For få sæddonorer i Norge

Foto: Testalize me fra Unsplash
Foto: Testalize me fra Unsplash

Det er mangel på norske sæddonorer. Det skriver NRK. Mange barnløse er skeptiske til donorsæd fra utenlandske sædbanker og ønsker sæd fra Norge som er strengere regulert. I Norge er det nemlig ikke mulig å opptre som anonym donor.

Embryolog ved Oslo universitetssykehus, Taban Lak analyserer sæden som kommer inn fra potensielle donorer. Mange av dem som melder seg når aldri gjennom testene. Totalt sitter sykehuset igjen med rundt 14–16 donorer i året.

De skulle gjerne sett at antallet var dobbelt så stort.

– Vi har ett års ventetid på behandling. Siden enslige kvinner også fikk komme fra i fjor av, har ventetiden økt. For å hjelpe flere raskere, trenger vi flere donorer, sier Gunnhild Bøyum, seksjonsleder ved reproduksjonsmedisinsk avdeling, OUS.

Hun titter ned på mobiltelefonen der de mottar meldinger fra menn som er interessert i å donere. Det er ikke så ofte den piper.

Mens private klinikker først og fremst benytter importert sæd, driver OUS en av landets få sædbanker med sæd fra donorer i Norge. Bøyum sier mange av pasientene oppgir at de kommer til dem nettopp fordi sæden er “norsk”.

– Det handler nok om kontroll. Klinikkene som importerer sæd må også følge norske regler, men hvis man har en donor fra for eksempel Danmark, har man ikke kontroll på bruken av sæden der.

I tillegg til de to offentlige sædbankene ved OUS og på St. Olavs hospital, er den private Livio IVF-klinikken Oslo nå i gang med å rekruttere norske donorer til sin sædbank.

– Flere ønsker en norsk donor. Vi ser også at det synes å være færre sæddonorer tilgjengelig for norske kvinner og par det siste året, sier klinikksjef Nan Birgitte Oldereid.

Hun understreker at mange pasienter også ønsker å benytte sæd fra deres sædbanker i Sverige og på Island.

– Med et større utvalg er det lettere å velge egnet donor ut fra kvinnen eller parets fysiske karakteristika.

Flere årsaker til at man kvier seg

Forbudet mot anonym donasjon er trolig hovedårsaken til at det er vanskelig å rekruttere donorer i Norge, sier Eira Bjørvik, som har skrevet doktorgrad om assistert befruktning i Norge.

– Mange av dem som ender opp med å donere sæd i dag har nok enten vært ufrivillig barnløse selv eller kjenner mennesker som har opplevd dette.

Hun sier vi har endret måten vi tenker om farskap og at det kan påvirke valget for enkelte.

– Historisk sett har det ikke alltid vært mulig eller blitt sett på som nødvendig å vite hvem far er. I dag er mange mer opptatt av betydningen av å kjenne sitt biologiske opphav. Det kan godt være at noen tenker det er uheldig at barn skal vokse opp uten å kjenne sin biologiske far.

Dele
Share on email
E-post
Share on facebook
Facebook
Share on twitter
Twitter
Share on linkedin
LinkedIn
Bli med i diskusjonen
Flere

Aktuelle nyheter

Foto: J Kelly Brito fra Unsplash

Finner seg selv på sosiale medier

Hva former unge menneskers seksuelle – og kjønnsidentiteter? En artikkel på NRK bekrefter det mange hevder, at internett kan spille en avgjørende rolle for mange.