I Oslo er det rundt ett års ventetid for å få donorsæd. I Trondheim frykter de lignende tilstander hvis ikke de får tak i flere norske givere. Det skriver NRK.
– Hvert år må vi godkjenne mellom 20 og 25 nye givere for sæddonasjon. Hvis vi får det til kunne vi ha kortere ventetid. I fjor klarte vi å få inn 18.
Det sier Peter Fedorcsak, leder for reproduksjonsmedisinsk avdeling ved Oslo universitetssykehus. Han forteller at reglene rundt det å gi bort sæd er strenge.
– Hver donor kan bare gi til seks familier. Det gjør at sædbanken hele tida trenger nye givere.
Også ved den andre offentlige sædbanken i landet har de mangel på donorer.
Da banken ved St. Olavs hospital i Trondheim starta opp i 2020, fikk de en stor mengde innskudd. Nå er det bare noen få som melder seg.
– Vi har en del å gå på, men vi trenger fortsatt donorer, sier overlege Camilla Kleveland.
– Hvilke konsekvenser får det for dere?
– Vi er jo i fare for å bruke dem opp.
Foreløpig har de ingen venteliste i Trondheim. Det har gjort at kvinner og par fra hele landet søker seg dit for å få hjelp.
Holdninger
– Vi henger litt etter andre land, særlig Danmark. Det er fortsatt en del tabu rundt sæddonasjon i Norge i dag, sier Katinka Thors.
Hun er leder for FEMA, Foreningen for frivillig enslige mødre ved assistert befruktning.
Thors tror at mange norske kvinner går til private klinikker fordi ventelistene ved Oslo universitetssykehus er blitt lange.
I tillegg til donormangelen har det skjedd noe annet. For i 2020 blei bioteknologiloven endra. Da fikk også enslige kvinner lov til å få sæddonasjon og assistert befruktning.
– Det at det har kommet en helt ny gruppe til, har selvsagt ført til stort press på allerede lange køer for offentlig behandling, mener Thors.
Det er noen menn som reiser langveisfra til Trondheim for å gi sæd. Problemet er bare at det burde vært enda flere av dem, ifølge Kleveland ved St. Olavs hospital.
– Det finnes utrolig mange veldig folk rundt omkring som er opptatt av å hjelpe andre, sier Kleveland.
Dansk sæd
De offentlige sykehusene bruker bare norsk sæd. Sånn er det ikke hos de private klinikkene. Livio i Oslo er Norges første private sædbank, og har fra i år tilbudt assistert befruktning med norsk, islandsk og svensk sæd.
I motsetning til offentlige sykehusene, opplever de interesse fra norske menn.
– Vi opplever at mange menn tar kontakt med oss for å bli sæddonor, sier klinikksjef og gynekolog Nan B. Oldereid.
Klinikkjeden Medicus tilbyr kun dansk sæd.
– Det er fordi vi har en avtale med en dansk sædbank. Det har ingenting med rekruttering å gjøre, sier fertilitetscoach Mari Fevaag Heger ved Medicus.
Nordmenn er generelt konservative når det gjelder bioetikk, mener professor og filosof Einar Duenger Bøhn ved Universitetet i Agder.
– Det oppleves fremmed for mange, og spesielt i Norge der vi er litt tradisjonelle, og mange vil ha barn på tradisjonelt vis. Det har nok noe med den holdningen å gjøre.
– Når du gir fra deg sæden, så oppleves det nok utradisjonelt og unaturlig at det løper unger rundt som du ikke vet hvor du har. Det kan oppleves som meningsløst å lage masse barn, og gi bort til andre.
Han tror sæddonasjon vil bli mer vanlig om noen år.
– Som med mye annet, vil stigmaet gå ned over tid.
