En historie om konvertering

Foto: Kato Blackmore fra Unsplash
Foto: Kato Blackmore fra Unsplash

Avisen Dagen presenterte for kort tid siden denne sterke og tankevekkende historien om konverteringsterapi, noe som snart kan bli forbudt.

 

Konverteringsterapi kan bli ulovlig. Hensikten er å beskytte mennesker i Richard Beharies situasjon.

Men 23-åringen tror effekten kan bli den motsatte.

– Folk kan bli er redde for å få pastoren sin fengslet, hvis de ber om veiledning. I verste fall tror jeg slike følelser kan bli mer tabubelagt – fordi kristne som har det som meg kommer ikke til å springe til Pride-folkene, for å si det sånn.

På videregående fant Richard Beharie ut at han tiltrekkes av begge kjønn. Siden den gang har han og pastor Martin Hjellvik snakket sammen om hvordan han kan forholde seg til følelsene.

Mange vil kalle det de to holder på med for konverteringsterapi. Nå forteller de to hva som skjer i disse samtalene og hva det har gjort med dem.

Kan bli forbudt

Ifølge regjeringen.no er konverteringsterapi å «anvende metoder med formål om å få en annen til å endre, fornekte eller undertrykke sin seksuelle orientering eller kjønnsidentitet, som er klart egnet til å påføre vedkommende psykisk skade».

I juni i år presenterte regjeringen et lovforslag mot konverteringsterapi, for å bedre levekårene til skeive.

– De møter fordommer, diskriminering og hatkriminalitet. Konverteringsterapi er en skadelig praksis der noen metodisk og med hensikt forsøker å endre andre mennesker, på grunn av hvem de er, og hvem de elsker. Det ønsker vi å forby, sier likestillingsminister Anette Trettebergstuen på regjeringen.no.

Lovforbudet skal tas inn i straffeloven, med bøter eller fengsel i inntil 3 år eller 6 år, «dersom handlingen har medført betydelig psykisk skade».

10. oktober går høringsfristen ut. Mange støtter forbudet. Mange er imot, men få vet hvordan konverteringsterapi egentlig arter seg i Kristen-Norge i dag.

Beharie vokste opp i et kristent hjem, men hadde et mer liberalt syn på likekjønnet ekteskap før han som 16-åring fikk en personlig tro.

– Jeg begynte å undersøke skapelse og evolusjon og ble eksponert for en evangelieforkynnelse der jeg forsto at vi er alle syndere og trenger Jesus, forteller han.

Troen på at Jesus hadde gitt livet sitt for ham ble levende. 16-åringen bestemte seg for å gi livet sitt til Jesus også.

– Det fikk konsekvenser for hvordan jeg ville leve livet mitt.

Den nyfrelste 16-åringen hadde kun vært interessert i jenter før han begynte på videregående. Da merket han en tiltrekning mot gutter også.

– Jeg tenkte litt sånn «hæ, hva var det?» og brukte litt tid på å akseptere følelsene, men så forsonte jeg meg veldig raskt med det og prøvde i stedet å finne en måte å forholde meg til disse følelsene innenfor en kristen ramme.

Åpnet seg for vennene først

Tilfeldigheter gjorde at han besøkte den nyoppstartede menigheten, Kilden, på Jæren. Her er Martin Hjellvik er pastor.

Det var særlig forkynnelsen om evangeliet som tiltalte 17-åringen. Han fikk raskt venner, flere av dem i slutten av 20-årene.

– Når man sitter alene på nettet og undersøker, har man en tendens til å bli veldig firkantet og tenke at man vet alt. Når man treffer andre med litt lenger livserfaring, får man flere perspektiver. Det har vært veldig, veldig bra for meg.

Den første tiden var det bare kristne venner på skolen som fikk vite om at han var tiltrukket av begge kjønn. Senere åpnet Beharie seg for noen få i kirken, blant dem pastor Martin Hjellvik.

– Jeg måtte ta sats. Det var litt skummelt i starten, men det gikk veldig fint, sier teologistudenten.

– Det kom til et punkt hvor det kostet meg ingen ting å si det.

I 2019 åpnet Richad Beharie seg offentlig, blant annet i Dagen. Han snakket da om utbyttet han hadde fått av samtalene med pastor Martin Hjellvik.

Homofili var fjernt

Martin Hjellvik var på den tiden 26 år og hadde kommet fra Osterøy til Jæren for å starte Kilden menighet.

Trosreisen hans er ikke helt ulik Beharies. Også Hjellvik vokste opp i en kristen familie, men fikk en åndelig oppvåkning i 20-årsalderen.

Han var imot likekjønnet ekteskap, men forholdt seg til homofili på et teoretisk plan.

