Strid i Sverige om ny lov om kjønnsidentitet

Foto: Linus Mimietz fra Unsplash
Foto: Linus Mimietz fra Unsplash

I Sverige skal en ny kjønnsidentitetslov efter planen vedtas i Riksdagen i midten av april. Debatten om loven har vært opphetet, og den har splittet flere partier. Ikke minst har regjeringssamarbeidet knaket i sammenføyningene. Det er Document.no som skriver dette.

Document.no skriver videre:

 

Aftonbladet skriver at Moderaternas riksdagsgruppe er imot forslaget. Også innad i Liberalerna har det vært motstand, mens Kristdemokraterna og Sverigedemokraterna er imot.

I teorien burde dette være en kjedelig og velkjent historie om kulturkrig mellom venstreorientert woke-politikk og «trangsynte konservative». Men så enkelt er det ikke – i alle fall ikke så lenge vi går med på at partiet Moderaterna ligger til høyre på den gamle venstre/høyre-aksen.

Enklere å gjøre irreversible inngrep

Det er nemlig statsminister Ulf Kristersson og Moderaterna som presser igjennom denne loven. Kristersson er fanebærer for kravet om å senke aldersgrensen for å endre juridisk kjønn fra 18 til 16 år, selv om et massivt flertall av hans egne velgere er imot endringen.

For å gjøre det hele enda mer betent, er oppimot 80 prosent av hans egen parlamentsgruppe imot, men de skal piskes til å stemme for. På toppen av det hele kommer noe av den skarpeste kritikken mot loven fra deler av venstresiden som er dypt bekymret for konsekvensene av at loven vil gjøre det lettere å gjøre irreversible inngrep.

Den antatt svenske høyresiden er med andre ord i ferd med å innføre en radikal woke venstrereform som også får kritikk fra venstre i tillegg til stor motstand på høyresiden og – ikke minst – er stikk i strid med hva høyresidens velgere ønsker.

Hvorfor bruker Moderaterna energi på en sak som splitter partiet og som har minimal støtte fra egne velgere?

Statsministeren imot seg selv

For å gjøre forvirringen komplett, ser det ut til at selv statsministeren ikke lenger støtter senkning av alderen for å endre juridisk kjønn. Plutselig sier han at han helst hadde sett at lavalderen for kjønnsskifte og myndighetsalderen forble den samme:

– Selv hadde jeg gjerne sett en 18-årsgrense for å slippe å involvere foreldrene.

Men piskes igjennom skal loven. Da statsråd Camilla Waltersson Grönwall ble spurt om det ville være mulig for Moderat-politikerne å stemme efter sin samvittighet, var svaret nei.

Dele
E-post
Facebook
Twitter
LinkedIn
Bli med i diskusjonen
Flere

Aktuelle nyheter