs ansettelse av presten Jens Fredrik Brenne viser hvor langt den skeive revolusjonen har kommet. Det handler om retten til arbeid, fravær av toleranse og en vilje til illojalitet fra kollegaer man knapt skulle tro var mulig.

Som et resultat av ansettelsen av Jens Fredrik Brenne har to ansatte ved NLA, Gunn Marit Vedøy og Line Alice Ytrehus, meldt seg inn i Skeivt Kristent Nettverk for å gi et tilbud til skeive studenter som trenger å møte noen som mener de er gode nok som de er. Til Vårt Land sier de at tiltaket ikke er politisk, selv om det kan oppfattes slik. Om ansettelsen av Brenne som studentprest sier de at den er et resultat av dårlig dømmekraft fra ledelsen. Om konverteringsterapi sier de at den ikke er forenlig med vitenskap og derfor ikke forenlig med virke til NLA. Vårt Land klarer ikke å stille et eneste kritisk spørsmål om hva skeiv teori går ut på, og om det kanskje er noen studenter som ikke er komfortable med at liberale personer som dem selv underviser ved en kristen høyskole… For husk; de gjør jo alt i kjærlighet.

Det som gjør saken ekstra alvorlig, er deres leserinnlegg på Khrono og senere Vårt Land. Her uttrykker de støtte til studentene i deres kamp mot ansettelsen av Brenne som studentprest. De synes ikke å forstå hvor ekskluderende og lite kollegialt de opptrer. I tillegg er det all grunn til å stille spørsmål med deres lojalitet overfor arbeidsgiveren. Da de ble ansatt aksepterte de å arbeide ut fra skolens verdidokument, et dokument som er med å definere skolens identitet. Nå skriver de derimot at de forstår studentenes bekymring, og at de ønsker å vise dem støtte, og hevder videre at:

De siste årene har vi hatt en opplevelse av at NLA Høgskolens styre og ledelse i økende grad bruker institusjonen for å markere symbolsaker, særlig i samlivsspørsmål,

Da er det all grunn til å spørre: Mener virkelig Gunn Marit Vedøy og Line Alice Ytrehus at samlivsetikk er symbolspørsmål? Og hvis de mener det, har de da valgt rett arbeidsplass? Men ekstra ille blir det når de tar vitenskapen til inntekt for sitt syn:

Vi tenker videre at innenfor trossamfunn har man større frihet til å vektlegge egen etikk, moral og trossystem, enn når man velger å bygge utdanningsinstitusjoner. Går trossamfunn inn med bidrag på samfunnets fellesarena, som en utdanningsinstitusjon for lærere med statsstøtte er, mener vi jussen og vitenskapen bør velges når det oppstår tvil.

Det burde være unødvendig å si det, men samlivsetikk handler ikke om vitenskap. Samlivsetikk handler for NLA om tro på en skaper som har en mening med skaperverket og mennesket. På samme måte handler heller ikke skeiv teori, som de begge slutter seg til ved sitt medlemskap Skeivt Kristent Nettverk, om vitenskap, men om en dyp ideologisk overbevisning, Hva vi derimot kan si, er at kristen tro er på vitenskapens side hva angår synet på kjønn, mens skeiv teori ikke på noen måte handler om vitenskap.

Konflikten ved NLA er alvorlig, den viser oss hvordan både akademia og norsk skole er i ferd med å bli fullstendig dominert av en radikal kjønnsteori, en teori som i prinsippet vil gjøre det umulig for ideologiske motstandere å arbeide der. Den fryktkulturen Vedøy og Ytrehus påstår de ønsker å bekjempe, er de nemlig selv de største eksponentene for.

Dele
E-post
Facebook
Twitter
LinkedIn
Bli med på diskusjonen
Andre kommentarer