Menneskerettighetsekspert: §185 truer trosfriheten

Nyheter
Foto: Branden Harvey fra Unsplash

I dag vedtok Stortinget å endre straffelovens paragraf 185, om hatefulle ytringer. Det kan føre til økt press mot tros- og ytringsfriheten, og man kan ikke vite på forhånd hvilke konsekvenser det vil få, sier menneskerettighetsekspert Ola Johan Settem. Det skriver Norge idag.

Tirsdag behandlet Stortinget en serie med endringer i Straffeloven, som ble vedtatt med stort flertall. Blant endringene er at begrepene «kjønnsuttrykk» og «kjønnsidentitet» tas inn i til sammen åtte paragrafer, og blant dem er det 185 som har vært mest omstridt.

Paragraf 185 gjør det straffbart med bot eller fengsel i inntil tre år å «true eller forhåne noen, eller fremme hat, forfølgelse eller ringeakt overfor noen» på grunn av hudfarge, nasjonal eller etnisk opprinnelse, religion eller livssyn, eller nedsatte funksjonsevne. Tidligere var også homofil legning et kriterium, men dette er nå fjernet. Nå innfører man i tillegg kriteriene «seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk». Endringen er foreslått av regjeringen, som oppfølging av et anmodningsvedtak drevet frem av Arbeiderpartiet.

Bekymringer over trosfriheten

Saksordfører Per-Willy Amundsen (FrP) krevde tidligere i høst høring i saken, fordi han mente endringen ville medføre en innskrenkning i ytringsfriheten.

– Dette handler om begrensinger i ytringsfriheten, som er helt fundamental for demokratiet, og det vil i verste fall kunne anvendes mot sitater fra Bibelen. Da er vi på ville veier. Det må aldri skje, sa han til Norge IDAG, og oppfordret kristne aktører til å melde seg på høringen.

Da den ble gjennomført i september, deltok en rekke kristne medier og organisasjoner, som advarte mot de mulige konsekvensene av lovendringen.

– Dette ender med at kristne vil bli anmeldt og straffeforfulgt for å si det de mener og tror, advarte Norge IDAG-redaktør Bjarte Ystebø da han deltok i høringen.

Da Ystebø i august debatterte saken mot Arbeiderpartiets Maria Aasen-Svendsrud på Dagsnytt 18, kunne hun ikke avkrefte at lesning fra Bibelen om homofili ville kunne rammes av loven.

– Kraftfulle og effektive våpen

Da innstillingen kom i oktober, ble det klart at regjeringspartiene sammen med Ap, Sp og SV står fast ved å støtte endringen, som de mener ikke skal ramme trosfriheten, men kun anvendes mot «kvalifisert krenkende ytringer».

En av dem som har vært engasjert i debatten, er Øivind Benestad fra stiftelsen MorFarBarn.no. Han er overbevist om at endringen vil få konsekvenser.

– De nye formuleringene i Straffeloven paragraf 185 kan bli kraftfulle og effektive våpen i hendene på mange kjønnsaktivister. Ytringsfriheten vil trolig krympe, selvsensuren vil øke, kjønnsforvirringen vil fortsette å spre seg, biologi og medisinsk vitenskap vil overstyres av følelser og ideologi, og Foreningen FRI og deres sympatisører vil få frie tøyler på stadig flere arenaer, skrev han på Facebook i forkant av at saken ble behandlet på Stortinget.

Press om å ta ut tiltale

Ola Johan Settem er førsteamanuensis i jus ved Universitetet i Stavanger. Han har menneskerettigheter som spesialfelt og jobber for tiden med et forskningsprosjekt om tros- og samvittighetsfrihet. Han mener det er grunn til å tro at man kan få se flere situasjoner enn før der denne lovparagrafen om hatefulle ytringer blir satt opp mot trosfriheten.

– Det er fra før av et potensielt spenningsforhold mellom denne lovparagrafen og det å forkynne klassisk kristen seksualmoral. Dette kan være med å skjerpe det spenningsforholdet, fordi det er en reell mulighet for at det vil skapes flere situasjoner enn før der det oppstår et slikt spenningsforhold, sier han til Norge IDAG.

Han påpeker at anvendelsen av lovbestemmelsen vil måtte være skjønnsmessig.

– Hvordan grensedragningen skal være i praksis i konkrete tilfeller, vil være opp til påtalemyndigheten og domstolene. Det er ikke så lett å si noe sikkert på forhånd om hvordan dette vil slå ut. Men jeg tror det vil være flere situasjoner hvor det kan bli et press om at det skal tas ut tiltale. Da får man et økt press mot tros- og ytringsfriheten.

Uenighet kan oppleves krenkende

– Partiene som går inn for endringen, slår fast i innstillingen at dette ikke skal ramme trosfriheten, og at loven bare skal ramme «kvalifisert krenkende ytringer». Hva tenker du om disse forsikringene?

– Igjen blir dette ganske skjønnsmessig. Det er et tydelig signal om at det skal være en høy terskel for at en uttalelse skal være straffbar. Jeg antar at man mener det fortsatt skal være anledning til i saklige ordelag å uttrykke at noens livsførsel ikke er i samsvar med Bibelen, men at man vil at dette skal uttrykkes avmålt og dempet. En utfordring kan være at i dagens samfunnsklima vil det nesten ved enhver uenighet om denne typen spørsmål kunne være noen som mener å være kvalifisert krenket, nesten uansett hvor avmålt en uttalelse er.

Rammer mer enn trusler

Settem er spørrende til hva som vil bli regnet som kvalifisert krenkende.

– Må man bruke veldig stygge ord, eller holder det at synspunkter i seg selv blir oppfattet som krenkende? undrer han.

– Når vi har en bestemmelse om hatefulle ytringer, er det i utgangspunktet klart at den rammer mer enn det som er konkrete trusler. For hvis tanken bare var å ramme trusler, trengte man ikke denne paragrafen i det hele tatt. Man har egne paragrafer med straffeforbud mot trusler, poengterer han.

– Det skal bli spennende å følge med på hvordan denne loven vil bli anvendt.

Grensene for ytrings- friheten

– FrP gikk inn for å fjerne hele paragrafen om hatefulle ytringer. Hva ville vært konsekvensen av det?

– Hvis vi ikke hadde hatt hatytringsparagrafen, ville man hatt videre og romsligere grenser for hva som er vernet av ytringsfriheten, og samtidig ville konkrete trusler uansett være straffbart. Dette ville nok være i strid med internasjonale konvensjoner vi har forpliktet oss på, som FNs rasediskrimineringskonvensjon. Men man kan jo ha det prinsipielle synspunktet at det å ha en så vid ytringsfrihet som mulig, er så viktig at det må veie tyngst, analyserer Settem.

Dele
Share on email
E-post
Share on facebook
Facebook
Share on twitter
Twitter
Share on linkedin
LinkedIn
Bli med i diskusjonen
Flere

Aktuelle nyheter