Foto: Lightscape fra Unsplash
Foto: Lightscape fra Unsplash

Sannheten krenker ingen andre enn løgnen

Picture of Kjell Skartveit

Kjell Skartveit

Lektor, forfatter og skribent

31 Dersom jeg vitner om meg selv, er mitt vitneutsagn ikke gyldig. 32 Men det er en annen som vitner om meg, og jeg vet at hans vitneutsagn om meg er sant. 33 Dere sendte bud til Johannes, og han har vitnet for sannheten. 34 Men jeg er ikke avhengig av at noe menneske vitner om meg. Dette sier jeg for at dere skal bli frelst. 35 Johannes var en brennende og skinnende lampe, og for en tid ville dere glede dere i lyset fra ham.
36 Men jeg har et sterkere vitneutsagn enn det Johannes ga: de gjerningene Far har gitt meg å fullføre. Og det er disse gjerningene jeg gjør, som vitner om at Far har sendt meg.

Joh 5,31-36

 

På søndag som var feiret vi tredje søndag i advent, og selv i 2021 kjenner vi på en forventning til en høytid utenom om det vanlige, det er som vi forstår at den er med på å definere hvem vi er.

En av søndagens tekster var hentet fra Johannes evangelium og blir sagt i en sammenheng der Jesus gjør rede for sinn fullmakt, at Sønnen ikke kan gjøre noe av seg selv, men bare det han ser sin Far gjøre, og at de av oss som hører hans ord, og tror på han som har sendt ham, har evig liv og skal ikke komme for dommen, men er gått over fra døden til livet.

Jesus er klar og tydelig: Han er sannheten, hans gjerninger vitner om hans Far som har sendt ham, og hans vilje er at vi skal bli frelst.

Kristendommen hadde ikke vært noe uten dette ene ordet, sannhet. Det var da også den erkjennelsen som har gjort oss til det vi er. Det tok oss ut av barbariet og ga oss noen faste rammer for tilværelsen.

Men alt er ikke som før. På fredag var det debatt i Dagsnytt 18. Temaet var kjønn og kjønnsidentitet. Det viser seg nemlig at Store Norske Leksikon lar Esben Pirelli Benestad være fagansvarlig for temaene kjønn og kjønnsidentitet, og ikke uventet har det skapt reaksjoner. I debatten møtte han professor Anne Kalvig, som sammen med førsteamanuensis Kamilla Aslaksen, forfattet en kritisk tekst om SNLs praksis på dette fagfeltet. De skrev blant annet:

 SNL har introdusert for det norske folk den misvisende frasen «kjønn tilskrevet (evt. tildelt) ved fødsel». Som om kjønn ikke blir bestemt ved befruktningen og registrert ved fødsel, men er resultat av en slags vilkårlig handling fra helsepersonells side.

SNL har formidlet at noen «identifiserer» seg med kjønnet de fikk «tilskrevet» ved fødsel, og de er da å betrakte som «cis-kjønnet», en underkategori av sitt eget kjønn.

SNL har fortalt folket at å kutte av seg brystene og ta kjønnskontrære hormoner som kan gjøre deg steril, hindre evne til orgasme, føre til blodpropp og benskjørhet, er eksempler på «kroppslige justeringer» innenfor et sunt mangfold.

De konkluderte med at SNL har servert sine lesere propaganda, pseudovitenskap og ideologi.

Jeg trenger kanskje ikke si at i norsk skole presenteres SNL som en troverdig og sikker kilde.

Resultatet av debatten ble som forventet. Esben Pirelli Benestad sukket oppgitt over Anne Kalvig og hennes manglende forståelse for at kunnskap tar utgangspunkt i hvert menneske som sier «jeg er», og at summen av disse «jeg er», er sikker empiri og vitenskap.

Esben Pirelli Benestad brukte «jeg er» to ganger som utgangspunkt for vår kilde til kunnskap. «Jeg er». Det er slik Gud omtaler seg selv. Det er i Ham vi har vår sanne identitet. Nå skal vi altså finne ut av de mest grunnleggende ting på egenhånd, vi er blitt guder i egne liv, og resultatet ser vi hos ungdommer som får sine kropper ødelagt av et helsevesen som godtar deres «Jeg er» som utgangspunkt for hormonell og kirurgisk behandling, rystende dokumentert av SVT. Selv Anne Kalvig så at Esben Pirelli Benestads argumentasjon hvilte i det transcendentale.

Men det stopper ikke der. To dager før debatten i Dagsnytt 18 fikk vi et eksempel på hvordan staten opptrer for å beskytte sin nye religion og hvordan den samtidig avviser Gud som sannhetens utgangspunkt.

En mann venter på dommen etter at han ble tiltalt for brudd på straffelovens §185. Han har vært ufin overfor en transkvinne, hadde våget å si noe om sannheten, omtalt «henne» som en «pervers mannegris». Det var selvfølgelig ikke særlig hyggelig, men allikevel. Skjellsordene som ble brukt har ingenting i en rettssal å gjøre, med mindre våre lovgivere mener ordene, og hensikten med dem, krenker noe som er så hellig at de mener vi er nødt til å reagere.

Tidligere blasfemilovgivning skulle forhindre oss å komme med gudsbespottende utsagn. Hva vi var vitne til denne dagen i Bergen var nettopp det, en reaksjon på vår tids gudsbespotting, krenkelse av «jeg er» en transkvinne.

Det er vanskelig å se en ende på den veien vi går på. SVTs dokumentar om jenta Leo som trodde hun var en gutt, og som ble forsøkt endret til en gutt uten evne til forplantning, viser vår maktesløshet. Når forbudet mot konverteringsterapi blir vedtatt, vil det bli straffbart å forsøke å endre barns forståelse av hvem de er. «Jeg er» kan ikke krenkes. Vi vil da få mange skjebner som den Leo fikk, men vår nye religion, som dyrker døden, stiller seg likegyldig til slik smerte. Løgnen tåler nemlig ikke sannheten.

Vi nærmer oss julehøytiden, og jeg vil invitere deg til en annen verden enn den postmodernismen tilbyr deg. Julehøytiden vil bekrefte deg, og inkludere deg i et guddommelig fellesskap, til en Gud som elsker mennesket, som selv ble krenket for at vi skal få en anledning til å møte ham.

Han vil ikke etterlate deg i en total ensomhet, der du ikke er noe annet enn dine følelser.

Dele
E-post
Facebook
Twitter
LinkedIn
Bli med på diskusjonen
Andre kommentarer
Foto: Elyssa Fahndrich fra Unsplash

MF, pride og vitenskap

Menighetsfakultetet flagger med prideflagget, og MF-rektor Vidar Leif Haanes sier til Vårt Land at de blant annet gjør det: «for å synliggjøre at vi ikke