Sveriges regjering ønsker kjønnsnøytral foreldrelovgivning

Foto: Philipp Berndt fra Unsplash
Foto: Philipp Berndt fra Unsplash

Regjeringen i Sverige vil gjøre landets foreldrelovgivning mer kjønnsnøytral, det skriver SVT.

Sveriges regjering mener at lovgivningen om foreldreskap ikke er tilpasset virkeligheten. Løsningen på det er å gjøre den mer kjønnsnøytral. SVT skriver at den annet vil man se på muligheten for om det er behov for nye tiltak for å gjøre livet lettere for familier med mer enn to foreldre.

1. januar 1950 trådte den såkalte foreldreloven i kraft. På den tiden var loven om foreldreskap basert på den tradisjonelle kjernefamilien med mor, far og barn. Siden 2003 har par av samme kjønn lov til å adoptere, men nå ønsker regjeringen å gjennomgå all lovgivning, også når det gjelder språk.

– Loven er lappet og endret på forskjellige måter, men vi trenger lovgivning som er tilpasset virkeligheten. I dag kan familier se annerledes ut og barn kan bli født på forskjellige måter, sier likestillingsminister Åsa Lindhagen (MP) til SVT News.

Språket i lovgivningen (“Det kan for eksempel hete mor og far “), sier Åsa Lindhagen)
Muligheten for å adoptere hverandres barn etter en separasjon.
Om det er for lett å avslutte et foreldreskap.
Ifølge Åsa Lindhagen er det for tiden flere problemer regnbuefamilier kan støte på:

Det handler blant annet om familier der mer enn to voksne tar foreldreansvar. Hvis det for eksempel er en separasjon, har barnet ingen juridisk rett til å ha et fortsatt forhold til en person som fra barnets perspektiv er mor eller far. Dette er et spørsmål som etterforskerne bør se på.”

På spørsmål fra SVT om regjeringen ønsker å vurdere om barn skal kunne ha mer enn to lovlige foreldre, svarer hun:

Etterforskerne bør se på muligheten for å ha et fortsatt forhold, ikke flere verger. Dette er en viktig sak fra et barns rettighetsperspektiv. Dette kan også handle om familier der foreldrene bor i et heteroseksuelt forhold og hvor det er en bonusfar eller bonusmor som barnet har et veldig nært forhold til.

På spørsmål om denne utredningen først og fremst skal møte behovene til barn eller voksne, svarer hun:

Det er viktig at vi har et sterkt barns rettighetsperspektiv i denne etterforskningen, men det er klart at familier som helhet også skal føle seg trygge.

Hun har selv to barn med en kvinne som hun er skilt fra, og forklarer hvordan dette påvirket livet sitt:

Jeg måtte adoptere et barn som jeg ikke hadde båre framt, og det er selvfølgelig en veldig merkelig situasjon å adoptere mitt eget barn. Jeg følte mye angst før adopsjonen ble fullført fordi jeg ikke hadde noen juridisk rett, sier Åsa Lindhagen og fortsetter:

Der har vi tatt skritt fremover i lovverket, i dag hadde jeg ikke trengt å adoptere nære slektninger. Men det er ekstremt viktig at vi fortsetter å ta skritt fremover.

Resultatene av utredningen skal være ferdig innen 21. juni 2022.

Dele
Share on email
E-post
Share on facebook
Facebook
Share on twitter
Twitter
Share on linkedin
LinkedIn
Bli med i diskusjonen
Flere

Aktuelle nyheter

Foto Karim Manjra fra Unsplash

Metodistkirken beklager

Som første frikirke i Norge beklager Metodistkirken fordømmende holdninger og handlinger som har påført LHBT+-personer krenkelser, skade og lidelse. På Metodistkirkens nettsider kan vi lese