Natte himmelen

Vi bør ikke bli overrasket når barn blir oppfordret til å definere sitt eget kjønn

Picture of Kjell Skartveit

Kjell Skartveit

Lektor, forfatter og skribent

Onsdag 19. juni sendte NRK-Super via sin app Svar-o-meter ut et spørsmål om legning til alle landets barn. NRK-Super ønsket ifølge prosjektleder, Frank Sivertsen, «å utfordre borna til å gjere seg opp tankar rundt dagsaktuelle tema».

Han kunne ikke se at det var galt å spørre barn om hvilken legning de har, og mener det er greit å bevisstgjøre dem om ulike legninger. Han pekte på at hovedsaken i denne Supernytt-sendingen var en sak som forklarer hva Pride er.

Det er sjelden innholdet og konsekvensen av vår tids seksuelle revolusjon har blitt tydeliggjort som her. NRK-Super er beregnet på barn fra 2 år og oppover, og NRK mener altså at dissa barna har altså behov for å bli bevisstgjort på sin egen legning. Det hele minner om det som skjer i landets barnehager. Også der blir ansatte skolert i en ny og «riktig» forståelse av kjønn og samliv.

Det handler om at gutter ikke lenger er gutter og jenter ikke lenger er jenter, men at det enkelte individ nå må definere seg selv. Barna skal ikke læres opp til at det er noe som er sant med tanke på samliv og kjønnsroller. Enhver tradisjonell norm knyttet til disse spørsmålene skal forkastes. Det er dette som feires under regnbueflagget og i Pride-parader.

Den politiske oppslutningen om disse paradene har sin naturlige forklaring i vedtaket om diskrimineringslovene fra 2013. Ved disse lovene gikk Norge gjennom revolusjonære endringer knyttet til det offisielle synet på kjønn, seksualitet og samliv, og det var et samlet Storting, KrF inkludert, som gjennomførte revolusjonen.

Det er vanskelig å ta inn over seg hvor store endringer samfunnet vårt har gått gjennom på det politiske området, men i en debatt på NRK 2 24. mai var konklusjonen klar.

Temaet var trusselen mot det liberale demokratiet, og alle i debattpanelet var enige om at det KrF mente for 25 år siden, er totalt uakseptabelt i dag, hvilket betyr at panelet ikke anser dagens KrF som et klassisk verdi-konservativt parti.

Denne påstanden understøttes av KrFs støtte til Rosa kompetanse i skolen og partiets klare mål om ikke å diskriminere LHBTIQ-bevegelsen. Det siste innebærer ja til kjønnsnøytrale ekteskap og homofiles rett til barn.

Hva vi er vitne til, er et liberalt demokrati som er i ferd med å anta religiøse dimensjoner. Det handler om en ny verdensorden, en ny livsanskuelse. Motstand mot abort og Pride-bevegelsens budskap oppfattes som moderne dødssynder, ingen skal si at det finnes noe som er større enn oss, en skaper som har en mening med skaperverket.

Det er derfor riktig å si at feiringen av Pride egentlig er en feiring av dette liberale demokratiet.

Partiet De Kristne våger imidlertid å stå for klassiske verdi-konservative sannheter, og er det eneste partiet i Norge som fortsatt gjør det. Vi er hva deltakerne i debatten til NRK-2 definerte som uakseptable. Vi skal imidlertid ikke være overrasket over at våre meningsmotstandere forholder seg til verdi-konservativ tenkning på denne måten.

Verdi-konservative våger nemlig å si at det som skjer i barnehager og skoler er en seksualisering av barn og derfor et overgrep. Utfordringen er at vi er de eneste i det politiske landskapet som mener dette, og at heller ikke konservative kirkesamfunn og organisasjoner forstår betydningen av det som skjer.

Det liberale demokratiet bygger på pluralisme, at vi skal ha høyde for ulike verdier og ulike måter å betrakte verden på, og derfor må barn indoktrineres i denne relativismen. PDK våger å være en tydelig stemme i dette kaoset av følelser og påstander om diskriminering.

Vi tror ikke på ideen om etisk og seksuell pluralisme, vi mener det fortsatt er behov for å peke på Treenighetens Gud for å forstå hva mennesket er og hva som bør være utgangspunktet for løsningen av etiske problemstillinger.

 

På trykk i Dagen 24. juni

Dele
E-post
Facebook
Twitter
LinkedIn
Bli med på diskusjonen
Andre kommentarer
Foto: Elyssa Fahndrich fra Unsplash

MF, pride og vitenskap

Menighetsfakultetet flagger med prideflagget, og MF-rektor Vidar Leif Haanes sier til Vårt Land at de blant annet gjør det: «for å synliggjøre at vi ikke