Abid Raja: regjeringen ønsker så omfattende forbud mot konverteringsterapi som mulig

Terapi
Foto: Nik Shuliahin fra Unsplash

Åpen høring om forbud mot konverteringsterapi viste at det er store forskjeller på hvordan ulike kristne aktører oppfatter og forstår forslaget til ny lov.

Det er et komplekst arbeid, sa kultur- og likestillingsminister Abid Raja (V) da han inviterte til muntlig høring om lovforslaget tirsdag, og understreket at det ikke dreide som om det skal komme et forbud, men hvor vidt forbudet skal favne. Han ga uttrykk for at regjeringen ønsket å gå så langt som det er mulig.

Diskusjonen har blant annet handlet om det bør innføres en aldersgrense for konverteringsterapi. Regjeringen har forslaget gått innfor at det skal være totalforbud for barn og satt grensen på 16 år, men vært åpen for at høringen kan vise at den bør heves til 18 år.

– Norske myndigheter har god dekning for et absolutt forbud opp til 18 år, sa jussprofessor Vibeke Blaker Strand ved Universitetet i Oslo under høringen tirsdag.

Hun viste til forholdet mellom forskjellige menneskerettigheter og så lovforslaget i lys med statens ansvar for å forhindre vold og overgrep også i familielivet og organisasjonslivet. Blaker Strand så forslaget i sammenheng med en bredere nasjonal og internasjonal utvikling. I Norge handler det blant annet om diskrimineringsloven fra 2013 og lov om juridisk kjønn fra 2016.

Blaker Strand viste til at et eventuelt forbud retter seg mot handlinger som ofte kan utspille seg i trossamfunn.

– Religionsfriheten kan innskrenkes dersom nærmere bestemte vilkår er oppfylt, sa hun.

Samtidig mener hun forslaget inneholder uklarheter når det gjelder «regulering av samtaler og bønn». Her tror hun det kan være noe å hente i det sivilrettslige forbudet mot trakassering.

Menneskerettsjurist Njål Høstmælingen har uttrykt seg kritisk til forslaget fordi han mener det ikke går langt nok, blant annet i vurderingen av maktforhold.

Han synes selve begrepet «konverteringsterapi» er en forskjønnende omskrivelse som får det til å høres «nesten hyggelig ut».

– Det kan være foreldre eller andre maktpersoner som mer eller mindre sleper inn til konverteringsterapi, sa Høstmælingen.

Han trakk paralleller til kjønnslemlestelse og sidestilling av fysisk og psykisk vold, der han mener storsamfunnet har gitt tydelige signaler om at dette ikke er akseptert.

Odd Thomassen i Skeiv Ungdom vil skrote hele forslaget fordi han mener det ikke holder mål.

– Konverteringsterapi er tortur, og vi savner at det er fokus. Det gjelder uansett om det er gjennom sjelesorg, bønn eller å holde tilbake kjønnsbekreftende behandling for transfolk.

Thomassen avviste at det går an å «gjemme seg bak religionsfrihet, ytringsfrihet og retten til privatliv».

Det tverrkirkelige samtaleforumet Til Helhet har fått mye oppmerksomhet i forbindelse med forslaget. Leder Ole Gramstad Jensen uttalte i forbindelse med lanseringen i juni at han ikke trodde deres ville bli rammet av forslaget.

Under høringen framholt han likevel sider ved forslaget som han mener er prinsipielt problematiske. Særlig gjelder det barn og unge som utsettes for svært mye informasjon om kjønn og seksualitet.

– Det eneste de angivelig må beskyttes mot, er dem som mener at seksualiteten hører hjemme i ekteskapet mellom en mann og en kvinne.

Han mener det ikke er mer sosial kontroll i menigheter enn det er i Pride-miljøer.

Når det blir advart mot selvmord blant mennesker med ikke-heterofil legning, mener han det er å forenkle problemstillingen.

Tvert imot frykter han økende forekomst av selvmord, «særlig blant konservativt troende», hvis Stortinget vedtar noe som i praksis blokkerer muligheter for samtale og veiledning om seksualitet og identitet.

– Forsalget inneholder flere grunnleggende svakheter og mangler, sa leder Øivind Benestad i Stiftelsen MorFarBarn.

Han la særlig vekt på at det dreier seg om langt mer enn homoterapi, men også transterapi.

Benestad er bekymret for at foreldre som motsetter seg pubertetsblokkere, hormonbehandling og kirurgisk behandling hos barn som vil skifte kjønn, kan få problemer.

– Mange foreldre kan stå i fare for å bli meldt til barnevernet og utsatt for anklager om omsorgssvikt. Ønsker vi og politikerne et slikt samfunn, spurte Benestad.

Han etterlyser mer konkrete og nyanserte refleksjoner i forarbeidene og loven.

– Noe annet vil være totalt uansvarlig, sa han.

Elisabeth Meling i Skeivt Kristent Nettverk mener derimot at lovforslaget ikke går langt nok.

– Vi skeive opplever å bli ekskludert flere plasser på grunn av den vi er, sa Meling.

Rådgiver Dag Nygård i Norges Kristne Råd opplyste at denne paraplyorganisasjonen støtter forslaget, men ser ikke grunn til at aldersgrensen skal være 16 og ikke 18 år.

Nygård påpekte at høringsnotatet gjør rede for forskjellen mellom samtale og sjelesorg på den ene siden og terapi på den andre.

– En slik differensiering er viktig og nødvendig selv om den kan være vanskelig å trekke grenser i strafferettslig forstand lov- et forslag om lovregulering støttes av NKR. Å tilby slik behandling er uakseptabelt.

Det teologiske fakultet, Kirkens Bymisjon og Åpen folkekirke vil alle gå lenger enn regjeringen har foreslått.

– Det er på tide å forby det. Vi håper flere sider ved lovforslaget kan forsterkes, sa leder Gard Sandaker-Nielsen i Åpen folkekirke.

– Ingen skal måtte velge mellom en tro og å elske et annet menneske, la han til.

Han mener det er viktig å «gi et signal til konservative religiøse miljøer» ved et forbud.

Dele
Share on email
E-post
Share on facebook
Facebook
Share on twitter
Twitter
Share on linkedin
LinkedIn
Bli med i diskusjonen
Flere

Aktuelle nyheter