Familie
Foto: Seth Reese fra Unsplash

Når kjønnsrelativismen blir lovfestet

Manglende konsekvensutredning var hovedkritikken fra KrF og Sp da Stortinget 30. mai 2016 med 80 mot 12 stemmer vedtok «Lov om endring av juridisk kjønn». Representanter for disse to partiene stemte imot.

I Stortingets Innst. 315 L (2015–2016) påpekte KrFs representant Olaug V. Bollestad og Sps representant Kjersti Toppe at forslaget ikke var konsekvensutredet til tross for at dette var forutsatt i daværende regjerings bestilling til Helsedirektoratet. De var opptatt av at loven ikke måtte medføre uforutsette bivirkninger som fører til at forslaget ikke står seg over tid. De etterlyste også barneperspektivet og hvilken argumentasjon som ligger til grunn når en rekke land ikke har innført en lignende lov.

«Ingen nærmere analyse»

En lovkommentar ble i november 2020 utgitt på Universitetsforlaget av Lars André Strøm Arnesen. Han skriver: «Forarbeidene er relativt knappe. Det foreligger ingen nærmere analyse av konsekvensene av at folkeregistrert kjønn skal legges til grunn i alle andre lover og forskrifter.»

Nå er hans kommentar ingen offisiell tolkning av loven. Arnesen er en radikal kjønnsaktivist, som vil gå enda lenger enn loven i retning av å frigjøre kjønnsbegrepet fra biologien. Men hans kommentar er en nyttig referanse når jeg i denne artikkelen vil peke på svakheter ved den loven som er vedtatt. Først en kort historikk.

Kjønnsidentitet

Pride-uken i Oslo i 2014 var stedet der daværende helseminister Bent Høie sto fram offentlig og varslet en ny lov om kjønnsidentitet. I forbindelse med lovendringen sa Høie til NRK: «Det er faktisk bare du som vet hvem du er. Det er opp til enkeltmennesket, ikke staten å avgjøre hvilket kjønn det tilhører.»

Uttalelsen er uttrykk for en ny og radikal kjønnsideologi. Et menneskes kjønn har aldri tidligere vært avgjort av individets egne følelser, heller ikke av staten. Kjønnet har vært konstatert ved fødselen som et biologisk faktum. I tidligere artikler i Dagen (6/7 og 23/9 2021) har jeg redegjort for innholdet i den nye kjønnsideologien og advart imot den.

Kjønn har vært et godt innarbeidet internasjonalt biologisk begrep. Mennesker har vært inndelt i to kjønn etter den rolle de har i forplantningen. Ved fødselen har det vært stadfestet om barnet er gutt eller jente ut fra barnets genitalier.

Dette er meldt til folkeregisteret (skattekontoret). Inntil 2009 var det lite debatt om denne ordningen, selv om helsevesenet i mange år har behandlet noen svært få tilfeller (10–15 nyfødte) der det er uklart om kjønnsorganene er mannlige eller kvinnelige.

Meget liberale

«Juridisk kjønn» er i Lov om endring av juridisk kjønn definert som det kjønnet en person er registrert med i folkeregisteret. For de aller fleste er dette det samme som det som ble konstatert ved fødselen.

Etter at loven om endring av juridisk kjønn er vedtatt, kan enhver person over 16 år nå få endret juridisk kjønn ved å melde fra om dette til skattekontoret. Reglene er meget liberale sammenlignet med andre land, ja, faktisk de mest radikale i verden.

«Fødselskjønn» er omtalt i loven (§6), det er kjønnet som er konstatert ved fødselen. Det er grunn til å merke seg at det juridiske kjønnet skal legges til grunn ved anvendelse av alle lover og forskrifter. Som unntak skal fødselskjønnet legges til grunn dersom det er nødvendig å etablere foreldreskap og foreldreansvar etter barneloven.

Fødselsnummer

Fødselsnummeret til en person består av 11 siffer, der det niende sifferet angir personens kjønn, kvinner har et partall og menn et oddetall. Kjønnet er det juridiske kjønnet. Dersom en person endrer juridisk kjønn, medfører Lov om endring av juridisk kjønn at fødselsnummeret må endres. Dette får mange praktiske følger.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Et norsk pass inneholder fødselsnummer og angivelse av kjønn (F for kvinner, M for menn). De som endrer kjønn, må ha nytt pass. Kjønnsangivelse og passbilde skal tjene til at en persons identitet skal kunne kontrolleres. For transpersoner kan manglende samsvar mellom passbildet og kjønnsmarkørene skape problemer når passet brukes som legitimasjon.

Nytt vitnemål

Nasjonal vitnemålsdatabase (NVB) inneholder vitnemål fra de fleste videregående skoler, høyskoler og universiteter for kandidater som fullførte utdannelsen i år 2000 eller senere. Navn, fødselsnummer og kjønn følger det som til enhver tid er registrert i Folkeregisteret.