Beharie visste at Hjellvik ikke kom til å oppfordre ham til å leve ut følelsene sine. Likevel ønsket 17-åringen å ha ham som samtalepartner.

Ble ikke sjokkert

– Hvordan reagerte du da Beharie fortalte hva han følte for menn?

– Jeg ble ikke sjokkert, for jeg følte meg trygg på Richard og trygg på det jeg tror på, forteller Hjellvik.

Ingen av dem husker den første samtalen i detalj, men Beharie understreker:

– Det var ikke en sånn syk, dyp samtale om alle slags greier, men jeg husker du spurte hvordan jeg opplevde forkynnelsen om temaet i menigheten, om vi hadde snakket om det på en god måte. Jeg husker jeg sa ja.

Pastoren snakker om å formidle det Gud har sagt på en kjærlig måte.

– Hva er en kjærlig måte?

– Den radikale kjærligheten Jesus viste i Bergprekenen.

Han trekker frem det Jesus talte til disiplene om å «velsigne dem som forbanner dere, gjør godt mot dem som hater dere, og be for dem som mishandler dere og forfølger dere».

– Folk ikke skal føle seg fremmedgjort eller utestengt fordi de er annerledes på et eller annet punkt. Vi er jo alle falne syndere ,og menigheten skal være et trygt miljø for alle som vil følge Jesus, utdyper Hjellvik

Menigheten sto på sitt

Beharie er glad for at ingen ting ble forandret etter at han var åpen om hva han følte.

– Ved å være åpen har jeg opplevd å bli anerkjent som hvilken som helst annen kristen og ikke bli isolert i en egen kategori. Jeg har fått erfare det menigheten forkynner; at evangeliet er for alle. Alle skal kunne komme til nåden.

Bibelsynet til menigheten forble uendret.

– Jeg trenger ikke forandre meg av hensyn til menigheten, og menigheten har ikke forandret seg for min del. Det har betydd mye for meg, sier Beharie.

Fortsatt snakker han og Hjellvik sporadisk om homofili, som oftest når det kommer opp LHBT-relaterte spørsmål i mediene, men noen ganger også på et mer personlig plan.

– Men vi setter oss aldri ned og avtaler en terapisession, sier Richard, som i ettertid også er blitt en samtalepartner for andre kristne som har det på samme måte.

Tror konverteringsforbud vil ramme dem

Beharie og pastor Hjellvik er usikre, men tror de vil rammes av et eventuelt forbud mot konverteringsterapi.

– Når jeg snakker med Martin er det ikke bare for å diskutere en samfunnsutvikling. Det er også for å få hjelp til å fornekte noe i meg som regjeringen ikke vil jeg skal fornekte, poengterer teologistudenten.

– Hvordan foregår den hjelpen?

– Når jeg deler fra mitt personlige følelsesliv, er ikke hovedformålet å bli kvitt tiltrekningen, men å elske Gud høyere enn før vi begynte samtalen. Som kristen er ikke målet mitt først og fremst å være tro mot mine innerste følelser, men heller å finne det meningsfullt å leve etter de verdier som løftes opp i Bibelen, også når det kan oppleves vanskelig, sier Beharie.

– Jeg får hjelp når jeg kan diskutere spørsmålene mine med en som forstår meg og hva som er viktig i livet mitt, legger 23-åringen til.

– Hvilke spørsmål diskuterer dere?

– For eksempel hvordan jeg skal forholde meg til uønskede følelser.

Beharie sammenligner det med en som er gift og som ber pastoren om hjelp til å være trofast mot ektefellen, selv om vedkommende er tiltrukket av noen andre.

– Vi snakker om hva som gjør det lettere og vanskeligere å leve med tiltrekningen mot samme kjønn, uten å leve ut den lengselen.

– Hva er det beste med å snakke om følelsene med noen du deler bibelsyn med?

– At jeg får støtte og oppmuntring til å fortsette på den veien jeg har lyst å gå. Gud har skapt meg, Han vet han hva som er best for meg, og jeg tror også at pastoren min vet bedre hva jeg trenger enn regjeringen.

Fortsatt følelser for samme kjønn

Etter seks år med samtaler med Hjellvik og andre er Beharie fortsatt tiltrukket av begge kjønn.

– Samtalene har hjulpet meg å vandre i lyset og leve et liv som ærer Gud, sier han og utdyper:

– Å ære Gud innebærer å fornekte seg selv.

Fra sidelinjen påpeker pastoren at alle kristne er kalt til å fornekte seg selv – ikke bare skeive.

– Hva med deg, Hjellvik, tror du samtaler kan endre hva Beharie og andre i hans situasjon føler?

– Jeg tror samtaler kan endre folks følelser, men jeg synes ikke det skal være målet i seg selv.

