19 Og dette er dommen: Lyset er kommet til verden, men menneskene elsket mørket høyere enn lyset fordi deres gjerninger var onde. 20 For den som gjør det onde hater lyset og kommer ikke til lyset, for at hans gjerninger ikke skal bli avslørt. 21 Men den som følger sannheten, kommer til lyset, så det skal bli klart at hans gjerninger er gjort i Gud.
Johannes 3, 19-21
«Dette er en frihetsdag», sa statsminister Jonas Gahr Støre ifølge avisen Dagen da han i går gikk i pride-paraden i Oslo.
Frihet? Jeg har vanskelig for å se den friheten Jonas Gahr Støre snakker om. Det er derimot lett å se tvangen og hatet mot lyset.
En bekjent av meg som arbeider i finansnæringen, ga uttrykk for frustrasjon over arbeidsgiverens ønske om å inkludere de ansatte i feiringen av pride. En spesiell dag var satt av til at ansatte kunne kle seg i fargerike klær, bruke pride-flagget etc. Pride-vimpler ble satt ut i ekspedisjonsområdet og på møterom for kunder, og de fleste ansatte farget kinnet med «regnbuelogoen». Han opplevde situasjonen som et ideologisk overgrep.
Da han tok opp problemstillingen med ledelsen, fikk han til svar at de skal være en bedrift for alle, og at de tror på inkludering og likestilling når det gjelder kjønn, etnisitet, religion, legning og funksjonsevne, og at det ønsker de å vise med regnbuelogoen og feiringen av pride.
Det er sjelden avstanden mellom dagens «verdier» og det vi tradisjonelt har forstått som frihet og demokrati, blir så tydelig som under feiring av pride.
Kristendommen bygger på troen på en sannhet om mennesket, en sannhet som er åpenbar for alle som vil se, slik de amerikanske grunnlovsfedrene uttrykte seg. Pride er det stikk motsatte. Her oppheves sannheten, og løgnen dyrkes som en frigjøring. Det er et opprør mot Gud, og rammer ikke bare dem som vil leve som kristne, men også de mange som lever i arven etter kristendommen og som ser det destruktive i det som skjer.
Det er interessant at dette opprøret også inkluderer finansnæringen. Finansnæringen har nemlig sitt utspring fra høymiddelalderens Italia, og er bygget på en kristen forståelse av sannhet og rasjonalitet. En kunde kan ikke si til en bank at han bør få lavere rente eller lavere premie på forsikringen bare fordi han føler at det er riktig, like lite som han blir en kvinne fordi han hevder å føle seg som en. Det mangfoldet man finner, for eksempel i forsikringsbransjen, er et mangfold av forsikringspremier beregnet ut fra avansert matematikk, men det er altså et reelt mangfold.
Det mangfoldet vi finner i pride, er ikke reelt. Her hevdes det at alt er like bra, og at den som hevder noe annet, krenker. Det er som å si at forsikringsselskaper krenker unge mannlige bilførere, men vi gjør ikke det, for vi vet at det er fornuftig og riktig at unge betaler mer i forsikringspremie; de har jo en høyere skaderisiko.
Men under fanene til regnbueflagget skal ingen opponere. Alle skal ha frihet til å elske den man vil. «Frihetsdagen», kalte statsminister Jonas Gahr Støre gårsdagen. Men hva med friheten til å være uenig? Eller hva med friheten for kvinner til å vite at i deres garderober eller idretter slipper de å møte menn? Og hva med friheten til foreldre som opplever at deres barn er blitt opplært av skolen til å tro at det beste for dem er å skifte kjønn?
Vi har ikke lov til å stille spørsmål ved om den friheten pride forfekter, faktisk er til det beste for barna. Vi får høre at vi krenker dersom vi sier at et barn trenger en mor og en far, eller at det ikke er mulig å skifte kjønn. Smertene er irrelevante, det eneste som betyr noe, er at vi alle er enige i at mangfold er bra. Det vil si at alle uansett kjønn eller etnisitet mener det samme. Så når arbeidsgiveren til min bekjente hevdet at de ønsket likestilling og inkludering også til religion, forstår vi hvor selvmotsigende denne bevegelsen er. For de ønsker ikke ulike religioner. Hva de ønsker, er religiøse mennesker som tenker likt om pride.
Dersom finansnæringen virkelig mener at pride sin forståelse av sannhet og rasjonalitet er noe å bygge på, må de også forkaste de økonomiske tyngdelovene, på samme måte som Jonas Gahr Støre har forkastet de biologiske sannhetene om kjønn og barn.
Jeg hører stadig noen hevde at nå er toppen nådd for woke-bevegelsen. Til dem vil jeg si at denne bevegelsen ikke er fornøyd før vi alle tenker nøyaktig likt. Det er ingen frihet under pride-flagget, bare et krav om underkastelse. Det er et mørke som leder oss bort fra Gud.
Kristendommens budskap er et annet enn det vi opplevde i Oslos gater. Ekte frihet finner vi kun hos en Gud som ofret seg for oss fordi han elsket oss høyere enn noe annet.
Først på trykk hos Document.no
