I vår startet Bioteknologirådet arbeidet med å evaluere bioteknologiloven fra 2020. Oppdraget ble gitt i desember av regjeringen. Vårt Land fortalte nylig at første stridssak – surrogati – nå er evaluert.
Men hvor mange barn blir egentlig adoptert bort til norske par ved bruk av surrogati, det var ikke selvsagt. Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) opplyser nemlig til Vårt Land at det ikke føres statistikk over antall barn født gjennom surrogati i Norge.
«Men gjennom antallet stebarnsadopsjoner fra utlandet finnes det tall på hvor ofte norske foreldre benytter surrogati i utlandet», skriver Bioteknologirådet i følge Vårt Land i et brev til Helsedepartementet.
I brevet lister rådet opp antall saker om stebarnsadopsjon fra utlandet der surrogati er benyttet. Registreringen strekker seg fra 2023 og tilbake til året Bufetat startet å bokføre slike, 2015.
Det totale antallet saker er 292.
- 2023: 30
- 2022: 30
- 2021: 40
- 2020: 25
- 2019: 32
- 2018: 52
- 2017: 31
- 2016: 26
- 2015: 26
Bioteknologirådet presiserer: «I denne statistikken vil tvillingfødsler og -adopsjoner bare telle som ett tilfelle» og «ved surrogati er andel tvillinger høyere enn ved andre svangerskap».
Derfor er det reelle antallet surrogatibarn fra utlandet litt høyere enn antall stebarnsadopsjonssaker årlig.
Da Bioteknologirådet behandlet spørsmålet ble det klart at de 15 medlemmene ikke er enige hvorvidt en kvinne skal få bære fram et barn som surrogatmor.
Et flertall på åtte mener at tiltenkte foreldre som benytter surrogati, enten det er i Norge eller i utlandet, bør kunne straffes, ettersom det er ulovlig.
