Det er økende bekymring knyttet til skolenes undervisning om kjønn og seksualitet. I Storbritannia har det nylig kommet nye retningslinjer om dette, og avisen The Telegraph skriver følgende:
Dokumentet, som ble publisert torsdag etter forsinkelser, bekrefter at lærere må rådføre seg med foreldre og gå frem med «forsiktighet» når de håndterer et barns ønske om sosial overgang (sosialt kjønnsbytte).
Sex Matters, kampanjegruppen for kvinners rettigheter, kritiserte dokumentet og sa at det ville oppmuntre til «et farlig eventyr» og sette elever i fare.
Retningslinjene slår fast at før en skole tillater et barn å gjennomføre sosial overgang, må den vurdere eventuell klinisk rådgivning familien har mottatt og rådføre seg med foreldrene, med mindre det finnes en reell grunn knyttet til barnets sikkerhet for å la være.
Selv om elevenes foretrukne pronomen skal respekteres i klasserommet, må barn over åtte år fortsatt bruke fasiliteter i tråd med sitt biologiske kjønn.
Laura Trott, skyggeminister for utdanning, advarte om at barn så unge som fire år vil kunne endre kjønn på skolen.
Dokumentet sier til skolene: «Barneskoler bør utvise særlig forsiktighet, og vi forventer at støtte til full sosial overgang kun godkjennes svært sjelden.»
Toaletter, garderober og overnattingsturer vil fortsatt være kjønnsdelte områder.
Sosial overgang innebærer at barn lever som det kjønnet de identifiserer seg med uten medisinsk behandling, gjennom tiltak som å endre navn, pronomen og klær.
Dokumentet, som tar for seg hvordan man skal håndtere barn som stiller spørsmål ved sitt kjønn, sier at ingen barn skal føle seg «utrygge» gjennom blandede idretter, toaletter, garderober og sovesaler.
Det ble utstedt samtidig som det fortsatt var kritikk mot at Phillipson, utdanningsministeren, nektet å publisere separate retningslinjer for næringslivet om kjønnsdelte områder.
Phillipson sa:
Foreldre sender barna sine til skole og høyskole i tillit til at de blir beskyttet. Lærere arbeider utrettelig for å holde dem trygge. Det er ikke til forhandling, og det er ikke et politisk spill.
Derfor følger vi kunnskapsgrunnlaget, inkludert Dr. Hilary Cass’ ekspertgjennomgang, for å gi lærere den klarheten de trenger for å sikre ivaretakelse og trivsel for barn og unge som stiller spørsmål ved sitt kjønn.
Dette handler om pragmatisk støtte til lærere, trygghet for foreldre og fremfor alt sikkerheten og trivselen til barn og unge.»
Dokumentet forteller lærere at en jente som liker å leke med lastebiler ikke nødvendigvis betyr at hun bør skifte kjønn, og at flertallet av små barn som stiller spørsmål ved sitt kjønn, ombestemmer seg når de blir eldre.
Det heter at skolene bør ha en «svært forsiktig tilnærming» til sosial overgang, spesielt i barneskolen, der det bare bør godkjennes «svært sjelden».
Det anbefales at skolene hjelper barn med å holde mulighetene åpne «for å unngå at et barn føler seg presset til å forplikte seg til en potensielt uopprettelig retning når de er unge».
Lærere bør også vurdere om et barn er autistisk før de går med på sosial overgang.
Det står at lærere ikke bør ta opp spørsmålet om kjønnsendring med et barn, men vente til barnet selv tar initiativ til samtalen.
«Uforhastet, helhetlig, terapeutisk støtte»
Retningslinjene for skoler om hvordan de skal håndtere barn som stiller spørsmål ved sitt kjønn, støttes av baronesse Cass, hvis gjennomgang advarte om at barn som tror de er transkjønnede, ikke bør forhastes inn i behandling de senere kan angre på.
Hennes gjennomgang, publisert i 2024, anbefalte at familier raskt bør få møte en medisinsk fagperson, som barnepsykolog eller barnelege, dersom et barn i barneskolen ønsker sosial overgang.
Hun konkluderte med at personer under 25 år ikke bør forhastes inn i kjønnsendring, men bør få «uforhastet, helhetlig, terapeutisk støtte». Hun sa at «livsendrende» beslutninger må vurderes grundig i voksen alder, og påpekte at hjernens modning fortsetter inn i midten av 20-årene.
Gjennomgangen hennes slo også fast at barns trivsel og sikkerhet må stå i sentrum for enhver beslutning, og at skolene ikke kan bruke en standardløsning for alle.
Baronesse Cass sa at retningslinjene ga skolene «sårt tiltrengt klarhet om deres juridiske plikter».
Lady Cass ønsket de nye retningslinjene velkommen og sa at de sikrer «riktig ansvarliggjøring» for lærere, og sa:
«Barnets sikkerhet og trivsel må være kjernen i enhver beslutning når en ung person stiller spørsmål ved sitt kjønn. Skoler, foreldre og myndigheter deler dette grunnleggende ansvaret».
De oppdaterte retningslinjene er praktiske og gjenspeiler anbefalingene i min gjennomgang, og gir skolene den klarheten de trenger om sine juridiske plikter, slik at de kan støtte barn med trygghet.»
