Den svenske kirke stadfester sin politiske aktivisme

Kirke
Foto: Mark Neal fra Pexels

Utnevnelsen av Gunilla Hallonsten til prost i Malmös store prosti er et tegn på at erkebiskop Antje Jackeléns mål med den svenske kirken blir styrket og permanent. Med slike utnevnelser vil den svenske kirkes rolle fortsette å utvikle seg i en stadig mer politisk og aktivistisk retning, med tettere samarbeid med det muslimske brorskapet og BDS-bevegelsen.

Gunilla Hallonsten er i dag leder for kirkelivsavdelingen ved kirkekontoret i Uppsala og har tidligere vært kandidat i to bispevalg, i Stockholm og Västerås, og har en lang internasjonal erfaring.

Hallonstens profil tilsvarer stort sett erkebiskop Antje Jackeléns, og da hun var aktuell som biskop i Stockholms bispedømme, svarte hun følgende på spørsmål fra Kyrkans Tidning om hvordan innbyggerne i Stockholm bispedømme ville legge merke til om hun ble biskop:

“Att kyrkan är en hoppets gemenskap i en utmanande tid av klimatkris och polarisering. Avgörelse för mångfald i samlevnadsformer och öppenhet för kultur- och religionsmöten. Stolthet över öppna kyrkor och levande församlingsliv”.

Det kom  ifølge Världen iDag tydelig fram at Hallonsten står for en mer politisk orientering av den svenske kirken da da hun i anledning Treenighetssøndagen i 2016, i et ønske om å inkludere andre grupper, forsvarte følgende bønn som gikk ut til Sveriges kirker i et kollektiv rundskriv:

Gud, Heliga Treenighet, Fader och Moder, Son – syster och broder, och Ande – livgiverska och inspiratör”.

Hallonsten står også nær politiske bevegelser. I tillegg til å dele sin bakgrunn med sosialdemokrater for tro og solidaritets tidligere styreleder Peter Weiderud som utenriksminister eller internasjonal sjef, er Hallonsten inkludert i de samme religiøst-politiske klyngene som diakonen i Equmenia Church Anna Ardin og studentforeningen Ibn Rushds ​​tidligere styreleder Omar Mustafa. Alle tre deltok på konferansen “En verden av naboer”. Hallonsten har tidligere vist stor sympati for og bekreftet blant annet Kairo-dokumentet. Dette er et dokument som ligger til grunn for BDS-bevegelsen som jobber for en boikott av staten Israel.  Fra israelsk hold hevdes det også at det er tette bånd mellom BDS og organisasjoner som støtter Hamas økonomisk. De britiske statsministrene Tony Blair og David Cameron har begge fordømt oppfordringene til boikott av Israel. I 2016 stemte parlamentet i Canada med stort flertall ja til en tekst som fordømmer BDS-bevegelsen. Samme år gikk også den tyske forbundskansler  Angela Merkels parti CDU kraftig ut mot BDS og definerte bevegelsen som antisemittisk og på linje med boikottaksjonene mot jødene ved opptakten til Andre verdenskrig.

Dele
Share on email
E-post
Share on facebook
Facebook
Share on twitter
Twitter
Share on linkedin
LinkedIn
Bli med i diskusjonen
Flere

Aktuelle nyheter

Egg

Norges første private eggbank

Etter at bioteknologiloven ble endret i Stortinget i mai, har det åpnet seg nye muligheter for norske kvinner til å stoppe den biologiske klokken og