I en utredning om den nye barneloven foreslås det å bytte ut ordet «mor» med «fødeforelder». Det vekker kraftige reaksjoner.
Jenny Klinge påpeker det åpenbare på NRK-nyhetene, og betegner det som galskap at vi i norsk lovgivning skal late som noe annet. Alt for ofte ser vi at de som fronter radikal kjønnsideologi er raskt ute med å svartmale meningsmotstandere som transfobe.
Mangfold og inkludering
Etter å ha vridd på Jennys utsagn påpeker Gjestvang viktigheten av toleranse, inkludering og mangfold. Men hva mener egentlig FRI og transbeveglsen med mangfold og inkludering? Vi kan ta en rask titt på hva de har oppnådd med politikken de har fått innført, ikke bare her i Norge, men også i England og USA, så vi vet hva vi har i vente.
I USA kan mannlige MMA-utøvere nå bokstavelig talt knuse skallen på de kvinnelige utøverne i ringen. Fair play? Inkludering? Ikke bare er det feigt å tillate dette, det er farlig. Innen internasjonal rugby har de tatt konsekvensene av at det bare finnes to kjønn og lar ikke menn delta som kvinner – eller rettere sagt, delta sammen med kvinner.
Toleranse kommer av å tolerere
I Norge må kvinner finne seg i å dele garderobe på treningssentre med menn. En mann kan så lenge han selv hevder å være kvinne benytte seg av kvinners rom støttet av norsk lov. Ikke overraskende er arbeidet med denne loven blitt kritisert for å ikke vurdere virkningene av en slik lov godt nok.
Toleranse er ikke et mål i seg selv, men et nyttig verktøy for et samfunn å ha når forskjellige mennesker med ulike oppfatninger og behov skal fungere sammen. For kjønnsdelte rom så fungerer ikke dette, det bare hindrer de som var tiltenkt rommet å bruke det. Dette er ikke toleranse og det er heller ikke noe kvinner skal finne seg i å tolerere.
Da vi i forrige kjønnslov tillot fri tilgang til juridisk kjønnsskifte, og med det sier at kjønn egentlig ikke betyr noe, så er det kanskje ikke så rart at en politiker må gå ut for å informere om at en må være kvinne for å føde barn. Det sier allikevel sitt.
Nå er vi i ferd med å innføre mer irrasjonell lovgivning, og så vidt jeg vet så er ikke en eneste kvinneorganisasjon i denne prosessen hørt – og er det noen disse lovene har negative konsekvenser for – så er det kvinner. Endringer for en lov der kjønn er sentralt bør bli debattert av alle.
For kjønn er ikke noe som angår bare de som ønsker å bytte, men alle som har et.
Det er ikke alt som er opp til oss som enkeltindivider å definere på bakgrunn av egne følelser, behov og opplevelser. Noen ting er ganske enkelt observerbart. Kjønn er ett av disse tilfellene.
Å ta dette til etterretning gjør ingen transfobe.
Peter Risholm
Først på trykk i Nettavisen.
