Hverken kvinne eller mann?

Foto: Melissa Askew fra Unsplash
Foto: Melissa Askew fra Unsplash

I en reportasje i bladetKK gir Anja Reknes (27) leserne et innblikk i vår tids nye forståelse av kjønn og samliv. Vi bør ikke bli overrasket over mangelen på kritiske spørsmål, det vi imidlertid bør reflektere over, er at det er dette, denne normløsheten, som i skole og barnehage og her media, presenteres som like normalt som alt annet.

Anja vokste opp på en liten plass i Sogn. Hen valgte venner ut fra personlighet, hvilket kjønn de hadde var uinteressant. I niende klasse kom hen ut som bifil, og møtte forståelse både hos venner og familie.

Som 16 åring flyttet Anja hjemmefra for videre skolegang. Hen hadde kjærester av begge kjønn, men bare én av gangen. Det var først som 20-åring, da Anja bodde i kollektiv i Kristiansand, at ting endret seg.

– Jeg hadde ikke kjæreste de årene jeg studerte filmvitenskap i Kristiansand. Men jeg hadde svært gode venner i kollektivet der jeg bodde. Vi snakket mye om kjærlighet og forhold. Dette var med på å skubbe vekk tenåringsideen om hvordan kjærlighet fungerte, sier Anja.

– Jeg fikk øynene opp for at det fantes flere muligheter enn den tradisjonelle kjernefamilien.

Anja forsto i denne perioden at kjærligheten kommer fra samme plass, uavhengig av forhold og fysisk intimitet. Hen differensierer ikke når det gjelder grad av kjærlighet. Det viktigste for Anja er å føle kjærlighet til mennesker hen har rundt seg, uansett hvilket forhold hen har til dem.

– Jeg behandler alle med kjærlighet og respekt, enten det er venner eller mer intime partnere, sier Anja.

Hen forteller at en av jentene i bokollektivet var polyamorøs. Jo mer Anja hørte, desto mer fornuftig syntes hen denne måten å leve på virket. Hen hadde forsøkt monogame forhold flere ganger, men de varte aldri lenge.

– Hvordan skal ett menneske klare å dekke en partners behov på absolutt alle områder? Spør Anja.

– Kjærlighet er jo så mye mer enn forelskelse og sex. Det dreier seg om både fysiske og psykiske behov, interesser og verdisyn.

– Vi har ikke tall fra Norge på dette, men hvis vi regner med at det kan være omtrent som i USA, kan vi anta at noe over 20 prosent har prøvd poly på et tidspunkt i livet sitt, og at omtrent 4-5 prosent lever i en form for poly praksis til enhver tid, sier Anita Skrautvol, spesialist i klinisk psykologi og klinisk sexologi.

Begynte å leve polyamorøst

Det var først da Anja flyttet til Oslo for tre år siden hen begynte å leve som åpent polyamorøs. Hen innrømmer at det er enklere i storbyen enn på et lite sted, både fordi man lettere finner likesinnede, og fordi det å leve annerledes er mer akseptert.

Anja sjonglerer to jobber, den ene innen rusomsorg, den andre som bibliotekar. Dessuten er hen opptatt av musikk, har folk hen jammer med og spiller i band. Anja er opptatt av lokalpolitikk og kultur, og er aktiv på mange områder.

Hen kler seg etter dagsformen, vanligvis med jeans, mørk t-skjorte og skjorte utenpå. Innimellom blir det kjole eller andre feminine plagg, andre ganger mer maskulin klesstil. Anja er opptatt at hen med begrepet kjønnsflytende forklarer at hen ikke befinner seg statisk i midten av to kjønn. Hen kan flyte litt både hit og dit.

– Jeg opplever de fleste mennesker som empatiske og hyggelige, og har funnet et miljø der folk er inkluderende og omsorgsfulle, sier Anja og smiler.

– Ord og uttrykk kan være en utfordring noen ganger. Men det tror jeg kommer av at folk glemmer seg og synes det er uvant for eksempel å bruke pronomenet «hen». Jeg oppfatter det ikke som motvilje.

Åpenhet og kommunikasjon

Den første perioden Anja var seksuelt aktivt, kunne hen ha flere elskere uten å være i et forhold med noen av dem. Nå er hen i to romantiske forhold og er oppriktig glad i begge kjærestene. Hen anerkjenner dem som partnere og forholdene varer over tid.

– Jeg har hatt de samme partnerne i over to år, forteller Anja.

Anja forklarer at ingen av partnerne noen gang har uttrykt sjalusi. Det er heller ikke en følelse hen kjenner på. Hvis en av partnerne opplever at de har behov Anja ikke klarer å dekke, oppfordrer hen dem til å prøve å få dekket det aktuelle behovet hos andre. Dette går begge veier. Kommunikasjon, åpenhet og ærlighet er viktig for alle involverte på alle plan, ikke bare det seksuelle.

– Det er kjærligheten som er styrende. Vi er glade i hverandre, poengterer Anja.

– Jeg er ikke redd for å ha tillit til at partnerne mine aksepterer meg. Kjærlighetslivet mitt ble mye bedre etter at jeg fant ut at man kan leve polyamorøst. Jeg er ikke med i noen organisasjon, men har et godt nettverk rundt meg.

Anita Skrautvol påpeker at god kommunikasjon er essensielt, det samme gjelder logistikk. Alle typer utfordringer i et forhold kan oppstå uavhengig om man er mono eller poly, dette avhenger mer av personlighetene. Det finnes ikke en «typisk» poly person eller et «poly problem».

Potensialet for at dårlig kommunikasjon virkelig kan skape problemer øker med antallet involverte personer, hevder Skrautvol.

Anja forteller at hen også har vært åpen overfor moren, og det har gått veldig fint.

Anja har alltid delt bolig med noen, nå bor hen i leilighet i Oslo sammen med én person. Det har aldri vært noe annet enn godt vennskap mellom samboerne, det passer Anja utmerket.

– Jeg er en sosial person som liker å ha folk rundt meg. Men jeg har bodd i kollektiv fra jeg var 16 år, og kan tenke meg å prøve noe annet, sier hen.

– Med de høye boligprisene er det ikke lett å få det til, men jeg drømmer om å bo støkk alene en periode. Senere vil jeg kanskje bo med flere partnere, jeg får se hva som skjer.

Anja er opptatt av at samfunnets norm om mor, far og helst to barn ikke passer for alle. Selv bestemte hen seg for ti år siden for at hen ikke vil ha barn.

– Samfunnet, i hvert fall her i Oslo, er blitt mer åpent når mot alternative måter å leve sammen på. Men det er langt igjen til det å være polyamorøs er akseptert i alle kretser, sier Anja.

– Jeg ønsker ikke å fremheve én livsstil fremfor andre. Men jeg vil gjerne være med på å vise at det finnes mange alternativ, bare man tør å kjenne og tenke etter. Selv har jeg aldri opplevd negative kommentarer på at jeg lever som jeg gjør. Hva folk eventuelt sier bak ryggen min, bryr jeg meg ikke om.

 

Dele
E-post
Facebook
Twitter
LinkedIn
Bli med i diskusjonen
Flere

Aktuelle nyheter