Foto: Cailin Grant Jansen fra Unsplash

Et varmere samfunn – hva betyr det?

Forfatter er av denne kronikken som først stod på trykk i Nordlys er Ola Movinkel. Han er styremedlem i LLH-2019 Foreningen for lesbiske, homofile og bifile, en organisasjon som har tatt opp kampen mot den skeive revolusjonen som krever at vi alle bøyer oss for sitt verdensbilde. LLH-2019 i Norge er en del av en internasjonal bevegelse som startet i Storbritannia.

I artikkelen «Står KrF for et varmere samfunn?» spør ny leder i FRI – Foreningen for kjønn og seksualitetsmangfold, Inge Gjestvang, hvordan Ropstad vil sikre at alle i KrF jobber for et varmere samfunn med rause felleskap og rom for mangfold hvor solidaritet, nestekjærlighet og menneskeverd står sentralt. Gjestvang er bekymret for de stemmene i KrF som er kritiske til FRI sin dagsorden. Men hvorfor ikke snu på det og se litt på hvordan solidaritet, nestekjærlighet og menneskeverd uttrykker seg i programmet til organisasjonen Gjestvang leder?

Dette skjer
For de stemmene i Krf som Gjestvang er så bekymret over, er ikke bare i KrF Over hele verden blir det nå dannet nye organisasjoner for lesbiske, homofile og bifile fordi vi ønsker et varmere samfunn enn det de skeive organisasjonene jobber for. Et samfunn der nettopp de kritiske røstene er de som korrigerer og garanterer mot ensretting og overgrep mot enkeltmennesker.

For å illustrere FRI sin dagsorden også i et historisk perspektiv viser vi til dette utdraget skrevet av en lesbisk feminist i en lukket gruppe på fjesboka: Da jeg var ung ble hippiebevegelsen infiltrert av menn som ville ha fri sex, og «homegrown» ble kriminalisert og porno ble legalisert. Nå har det samme skjedd i nye ungdomsmiljø, bare råere. «Homegrown» er byttet ut med kjemiske stoffer som brukes for gjennomføring av sex, og porno er blitt frigjøringskamp. Veien mot transhumanisme går gjennom idealistisk ungdom og den brolegges av sexindustrien, og om noen overlevende minoritetskulturer og urbefolkninger kan tas som gissel på veien bort fra alt menneskelig, så fins det alltid noen som tar den utfordringen».

I FRIs «varme» samfunn er sexarbeid legalisert, og sexindustrien tjener på andres ulykke. Vi mener et varmere samfunn innebærer felles dugnad mot prostitusjon, porno og menneskehandel, og på veien til et varmere samfunn oppfordrer vi FRI til å ta tak i de miljøene i den skeive kulturen der homofile menn kjøper sex av unge gutteprostituerte. En kultur som har pågått i flere tiår og som er gått så langt at representanter for prostitusjonsmiljø deltar i Pride-arrangement som del av FRIs mangfoldige og rause fellesskap.

Keira Bell-saken i et varmere samfunn

I dette mangfoldet går ingen fri. I et mer kynisk enn hjertevarmt forsøk på også å kunne inkludere barn, jobber de skeive organisasjonene for å tillegge mindreårige en modenhet de ikke har. Dette ser vi tydelig ved at FRI hevder barn er modne nok til å forstå konsekvensene av de eksperimentelle medisinske inngrepene som følger med kjønnsfornektende medisinsk behandling. At barn ikke har modenheten som kreves for å forstå rekkevidden av eksperimentell behandling, er nettopp slått fast av høyesterett i England i Keira Bell-saken. Retten skulle vurdere om informasjonen barn får gjennom behandling av dysfori i forbindelse med kjønnsidentitetsforstyrrelse, var tilstrekkelig for at barn kan oppnå såkalt Gillick-kompetanse, et mål for om barn er i stand til å gi informert samtykke til medisinske inngrep. Retten konkluderte med at siden behandlingen resulterer i infertilitet og har høy risiko for tap av seksualfunksjon – konsekvenser barn naturligvis ikke kan forstå omfanget av – er det høyst usannsynlig og tvilsomt at barns samtykke til slike inngrep kan være tilstrekkelig informert. Denne vurderingen åpner for at behandlere i UK kan tas til sak for medisinsk feilbehandling av mindreårige, og indikerer at barn har blitt utsatt for medisinsk feilbehandling i et tiår. Dette er en av historiens verste medisinske skandaler.

