Uten forvarsel har det funnet sted en teologisk revolusjon i Frelsesarmeen. Det minner kanskje mest om et kupp begått av mennesker som bryter alt de har lovet å arbeide for.
Måten revolusjonen ble gjennomført på vitner nemlig om nøye planlegging og strategisk tenkning. Jeg har også lyst til å si kynisk.
For en tid tilbake fikk medlemmer i det som heter hovedstyret beskjed om at de måtte arbeide med en Mangfoldsplakat. Eller som kommandør Welander skriver:
«Hovedstyret valgte å gå utover lovkravet ved å vedta å nedsette et mangfoldsutvalg som skal være et rådgivende organ til ledelsen i spørsmål knyttet til mangfold og inkludering. For at de skulle ha et godt grunnlag å arbeide ut fra, har det vært jobbet frem en mangfoldsplakat som skal være grunnlag for gruppens arbeid.»
Utgangspunktet var altså et krav fra myndighetene, åpenbart hentet fra diskrimineringsloven og dens aktivitetskrav knyttet til å arbeide mot diskriminering. Dette er er for øvrig et krav som har vært lovbestemt siden 2013, uten at det har fått noen særlige konsekvenser.
Men noen har åpenbart sett en mulighet til å innføre en radikal skeiv teologi inn bakveien, uten debatt. For vi blir nå fortalt at FA ville utvide dette arbeidet mot diskriminering til også å gjelde våre menigheter, ikke bare FA som arbeidsgiver.
Resultatet ble en tekst som nylig ble behandlet i FAs hovedstyre, og som flere trodde handlet hvordan vi skal møte de som kommer til våre menigheter. Men resultatet ble i realiteten noe helt annet. Det handler om mangfold og inkludering.
Vi kjenner dem igjen fra det internasjonale slagordet Diversity, equity and inclusion. Det er et slagord like ideologisk mettet som Frihet, likhet og brorskap fra den franske revolusjon.
Dersom FAs ledelse hadde brukt begrepene mangfold og inkludering uten å henvise til homofobi og transfobi, ville dette vært uproblematisk, men når mangfoldet også skal inkludere den radikale kjønnsteoriens virkelighetsforståelse, rydder FA i praksis veien for alt de fortsatt sier de er mot.
Ledelsen har nemlig prøvd å berolige konservative medlemmer i FA med at synet på ekteskap står fast. Men det de ikke sier, er at de uten debatt har gjort det umulig å argumentere for ekteskapet mellom mann og kvinne er det eneste gyldige.
En slik argumentasjon vil nemlig være homofobisk. Den kjente psykologen Jordan Peterson er en av dem som har argumentert sterkest mot slagordet Diversity, equity, and inclusion. Han forklarer hvordan begrepene ødelegger friheten ved akademia og gjør det umulig å ytre seg kritisk til en ideologisk woke-kultur. Nå gjør altså FA begrepene til sine.
Teksten handler om at FA tar avstand fra diskriminering, inkludert homofobi og transfobi hos våre egne. Altså: FA er blitt så opptatt av å vise nestekjærlighet og gjestfrihet at de tar avstand fra de som ikke deler deres syn på skeiv teologi. Det vil si at de i jakten på å være gode, utsletter seg selv som en levende kirke.
FA går så langt som å si at alle skal være trygge hos dem, men vi vet hvem som bruker mangel på trygghet som et argument for endringer i samfunnet. Det er det skeive samfunnet som hevder seg utrygge i møte med de av oss som fortsatt står på klassisk kristen grunn, ingen andre.
Den norske kirke hadde, om ikke annet, romslighet nok til å si at hos dem skal det være rom for to syn. Hos FA er det motsatt. Der får vi nå høre at de tar avstand fra alle dem som har bygget opp organisasjonen, fra William Booth av og til de som stadig mener at Gud mente det han sa om ekteskap, samliv og skapelse. Det er for å si det forsiktig, en svært spesiell opplevelse.
Denne holdningen til diskriminering, og kampen mot den, får nemlig mange utfordrende konsekvenser. Som for eksempel:
Vi kan ikke forkynne vårt nåværende syn på ekteskapet som en ordning mellom mann og kvinne, det vil være homofobisk.
Hvis det kommer et homofilt ektepar til en FA-menighet, kan ikke vi si barn trenger en mor og en far, og at de bør la være å bruke surrogati for å få barn. Det vil også være homofobi.
Dersom noen i våre menigheter ikke anerkjenner ideen om flytende kjønn, tre kjønn eller flere, vil ikke FA støtte dem. Deres holdninger er nemlig transfobiske.
>Dersom noen jenter i våre menigheter ønsker at FA skal beskytte dem som jenter og ikke tillate transjenter å benytte deres garderober for eksempel på en leir, vil FAs ledelse ikke støtte dem. Det vil nemlig være transfobisk å anerkjenne biologiske jenters påstander om at bare de er jenter.>Ordinær forkynnelse av kristen samlivsetikk rammes altså av dette kravet om mangold og inkludering. Våre offiserer blir nå underlagt strenge restriksjoner på hva de kan si. Husk at FA nå tar avstand fra homofobi og transfobi og ønsker at alle skal være trygge. De kunne like gjerne sagt at organisasjon Fri skal godkjenne alle taler før de holdes.
Vi bør etter hvert vite hva kravet om mangfold betyr, og FA har jo sånn sett gjort det svært enkelt for oss, de sier egentlig at de av oss som ikke deler deres syn, bør finne seg en annen menighet. Gjestfrihet gjelder bare for dem som har forkastet det kristendommen har stått for i snart 2000 år.
Vår kulturs forståelse av begrepene homofobi og transfobi fører altså til at FAs ledelse blir tvunget til å ta avstand fra vår tradisjonelle lære og vår forståelse av Gud. Jeg tror ikke det var noen som så den komme.
Og selvfølgelig prydes plakaten av et pride-flagg.
Spørsmålet det er grunn til å stille seg, er om ikke Frelsesarmeen da er blitt en Fortapelsesarmé.
Teksten ble først publisert i Dagen.
Dagen har vært i kontakt med Frelsesarmeens norske ledelse om å komme med et tilsvar. Det har de takket nei til.