Lovkommentar drøfter om transpersoner kan kreve å få utstedt nytt vitnemål. Spørsmålet er ikke avklart i lovens forarbeider. Likestillings- og diskrimineringsombudet har lagt til grunn at praksisen med å nekte å skrive ut nytt vitnemål for personer som har endret juridisk kjønn, utgjør ulovlig diskriminering.

Tidligere arbeidstakere har rett til å få korrigert sine personopplysninger i attester som arbeidsgiver har oppbevart, ifølge personvernforordningen. Dette kan bli mye arbeid, for eksempel dersom pronomener som «han» og «hun» har vært brukt. Verken lovens forarbeider eller lovkommentar har drøftet dette spørsmålet. Arbeidsgivere kan unngå problemet ved ikke å ta vare på attester.

Krisesenter

Etter krisesenterloven skal botilbudet for menn og kvinner være fysisk atskilt. Etter Lov om endring av juridisk kjønn skal transkvinner (biologiske menn) regnes som kvinner og transmenn (biologiske kvinner) som menn. Lignende situasjon har man når transpersoner skal plasseres i fengsel eller sykehus.

Lovgiver har ikke gått inn i denne problematikken. En må tro at institusjonene finner fornuftige løsninger. Det kan for eksempel ikke være ønskelig å plassere en transkvinne som har begått seksuelle overgrep mot kvinner, i et kvinnefengsel.

Offentlige utvalg og aksjeselskap

Kjønnsbalanse i offentlige utvalg er omtalt i Likestillings- og diskrimineringsloven. Her skal nå juridisk kjønn legges til grunn. Dersom menn registrerer seg som kvinner, kan et offentlig utvalg i prinsippet bestå av bare biologiske menn, uten at det er i strid med norsk lov.

Det samme gjelder styrer for allmennaksjeselskaper. I denne sammenheng er det verd å merke seg at en person kan skifte juridisk kjønn flere ganger. Nå er det vel liten grunn til å tro at mange menn vil bytte kjønn for å fylle en kvinnekvote.

Men det vitner ikke om grundig arbeid når lovgiveren lar denne muligheten være åpen. Det samme gjelder muligheten som studenter nå har for å komme inn på studier med kjønnskvotering. Under eller etter studiet kan man så endre tilbake til sitt biologiske kjønn.

Samvittighetsfrihet

Likekjønnet ekteskap ble lovfestet fra 2009. Her er det uten betydning om paret har likt eller ulikt kjønn. Men kirkelige vigslere har rett til å nekte å vigsle brudepar av samme kjønn.

Hva nå dersom paret består av en transmann (biologiske kvinne) og en kvinne, eller en transkvinne (biologisk mann) og en mann? Lov om endring av juridisk kjønn gir ikke vigsleren grunnlag for å nekte å vie slike par. Men hvis hensynet til samvittighetsfriheten skal beholdes, må fritaksretten fastholdes.

Foreldrepenger

Barneloven har regler om etablering av foreldreskap og foreldreansvar. Hvem som er mor, far eller medmor til barnet skal meldes inn til Folkeregisteret Den kvinnen som har født barnet, regnes som mor uavhengig av vedkommendes juridiske kjønn.

Det innebærer at en transmann som føder et barn, registreres som mor til barnet. Transmannen har da rett til foreldrepenger, svangerskapspenger og alle øvrige rettigheter opparbeidet som mor.

Hva så hvis transmannen og den kvinnen «han» er gift med, får barn omtrent samtidig? Skal da begge ha krav på disse rettighetene? Dette er ikke et teoretisk problem, men en reell problemstilling som Nav har vært nødt til å ta stilling til.

Lovens konsekvenser for abortloven er ikke omtalt verken i lovens forarbeider eller i lovkommentar. Men en naturlig følge er at transmannen har samme rett til abort som en kvinne.

Hensynet til barn

I bioteknologilovens regler om assistert befruktning skal det juridiske kjønnet legges til grunn. Det medfører at dersom en transmann er gift eller samboer med en kvinne som blir inseminert og får barn, blir transmannen medmor.

Assistert befruktning kan bare utføres på en kvinne som er gift eller som er samboer i et ekteskapslignende forhold. Det innebærer at en transmann ikke har adgang til assistert befruktning.

Lov om endring av juridisk kjønn ble vedtatt av et storting som ikke hadde oversikt over lovens konsekvenser.

Lovkommentar viser til at denne restriksjonen kan omgås ved å endre juridisk kjønn for å få tilgang til assistert befruktning og deretter endre tilbake igjen. For øvrig er norsk lov ikke til hinder for at transmannen kan føde barn og bli mor uten assistanse fra helsevesenet. Hensynet til barnet og dets rettigheter får stadig mindre betydning i norsk lov.

