Behandling for transpersoner: Dette er opptrappinga til en medisinsk skandale

Nyheter
Foto: Branden Harvey fra Unsplash

Nordmenn over 18 år trenger ikke dra til spesialister på sykehus for å få kjønnsbekreftende behandling. Etter mye fram og tilbake om hva den nasjonale retningslinja for kjønnsinkongruens egentlig betyr, presiserte Helsedirektoratet nylig dette overfor NRK.

Johan Georg Torgersen, divisjonsdirektør i Helsedirektoratet, sier følgende til NRK:

Det vi har sagt er at primærhelsetjenesten, gitt rett kompetanse, kan foreskrive kjønnsbekreftende hormonbehandling.

 

Dette får  Mikael Scott Bjerkeli i pasientorganisasjonen Harry Benjamin ressurssenter (HBRS) til å reagere, og han sier til NRK at de frykter konsekvensene.

Ifølge direktoratet er tilbudet om hormoner og pubertetsblokkere til barn og unge under 18 år i utgangspunktet en oppgave for spesialisthelsetjenesten. I praksis betyr det at denne gruppa får behandling ved Rikshospitalet.

Men det går an å gjøre unntak, sier Torgersen:

– Det kan finnes tilfeller hvor man etter individuell vurdering anser det som forsvarlig å fravike ei retningslinjes hovedprinsipper.

Denne beskjeden bekymrer HBRS. Bjerkeli kaller det opptakten til en medisinsk skandale, og han sier:

 Den politiske agendaen er at man selv skal kunne bestemme sin egen behandling. At man selv skal kunne vurdere hva som er god behandling for seg selv, uavhengig hva vi har av forskning og faglige vurderinger.

Helsedirektoratet svarer at de ikke har noen egen politisk agenda og at den nasjonale retningslinja skal gi avklaringer. I tillegg er det de ansvarlige lederne i helsevesenet som må sørge for at behandlinga de gir er forsvarlig.

Liberale eller restriktive?

HBRS mener Helsedirektoratet nå legger opp til et av verdens mest liberale behandlingstilbud.

 Vi har for mange år sida sett Sverige gå den liberale veien. Nå går Norge enda mer liberalt fram, selv om Sverige har bremsa, sier Bjerkeli.

I februar stramma svenskene kraftig inn tilbudet til folk med kjønnsinkongruens. Blant annet fordi de er usikre på hvilken behandling som er riktig å gi gruppa med biologisk fødte jenter som identifiserer seg som gutter. De frykter at enkelte skal ombestemme seg.

Torgersen i Helsedirektoratet mener Norge ikke er for liberale.

– Hvis du ser hvilke krav vi stiller til å faktisk kunne gjøre disse vurderingene, er vi ganske restriktive i Norge altså.

– Hva er ei restriktiv linje?

– Det veit jeg ikke om jeg klarer å svare på. Vi har faglige innspill som er ganske ulike. Vi har ikke kompetanse, eller myndighet, til å trekke en linje gjennom der et sted. Den faglige diskusjonen må bare leve.

Helsedirektoratet har sagt at det er kompetansen som avgjør om en lege kan skrive ut kjønnsbekreftende hormoner til både barn og voksne.

Men Torgersen i direktoratet vil ikke si konkret hvilke krav de har til kompetanse.

– Det viktigste er at man har mulighet til å jobbe tverrfaglig.

Han forteller at retningslinja sier noe om behovet for blant annet

, kirurgisk og sexologisk kompetanse. Hva som konkret settes opp på det enkelte behandlingssted må ledelsen der ta ansvar for.

– Det er så langt vi går, vi er overordna, sier Torgersen.

Han sier det er helsetilsynet som må vurdere om de som gir hormonbehandling kan nok til å gjøre det.

Det opprører en del av brukerne.

Grunnleggende uenige

– Hvis de ikke kan definere hva som er riktig og god kompetanse, er det helt hårreisende, faktisk helt skandale, at Helsedirektoratet sier det holder med kompetanse, sier Bjerkeli.

Harry Benjamin ressurssenter vil at kun to sykehus skal ta seg av hormonbehandling og utsettelse av pubertet. De frykter at behandlinga kan bli starta for raskt og gi alvorlige bivirkninger som blodpropp og selvmordstanker.

HBRS som har litt over 900 medlemmer fikk i 2018 konkurranse fra en annen organisasjon: Pasientorganisasjonen for kjønnsinkongruens (PKI). De passerte 1000 medlemmer i april.

Organisasjonene er grunnleggende uenige om hva som er best for personer med kjønnsinkongruens.

PKI ønsker tilbud om hormonbehandling, og også noe kirurgi, i alle fylker. De mener at presiseringa fra Helsedirektoratet bare sier det organisasjonen har ment hele tida, at fastleger kan skrive ut kjønnsbekreftende hormoner.

– Vi har tillit til at fastleger søker kunnskapen som kreves for å gi denne behandlingen til sine pasienter, og at pasientene følges opp på en god og forsvarlig måte. Det er ikke slik som enkelte forsøker å gi inntrykk av at man bare får hormoner i nevene, skriver PKI-leder Isak Bradley.

 

Mikael Scott Bjerkeli i HBRS innrømmer at han sikkert hadde ønska lett tilgang til behandling hvis han var i starten av si utredning. Men mange år etter har han et annet perspektiv.

– Det handler om erfaring og at vi har holdt på med dette på det 23. året. Vi ønsker at det skal være på en så trygg og faglig måte som mulig. Ikke at det skal være basert på en ideologi.

HKS stansa – men fortsetter nå nærmest som før

Helsestasjon for kjønn og seksualitet (HKS) i Oslo stansa all behandling til nye pasienter i april på grunn av usikkerhet rundt retningslinja. Halvannen uke etterpå, da Helsedirektoratet presiserte hva den betyr, starta HKS opp igjen for voksne pasienter.

Men de vil også gi behandling til barn og unge. Når de mener det er nødvendig så skal de utrede og dokumentere hvorfor de noen ganger ikke følger retningslinja. Det sier bydelsoverlege Lars Erik Hansen.

 

– Med ei god begrunnelse og gode faglige vurderinger, med den høye kompetansen de i utgangspunktet har på HKS, kan de da i enkelttilfeller starte hormonbehandling for de under 18 år.

– Og i praksis vil det bety at de gjør som før, bare dokumenter på en annen måte?

– Ja, bekrefter bydelsoverlegen.

Dele
E-post
Facebook
Twitter
LinkedIn
Bli med i diskusjonen
Flere

Aktuelle nyheter

Foto: Maico Pereira fra Unsplash

Cuba sier ja til likekjønnede ekteskap

Cuba har avholdt en folkeavstemning om landet skal tillate likekjønnede ekteskap, og ifølge myndighetene er resultatet er det et stort flertall som sier ja. Folkeavstemningen,

Foto: Chris Curry fra Unsplash

Rektor ved VID positiv til Pride

Rektor Bård Mæland ved VID vitenskapelige høgskole sa i sommar til Vårt Land at skulen skal jobba «dypere med egne holdninger og historie» til skeive. Han beklaga