To nylige innlegg i Fædrelandsvennen er intet unntak og kan ikke tolkes som annet enn dårlige avsporingsforsøk. Innlegget til Hilde Nøkland samt det hun skrev sammen med Irene Solli er fullt av insinuasjoner, og istedenfor å gå gjennom de – hvilket blir en helt meningsløs øvelse – så skal jeg heller fortelle hva Foreldre.net mener:
Når det undervises om kjønn, så må undervisningen være forankret i biologien. Kjønn er en biologisk mekanisme for reproduksjon – at dette har følger endrer ikke hva som er hunn og hann. At det med hensyn til elevenes alder formidles at det finnes mennesker med kjønnsdysfori, kan man selvsagt bare gjøre, men å fortelle barn at du blir tildelt kjønn ved fødsel, eller at kjønnet du blir tildelt kan være feil fordi legen ikke vet hva du føler deg som, henger ikke på greip.
At Hilde og Irene tyr til avsporinger kommer ikke som en stor overraskelse. De vet selv at de vil få problemer med å forklare hvilke objektive kriterier det er som gjør at et individ tilhører kategorien kvinne eller mann hvis de ikke kan vise til reproduksjonssystemene.
Legen som sto bak Finlands kjønnskorrigerende behandlingsmetodikk for barn advarer mot behandlingen hun selv var ansvarlig for. Lignende endringer og innstramming av medisinsk kjønnsbehandling rettet mot barn ser vi også i for eksempel Sverige og Storbritannia. Når vi vet at medisinsk behandling av barn bør unngås må skolen bidra, ikke gjøre vondt verre. Nytt undervisningsmateriell gjør dessverre vondt verre, ikke bare for de man ønsket å ta et spesielt hensyn til – men alle barn i norsk skole vil med nye lærebøker få servert en historie om kjønn som ikke henger sammen. Det finnes bare to kjønn, og kjønn kan ikke endres. Dette må alle vite, spesielt de som vurderer medisinsk behandling.
Peter Risholm