Helsevesenet

Helsevesenet kan også få problemer med loven om endring av juridisk kjønn. Der man skiller mellom kvinne- og mannsavdelinger, kan transpersoner protestere mot å bli feilplassert.

Det er ingen plikt til å føre juridisk kjønn i pasientjournalen. Men kjønn kan ha betydning for hvordan en pasient skal behandles.

Doseringen av medisin kan være ulik for biologiske menn og kvinner, og da må pasienten godta at en helsefaglig vurdering blir avgjørende. Dersom en transmann får livmorkreft, må han godta at «han» blir behandlet av helsevesenet som en kvinne. Endring av juridisk kjønn gir for øvrig ingen automatisk rett til kroppsendrende behandling.

Toaletter og garderober

Adgangen til offentlige toaletter og garderober har blitt et stridsspørsmål i flere land. Dette er ikke regulert av Lov om endring av juridisk kjønn. Det er opp til den enkelte å finne ut hvor de bør gå, samtidig som det er opp til andre å korrigere personer som har valgt feil. Lovkommentar tar ikke opp spørsmålet om transkvinner skal ha rett til å bruke badstue når adgangen er reservert for kvinner.

Idrett

Kjønnsdelte idrettstilbud er ikke regulert av lover og forskrifter. Det foreligger ingen retningslinjer om hvordan tilgangen til kjønnsdelte idrettstilbud skal praktiseres i Norge. Den Internasjonale Olympiske komité (IOC) hadde vedtatt særlige regler for tilgang til kvinneidrett, med utgangspunkt i grenseverdier for testosteron.

Transkvinners adgang til konkurranser i toppidrett har utløst sterke meninger på begge sider. Etter å ha strevd med konflikten i tre år har IOC nylig fjernet alle testosteronkrav og fastslått at det i hver enkelt idrett må bevises at transkvinner har fordeler, dersom deres deltakelse skal begrenses. Dette løser ikke konflikten. Det er for øvrig ingen hindringer for at kvinner kan delta i alle idrettskonkurranser for menn, uansett idrettsgren.

Forskning og statistikk

Forskning og statistikk gjør bruk av kjønnsbegrepet. Folkeregisteret registrerer bare det juridiske kjønnet. Ifølge Folkeregisterloven § 1–2 skal registeret inneholde «sikker, korrekt og effektiv registrering av grunnleggende personopplysninger om den enkelte». Registeret skal kunne brukes i forbindelse med «myndighetsoppgaver og offentlig forvaltning, forskning, statistikk og til å ivareta grunnleggende samfunnsbehov».

Men hvor «sikker og korrekt» er opplysningen om juridisk kjønn når en person kan endre dette så ofte de ønsker? Og: Hvilken kjønnsdefinisjon er ønskelig i forbindelse med forskning og statistikk?

Stortinget bør denne gangen ikke la seg presse til å gjøre vedtak uten en grundig konsekvensutredning.

I spørreundersøkelser er det ofte viktig å skille mellom svarene fra menn og kvinner. Skal man kunne sammenligne spørreundersøkelser og forskningsresultater på tvers av landegrenser, bør man bruke en felles kjønnsdefinisjon. Denne problematikken er ikke omtalt i forarbeidene til loven, heller ikke i lovkommentar, fordi man her har låst seg til den ideologi at kjønn er selvbestemt.

Gode grunner for å stemme imot

Min konklusjon er at Lov om endring av juridisk kjønn ble vedtatt av et storting som ikke hadde oversikt over lovens konsekvenser. KrF og Sp hadde gode grunner for å stemme imot loven, som ble vedtatt i hast like før Stortinget tok ferie i 2016.

Den grunnleggende feilen ved loven er imidlertid ikke at den er dårlig utredet. Grunnskaden er lovens ideologiske forutsetning som gir alle mennesker rett til å fastsette sitt eget kjønn, uavhengig av biologiske fakta. Loven mangler feste i virkeligheten og i vanlige folks erfaringer.

Helsevesenet må fortsatt ha muligheter til å gi en faglig og grundig behandling av mennesker som sliter med kjønnsdysfori, slik det er skjedd på Rikshospitalet inntil nå. Det bør fortsatt skje uten at kjønnsbegrepet blir løsrevet fra sitt biologiske innhold.

Kultur- og likestillingsminister Anette Trettebergstuen ønsker å lovfeste en tredje kjønnskategori. Dette vil forsterke og sementere tanken om at kjønn er flytende. Stortinget bør denne gangen ikke la seg presse til å gjøre vedtak uten en grundig konsekvensutredning som er kvalitetssikret av biologiske, psykologiske og medisinske fagmiljøer.

Jon Kvalbein

Dele
Facebook
Twitter
Pinterest
LinkedIn
Andre skribenter
Relaterte saker