Maya Forstater, administrerende direktør i Sex Matters, sa imidlertid at det å tillate barn å gjennomføre sosial overgang på skolen oppmuntrer til «et farlig eventyr».
Hun sa:
«Skolene sitter fortsatt igjen med ideen om at de kan tilrettelegge for ‘sosial overgang’ – som fortsatt er udefinert – og at dette bør forhandles fra sak til sak.
De blir oppmuntret til å tenke at barn har et ‘fødselskjønn’ i tillegg til et annet begrep om kjønn. Dette har ingen forankring i lov eller virkelighet, og undergraver sikkerhetsarbeidet.
Det burde nå være klart at det å la barn og foreldre tro at et barn som begynner sin skolegang som jente kan avslutte den som gutt, eller omvendt, er et farlig eventyr.
Vi ønsker velkommen nyheten om at de etterlengtede retningslinjene for skoler om ‘barn som stiller spørsmål ved sitt kjønn’ nå er integrert i det lovpålagte rammeverket for ivaretakelse av barn. Dette er den riktige måten å tenke på når det gjelder å sikre trygghet og trivsel for alle barn og unge i skolen.
Å innlemme disse retningslinjene i det lovpålagte rammeverket tydeliggjør at skolene har de samme juridiske pliktene overfor alle barn, og det sikrer at retningslinjene kan oppdateres.
Retningslinjene fastsetter ufravikelige grenser for hver skole og hvert barn: Skolene må kjenne til, registrere og kunne vise til hvert barns kjønn, og de må ikke tillate at noe barn bruker toaletter, garderober eller sovesaler for det motsatte kjønn på skoleturer.»
Baronesse Cass sier følgende:
Jeg ønsker regjeringens beslutning om å forankre disse retningslinjene i det lovpålagte rammeverket Keeping Children Safe in Education velkommen. Dette gir dem reell tyngde og ansvarliggjøring, samtidig som man legger til grunn en prinsippbasert tilnærming som gir lærere myndighet til å ta kunnskapsbaserte beslutninger for hvert enkelt barn.
Dette handler ikke om detaljerte og rigide direktiver. Det handler om å gi lærere verktøyene og tryggheten de trenger for å håndtere komplekse situasjoner på en gjennomtenkt måte, med nødvendige sikkerhetstiltak på plass – inkludert klare grenser for kjønnsblandet idrett, toalettfasiliteter, soveordninger på turer og korrekt registrering.
Sosial overgang er ikke en nøytral handling, og jeg er tydelig på at det er behov for forsiktighet. Vi forstår ennå ikke fullt ut konsekvensene av at et barn gjennomfører sosial overgang i tidlig alder, men noe av forskningen antyder at det kan påvirke utviklingsforløpet til den enkelte.
Disse retningslinjene gjenspeiler hovedbudskapet i min gjennomgang: Å støtte barn som stiller spørsmål ved sitt kjønn kan ikke være en standardløsning som passer for alle. Hver situasjon krever nøye vurdering av barnets trivsel, alder, foreldrenes syn, eventuelle særskilte opplæringsbehov og hvordan det påvirker andre rundt dem.
Barna våre fortjener bedre enn å bli forhastet inn i livsendrende beslutninger basert på rigide forestillinger om hvordan gutter og jenter skal være. De fortjener friheten til å være seg selv – og lærere fortjener klarhet og støtte for å kunne hjelpe dem på en trygg måte.
Dette markerer et brudd med paradokset vi har sett, der ekstreme posisjoner har gjort kjønn til en politisk kasteball.
Selvsagt er gutter og jenter forskjellige, og denne forskjellen begynner allerede i spedbarnsalderen. Gutter er mer tilbøyelige til å leke med lastebiler og delta i røff lek, mens jenter oftere leker med dukker.
Men «mer tilbøyelig» betyr ikke «alltid», og noen jenter foretrekker fotball fremfor dukker, mens noen gutter liker dans fremfor rugby.
Dette er normal variasjon, men innenfor dagens samfunnsmessige uro rundt hvordan man best kan støtte barn som ikke helt «passer inn i malen», kan noen foreldre søke på internett og begynne å lure på om barnet deres er transkjønnet.
Foreldre kan reagere på ulike måter. Noen kan avvise det fullstendig, mens andre kan mene at den riktige tilnærmingen er å gjennomføre sosial overgang og oppdra barnet som det motsatte kjønn.
Regjeringens tilnærming er fornuftig. Den gir klarhet til skoler og lærere i frontlinjen når de håndterer disse sensitive og viktige spørsmålene. De kan spille en viktig rolle ved å skape et miljø der kjønnsstereotypier utfordres og alle barn og unge føler tilhørighet, uansett hvem de er.
Og skoleansatte står ikke alene. De nye retningslinjene gir skolene det de trenger for å støtte et barn som stiller spørsmål ved sitt kjønn. De understreker med rette at tidlig klinisk rådgivning og foreldrenes syn bør innhentes der det er mulig, særlig for yngre barn, for å bidra til å skille mellom det som er barn som prøver ut nye måter å uttrykke seg på, og når det er behov for ekstra støtte.»
