I løpet av kort tid har EU-parlamentet vedtatt av menn kan bli kvinner, en lærer i Canada har fått 750 000 dollar i bot for å hevde at det ikke er mulig å definere sitt eget kjønn, og arrangørene av kvinnedagen aksepterer en parole som sier at transkvinner er menn.
Her i Norge kjemper en gruppe stortingspolitikere mot Barne-, ungdoms- og familiedirektoratets (Bufdir) forslag til kjønnsveiledning, og vi blir sjokkert over hva barnehagene kan la barna bli opplært til av seksualnormer, eller rettere sagt: fravær av slike.
Da KrFs Joel Ystebø i et høringsinnspill kritiserte Bufdir, sa kultur- og likestillingsminister Lubna Jaffery (Ap) at innspill fra folk med et «gammeldags» syn på kjønn ikke vil bli tillagt samme vekt:
Høringsinnspill som utfordrer selve eksistensen av kjønnsmangfold, vil derfor ikke kunne vektlegges på samme måte som kritiske innspill som anerkjenner dette premisset.
Joel Ystebø (KrF) var i harnisk etter avsløringen og hevdet at statsråden har omfattende ideologiske skylapper.
Det er som de ikke forstår hva som har truffet oss, eller hva de selv i sin tid var med på å vedta.
Læreren i Canada bør nok forstå, for han har fått vite at hans uttalelser fører til en «eksistensiell benektelse» av transpersoner når British Columbia Human Rights Tribunal skriver:
En person trenger ikke å tro på kristendom for å akseptere at en annen er kristen. Men for å akseptere at en person er transkjønnet, må man akseptere at deres kjønnsidentitet kan være forskjellig fra kjønn tildelt ved fødsel.
Politikerne i KrF tror det handler om ideologiske skylapper eller byråkratiske aktivister, men ser ikke at det handler om noe langt dypere, nemlig en sivilisasjons ledelse som ikke klarte å si nei til å få herske over hele jorden. Det var som de kvinnelige representantene i EU-parlamentet pekte nese til Gud selv da de applauderte forsamlingens avvisning av skaperverkets orden.
Men denne retten til å herske over jorden på vegne av djevelen innebærer at de må forkaste sannheten og beskytte løgnen, og det er det vi ser utspiller seg nå.
I det øyeblikket begrepet kjønnsidentitet ble en del av loven i vestlige demokratier, begynte veien mot tyranniet.
Et samfunn som sier ja til å bygge samfunnet på en løgn, som kan se bort fra den mest opplagte sannheten ved mennesket, at vi enten er menn eller kvinner, må nemlig kreve kontroll over alle deler av oppdragelsen. Slike samfunn kan ikke tolerere at noen tenker annerledes enn lovgiverne. Enhver form for opposisjon defineres derfor som brudd på kravet om ikke å diskriminere, og må derfor sanksjoneres. Her i Norge har dette kravet også kommet inn i barneloven.
Det er byråkratiet og den dømmende makt som blir redskapene som disiplinerer oss, og selv kirken spiller på lag. Som Hamar-biskop Ole Kristian Bonden som erklærte at forkynnelse om homofili som synd er «ikke greit».
Og her er alle politiske partier på Stortinget medansvarlige. De har alle bøyd seg for løgnen og dyrker troen på at sannheten diskriminerer.
Hvis vi skal ha forhåpninger om å snu dette toget, kan ikke det gjøres med kamp mot læreplaner eller handlingsplaner. Vi er nødt til å erkjenne at våre ledere har bøyd seg for en løgn så stor at den nå definerer hele samfunnet vårt, en løgn som også inkluderer religion og innvandring. Men da må vi våge å snakke høyt om sannheten, og sannhetens utgangspunkt, Jesus Kristus som sa at han er veien, sannheten og livet.
Først publisert hos Document.no 22/2
