Rød lys ball
Foto: Zoltan Tasi fra Unsplash

Når science fiction blir virkelighet

Picture of Kjell Skartveit

Kjell Skartveit

Lektor, forfatter og skribent

NRK lager egne nyheter for barn. De kalles for Supernytt og er populære innslag på mange barneskoler. Blant annet vises de ofte for elevene når det er matpauser.

Den 26. november hadde disse nyhetene et innslag om to barn i Danmark som mener de er født i feil kropp. Programlederen startet innslaget med å fortelle seerne (barna) at kjønnet er noe mennesket tildeles ved fødselen (glem ultralydbildene alle vordende foreldre henger opp på kjøleskapsdøra), men at det er noen barn som da blir tildelt feil kjønn. Programlederen kunne nemlig informere om at det er nemlig ikke alltid slik at ditt biologiske kjønn samsvarer med det kjønnet du opplever deg som.

Men ikke fortvil, NRK vet hvor det er hjelp å få. Alt handler bare om en liten sprøyte.

Reportasjen fra Danmark er av en slik karakter at det er vanskelig å ta det på alvor, det er som en dårlig science fiction film, men den er ikke fri fantasi om en fremtid langt der framme, det skjer nå. Med utgangspunkt i barns egne følelser, er man nå villige til å ødelegge dem for resten av deres liv. Vi møter blant annet  Kim på 11 år som mener hun egentlig er en gutt. Som den yngste i Danmark har hun startet en hormonbehandling som skal stoppe utviklingen av puberteten. Hun har nemlig, i en alder av 11 år, bestemt seg for at hun skal være en gutt resten av livet.

Budskapet til norske barn er altså at deres kjønn kan endres med en sprøyte, og at det er den mest naturlige ting i verden.

Det er ingen motforestillinger.

Det er sikkert noen som mener at dette bør legevitenskapen kunne sette en stopper for. All vitenskap stadfester jo det motsatte, at kjønnet ikke er definert av følelser, men av biologiske realiteter.

Norge anno 2019 er imidlertid ikke slik Norge en gang var. Ideologien har overtatt for vitenskapen, og da blir gammelt solid lovverk en fare for dem loven skulle beskytte. Helsepersonell er nemlig underlagt helsepersonelloven og dens krav om forsvarlig og omsorgsfull helsehjelp fra helsepersonell, jfr. §4.

Helsepersonellovens §3 tredje ledd definerer helsehjelp som enhver handling som har forebyggende, diagnostisk, behandlende og helsebevarende eller rehabiliterende mål og som utføres av helsepersonell. Definisjonen av helsehjelp strekker seg etter ordlyden svært langt, hvilket også har vært tiltenkt fra lovgiver.

Det store spørsmålet er da hva som defineres som forsvarlig og omsorgsfull hjelp.

Når ideen om flytende kjønnsidentitet blir promotert i barne-tv, er det ikke vanskelig å forstå at andelen barn som hevder de lider av kjønnsdysfori, øker.

Vi vet fra Sverige at den eneste hjelpen som oppfattes som forsvarlig, er kjønnskorrigerende behandling, dvs. kjønnsskifte. Her i Norge har Helsedirektoratet nylig sendt på høring nye retningslinjer for Nasjonal faglig helsehjelp til personer med kjønnsdysfori. Handlingsplanen legger ikke opp til at det er lov å stille spørsmål med de ideologiske perspektivene knyttet til kjønnsdysfori. Man legger til grunn at kjønnsidentiteten er flytende.

Under et slikt paradigme vil det knapt være mulig for helsepersonell å behandle barn og ungdommer som lider av kjønnsdysfori ut fra ideen om at det er tvangstanker det handler om, at kjønnskorrigerende behandling faktisk er et onde, et overgrep mot pasienten. Dersom helsepersonell motarbeider ideen om flytende kjønnsidentitet, vil alt tyde på at de opptrer i strid med kravet om forsvarlig og omsorgsfull helsehjelp, og derfor vil kunne miste autorisasjonen til å utøve yrket.

Og for sikkerhets skyld har MDG foreslått for Stortinget at det skal bli ulovlig å hjelpe transpersoner til å «finne tilbake» til sitt biologiske kjønn.

Jeg lar leserne selv vurdere hvor dette kan føre hen…

Dele
E-post
Facebook
Twitter
LinkedIn
Bli med på diskusjonen
Andre kommentarer
Foto: Elyssa Fahndrich fra Unsplash

MF, pride og vitenskap

Menighetsfakultetet flagger med prideflagget, og MF-rektor Vidar Leif Haanes sier til Vårt Land at de blant annet gjør det: «for å synliggjøre at vi ikke