Den britiske helsetjenesten har derfor avsluttet alle behandlingsforløp som inkluderer pubertetsblokkere og kjønnskontrære hormoner på mindreårige, da det ble tydelig at kunnskapsgrunnlaget behandlingen belager seg på ikke holder i møte med juridiske vurderinger, og ikke holder i møte med barns rettigheter. I et varmere samfunn skal barns beste være avgjørende for alle vurderinger. Så når FRI hevder at barn har samtykkekompetanse, ligner det mer på ansvarsfraskrivelse enn nestekjærlighet.

På 1970-tallet kunne man i homsebladene Supergutt og BANG lese om homofile menn som skrev om kjærlighet/sex mellom voksne og barn på en måte som avdekker at forståelsen for hva et barn er, ikke var tilstede, men det var ikke en politisk agenda å fremme denne manglende forståelsen som samfunnstjenelig. FRI sine forsøk på å spille inn at barn innehar voksen modenhet, eller samtykkekompetanse, er mer brutal enn raus. Skille mellom barn og voksne er et av de viktigste skillene vi har for å beskytte barn mot misbruk og overgrep. Kanskje kan Gjestvang bidra til økt kunnskap og forståelse blant FRI sine ansatte og medlemmer om hva kategorien barn er/innebærer og med det også sette en stopper for alle forsøkene på å utviske skillet mellom barn og voksne? Det kunne bidra til å forebygge overgrep som igjen skaper nye overgripere.

FRI har også legalisering av surrogati på dagsorden, og nestekjærligheten her er vanskelig å få øye på. I det hele tatt så handler mange av punktene i FRI sitt program om økt tilgang til kvinner, barn og sårbar ungdom sine kropper og veldig lite om solidaritet. Vi husker spesielt argumentasjonen da legalisering av surrogati ble satt på dagsorden av daværende leder Bård Nylund. Den lød som følger: «LLH har vurdert ulempene ved surrogati, men de mener at hensynet til homofile menns små sjanser til å få barn på annet vis veier tyngre. LLH skriver i ”Strategiutvalgets innstilling og bakgrunnsdokument til LM-2014” at de nå skal jobbe for at homofile menn skal kunne benytte seg av surrogati slik de kjempet for assistert befruktning for lesbiske kvinner, og at ”(…) synet på kvinnekroppen, problematisering av risikoen for økende bruk av surrogati av bekvemmelighetsgrunner, barn som handelsvare, sosioøkonomiske forhold” ikke er ”tilstrekkelige argumenter for å totalforby surrogati i Norge”, eller sagt på en annen måte: Nå er det guttas tur. Som om skeive organisasjoner noen gang har dreid seg om noe annet enn menn’s behov. Solidariteten de skeive organisasjonene krever har alltid kun gått en vei: fra kvinner til menn.

Når Gjestvang viser til et samfunn der solidaritet, nestekjærlighet og menneskeverd står sentralt, så mener han i bunn og grunn at kvinner skal vise solidaritet og nestekjærlighet med homofile menn og være samfunnets mødre som elsker sine sønner ubetinget. Der kan han og Ropstad nok finne noe felles i at kvinner er skapt for å tjene menn og føde barn, men ærefrykten for livet og respekten for demokratiske organisasjoner med rom for kritiske røster, blir nok Ropstad stående igjen alene med.

Så vi har en utfordring til Gjestvang, hva om FRI de neste 30 årene spurte; Hva kan homofile menn i FRI gjøre for å bidra til et varmere og tryggere samfunn for kvinner og barn?

Lenker:

The Guardian
LLH-2019

Dele
Share on facebook
Facebook
Share on twitter
Twitter
Share on pinterest
Pinterest
Share on linkedin
LinkedIn
Relaterte saker