«Vi kommer ikke til å legge vekt på innspill fra grupper med et gammeldags syn på kjønn.» Det var kommentaren fra kultur- og likestillingsminister Lubna Jaffery (Ap) da KrF protesterte mot Bufdirs anbefalinger angående språket offentlig ansatte skal bruke med hensyn til kjønn overfor personer de ikke kjenner fra før.
I diskrimineringsloven som ble vedtatt dette året, heter det nemlig at kjønnet er et resultat av våre følelser, og hvis du føler deg som en kvinne, så er du en kvinne. Ja, ikke bare det. Stortinget vedtok samtidig at det også er mulig å føle seg som noe annet enn kvinne og mann. Det er dette som ligger til grunn for begrepene kjønnsidentitet og kjønnsmangfold.
Kristendommen var altså avgjørende for utviklingen av kvinners rettigheter. Kvinnene var like verdifulle for Jesus Kristus som det mannen var. Ja, disiplene var menn, men det innebar ikke at de hadde en høyere verdi. Jesus snakket med kvinner som i jødenes øyne var urene, og han hadde flere kvinner med seg i sitt følge.
Men i dag er det altså paroler i flere 8. mars tog som sier at kampen for transkvinner er kvinnekamp. Det vil si at det ikke er mulig å definere hva en kvinne er.
Alle vet at dette er løgn. Vi vet at det er umulig for en mann å bli en kvinne, og at denne ideen er et resultat av en ideologisk tanke som krever at vi legger all fornuft til side og bøyer nakken i skam.
Det finnes nemlig ingen gammeldags forståelse av kjønn, bare en forståelse bygget på biologiske sannheter. I cellekjernen finnes kromosomer som inneholder DNA, og at ett av kromosomparene er kjønnskromosomene som hos kvinnen er dette betegnet som XX og hos mannen XY. Denne inndelingen finner sted ved befruktningen når en eggcelle og en sædcelle smelter sammen. Eggcellen fra moren har alltid et X-kromosom og sædcellen fra faren har enten X eller Y. Det betyr at barnets kjønn bestemmes i samme øyeblikk som befruktningen skjer.
Men nå får vi høre at kjønnet blir tildelt ved fødselen, og at dette ikke nødvendigvis er slik barnet opplever seg som. Menneskets følelser trumfer nå de biologiske sannheter, og vår lovgivende myndighet mener det er et framskritt, et steg bort fra en gammeldags forståelse av kjønn.
Dette budskapet kommer fra langt flere enn bare Arbeiderpartiet. Selv Høyre, et parti som kaller seg konservativt, har falt for fristelsen til å tro at de står over Gud som sier til kvinner og menn: «Vær ikke redd! Jeg har løst deg ut, jeg har kalt deg ved navn, du er min.»
Gud kaller kvinnen med hennes navn, han vet hva en kvinne er. Det var Han som skapte henne. Nå mener våre politikere at vi kan skape oss selv, i lyset av vår egen identitet.
Nå er det selvfølgelig ikke slik at verden trengte kristendommen for å forstå at menn ikke kan bli kvinner, men det er vanskelig å se at kvinnen kunne fått den posisjonen hun fikk uten den guddommelige åpenbaringen Jesus Kristus ga henne. Og det er uansett påfallende hvordan avkristningen også fører med seg et forfall i vår fornuft så dramatisk at vi knapt våger å si det som alltid har vært selvsagt: Menn ikke kan bli kvinner.
