MER OM FORSKNING PÅ SAMKJØNNEDE FORELDRE.

 

Benjamin Haldorsen i Dagen 26.04 hevder at «Barn med foreldre av samme kjønn er som alle andre» ut fra at en metastudie ikke viser forskjell på det som studeres.

Kjønnsforskningen er generelt sterkt påvirket av eget verdistandpunkt. Forskes det ut fra en subjektiv kjønnsforståelse som utgangspunkt vil resultatene selvsagt ikke utfordre egen ideologi. En rekke kjønnsforskere er å betrakte som aktivister, eksempelvis folk tilknyttet Williams Institute i USA. Man opplever regelmessig i faginnlegg og diskusjoner at forskning som motsier eget verdistandpunkt kritiseres detaljert, mens forskning som støtter egne standpunkter tas for god fisk kritikkløst. Kritikk er i seg selv bra og nødvendig for å finne ut hva som er sant.

Når det påstås av forskere at det ikke trengs mer forskning for å vite hva som er barns beste, så bekrefter det forskerens bias. Mange tidligere studier viser at foreldrenes kjønn ikke er likegyldig. For å forstå problemene med en slik konklusjon henviser jeg til en grundig drøfting i en bok av Robert Lerner og Althea K. Nagai fra 2001 med tittel: «No Basis: What the Studies Don’t Tell Us About Same-Sex Parenting» [i] Etter en gjennomgang av 49 studier var konklusjonen at de ikke kunne bevise noe som helst. Eksempelvis hadde ingen av dem nok statistisk styrke.

Men det er noe spesielt ved forskning som man intuitivt vet har feil konklusjoner: Jeg har tidligere henvist til annen kunnskap om hva som er best for barna mht. foreldre i et tidligere innlegg. Vi vet at det beste for et barn er å vokse opp med sine to biologiske foreldre, forutsatt at alt annet er likt. Det dreier seg ikke om homofile er gode som foreldre eller ikke, men først og fremst om det er skadelig eller uviktig at en av barnets biologiske foreldre fratas barnet. Det vil nødvendigvis være situasjonen i et homofilt forhold. Dette vet vi mye om fra annen type forskning. Noen vil endog betegne det som et overgrep å på forhånd planlegge en slik situasjon, uansett seksuell orientering. Det er oftest fars rolle som blir borte og det vet vi er negativt for barnet. Det er det unødvendig med mere forskning på!

 

Øyvind Hasting

Overlege/psykiater

https://eppc.org/docLib/20030423_No_Basis.pdf

Dele
Facebook
Twitter
Pinterest
LinkedIn
Andre skribenter
Relaterte saker
Foto: Dainis Graveris fra Unsplash

Farlig lettvint om kjønn

I sitt innlegg Det androgyne 13.07. prøver Jørg Arne Jørgensen (JAJ) å stille seg utenfor debatten og gi kjønn en analyse fra et slags olympisk