– Målet må være å få hjelp til å ære Gud og følge den veien han har vist oss.

Pastoren kaller denne veien en kamp.

– Noen av disse kampene kan vi vinne, og noen synder overvinner vi på den måten at de ikke oppleves som en fristelse. Andre kjemper vi med hele livet. Da er det godt med støtte fra noen som forstår deg.

Det vanskeligste med samtalene

– Hva har vært det vanskeligste med å samtale med noen som mener det er galt å leve ut deler av seksualiteten din, Beharie?

– Jeg synes ikke det har vært så veldig mye som har vært vanskelig, sier teologistudenten.

– Ikke?

– Det har faktisk vært vanskeligere å være åpen om hva jeg føler til folk som ikke deler troen min, fordi det er så sterk motstand imot det Bibelen lærer og måten jeg har valgt å leve.

– Hva er det beste argumentet for et forbud mot konverteringsterapi?

Denne gangen tar pastoren ordet først.

– Vi vil begge være imot deler av det noen assosierer med konverteringsterapi, som for eksempel det du viste meg i de videoklippene fra USA på 50 og 60-tallet, sier Hjellvik henvendt til Beharie.

– I noen hyperkarismatiske miljøer skylder en alle problemer på urene ånder. Man forsøker å drive ut «homofili-ånden» for eksempel, fra mennesker som er kristne. Det er skadelig og ubibelsk. Så tror jeg heller ikke det er bra å gi dårlige råd, legger han til.

– Dårlige råd?

– Å si at homofile følelser skyldes noe som har skjedd i barndommen eller i relasjonen med foreldrene dine. Det er ikke bra å hevde at du kan bli fri fra følelsene bare du retter opp i det som har skjedd.

– Hvorfor ikke?

– Jeg synes lite om falske løfter som blir gitt, der fokuset ikke er på evangeliet og å leve helhetlig for Gud, men å bli heterofil og stifte familie med noen av motsatt kjønn.

Beharie forteller at han har observert flere som har opplevd dette.

– De har fått et veldig stort håp om at hvis de bare finner noe feil i barndommen og blir kristne nok, kan de blir normale og få familie. Mange blir skuffet når de ser at det ikke går.

Likevel vil ikke teologistudenten forby konverteringsterapi.

Advarer mot forbud

– Jeg har ikke tro på en stor stat som bruker masse makt over befolkningen for å oppnå ønsket utfall. Det fører bare til mistillit mellom folk og myndigheter, sier Beharie.

Beharie og Hjellvik tror det kan bli vanskelig å søke råd og støtte fra andre enn dem som er på myndighetenes linje i forbud-spørsmålet.

– Hvis det nye lovforslaget blir vedtatt, høres det ut som at du ikke kan komme og spørre meg om bibelsk veiledning i disse spørsmålene, sier pastor Martin Hjellvik til Beharie.

Beharie nikker:

– Eller at jeg kan spørre, men at du blir straffet for å gi meg veiledningen jeg etterspør.

Samtalene hjalp også pastoren

– Hvordan vil et eventuelt forbud prege samtalene deres?

Hjellvik tar ordet.

– Jeg kan ikke slutte å gi råd basert på Bibelen, bare fordi det kommer en lov som sier jeg ikke kan det – spesielt når man bryr seg om menneskers evige vel.

Pastoren poengterer at samtalene også er nyttige for hans egen del.

– Tematikken er blitt mer levende. Du har gitt meg personlig kunnskap om hvordan det oppleves å være kristen, tiltrukket av samme kjønn og del av kristent fellesskap. Det har vært nyttig.

– Hva ville du, Barharie, gjort som 17-åring hvis konverteringsterapi var straffbart?

– Terskelen for å ta den typen samtaler hadde nok vært høyere. Det har jeg ikke troen på. Ingen bør si alt til alle, men alle bør kunne si det meste til noen.

– Hva tenker du om legningen din i dag, seks år etter dere hadde den første samtalen?

– Jeg bruker ikke ordet «legning» om følelser. Jeg er tiltrukket av menn og kvinner, men har alltid hatt lyst å gifte meg med en kvinne. Det er det som er drømmen, og slik har det alltid vært. Der er vi ganske like, smiler han til pastoren Martin Hjellvik.

Dele
E-post
Facebook
Twitter
LinkedIn
Bli med i diskusjonen
Flere

Aktuelle nyheter

Foto: Maico Pereira fra Unsplash

Cuba sier ja til likekjønnede ekteskap

Cuba har avholdt en folkeavstemning om landet skal tillate likekjønnede ekteskap, og ifølge myndighetene er resultatet er det et stort flertall som sier ja. Folkeavstemningen,