Undervisningen om kjønn det advares mot har for lengst inntatt skolene

Foreningen Fri sin innflytelse i norske skoler og barnehager er bekymringsverdig. Likevel er det viktig å vite at undervisningen av kjønn som KrFU-leder, Hadle Bjuland, viser til i Dagsnytt 18, er høyst aktuell i skolen gjennom nye læremidler, uavhengig av om opplæringsopplegget «Rosa kompetanse» benyttes eller ikke.

Skeive interesseorganisasjoner har presset gjennom sine kampsaker opp gjennom årene, også i forbindelse med innhold i læreplaner. Men det at de har fått definisjonsmakt på kjønn og seksualitet inn i skolen, er et resultat av politiske beslutninger som har gitt postmoderne kjønnsteori innpass i lovverk og læreplan.

Det er et stort behov for å vurdere konsekvensene disse beslutningene har fått for opplæringen i norsk skole. Og det er god grunn til å rope høyt når barneskoleelever skal lære at kjønn kan endres og bestemmes av deres egne følelser. Det er også kritikkverdig at det ukritisk formidles personlige historier fra transpersoner om hvor bra en fikk det i etterkant av såkalt kjønnsbekreftende behandling.

Sett i lys av de nylige avsløringene i Cass-rapporten, og fjorårets UKOM-rapport, må en stille seg følgende spørsmål:

Hvordan påvirker de nye avsløringene skolens undervisning om kjønn og identitet?

Jeg er enig i at Foreningen Fri ikke skal ha innpass i skoler og barnehager gjennom Rosa kompetanse. Likevel er det en sammenfallende likhet mellom Rosa kompetanse og innholdet i lærebøker og lærerveiledninger når det gjelder synet på kjønn, og hvordan dette presenteres.

Lærerveiledningene gir tydelige føringer på hvordan kjønn skal forstås og formidles, og skeives rettigheter og kampsaker står i sentrum. Lærere blir dermed «kurset» slik at de likevel kan oppnå denne «kompetansehevingen» som Viljar Eidsvik, lederen i Foreningen Fri viser til. Helt uten at Fri møter opp og kurser oss lærere.

SKOLEN BIDRAR: Det hevdes at vi står overfor historiens største medisinsk etiske skandale, skriver lærer Miriam Hetland Jørgensen. 

Lærebøkene legger utvilsomt opp til en ny virkelighetsforståelse rundt kjønn og identitet. Ideen om «født i feil kropp» introduseres fra 3. trinn. Barn lærer at kjønn er mer enn kropp, og kan velges ut ifra din subjektive opplevelse av hvem du er. Refleks 7 NF fra Gyldendal kommer med følgende påstand:

«Det er kun en person som definerer kjønnet ditt, og det er deg selv.»

Elever oppfordres til å reflektere rundt egen kjønnsidentitet:

«Hva er din kjønnsidentitet? Lett eller vanskelig å svare på?» (Lærerveiledning, Arena 5 SF).

I Solaris 3–4 (digital lærebok), formidles følgende mål:

«I dette læringsløpet skal du

• Tenke over hvordan det er å føle seg som gutt eller jente, eller ingen av delene, eller begge deler.»

Lærebøker eksponerer barn og unge for kjønnsforvirring, og «løsningen» på denne utfordringen fortelles gjennom transpersoners personlige historier. Historiene om dem som lever godt med å ha gjennomgått inngripende, hormonell og kirurgisk behandling. Historiene til dem som angret slik behandling, er fraværende.

Tankevekkende er det at flere med tilknytning til Foreningen Fri er representert i lærebøker. Kanskje fordi de sitter på «riktig kompetanse» som trengs i møte med denne komplekse tematikken rundt kjønnsidentitet.

En av disse er Marte, avdelingsleder i Rosa kompetanse, presentert som cis i samfunnsfagboken, Arena 5 fra Aschehoug. Hun forteller oss et budskap om at «kjønn er følelsen inni deg».

Elevene blir også presentert for transmannen, Luca, som introduserer hormonbehandling til femtetrinnslever(!):

«For noen er det nødvendig å få litt medisinsk hjelp. Jeg har fått testosteron av legen min siden jeg ikke produserer det selv. Testosteronet gjorde at jeg gikk gjennom en pubertet som gjorde meg mer maskulin, det likte jeg veldig godt.»

Luca er blant dem som roper høyest etter avsløringene i Cass-rapporten. Denne transmannen er organisasjonsrådgiver i PKI, tidligere rådgiver for kjønnsmangfold i Fri og selverklært aktivist. Luca hevder at «riksen er pill råtten», og at innstramming av kjønnsbehandling for barn er et steg i feil retning.

For skeive interesseorganisasjoner framstår Esben Esther Pirelli Benestad som det fremste medisinske og faglige forbildet. Benestad ble fratatt sin legelisens grunnet bekymringsmeldinger knyttet til behandling av personer med kjønnsinkongruens. Underlig at Benestad også har fått innpass i skolene, gjennom NRK-videoer hvor sju kjønn blir presentert (flere elever bekrefter at de har sett denne på skolen). Følgende aktivitet anbefales til bruk i klasserommet, i lærerveiledningen til Naturfag 4 fra Cappelen:

«Søk på nettet:

Finn ut hvem Esben Esther Pirelli Benestad er. Skriv 5 faktasetninger om hen.

Finn ut hvem Emma Ellingsen er. Skriv 5 faktasetninger om henne.»

Det er åpenbart hvilket syn på kjønn og kjønnsbekreftende behandling elever på 4. trinn vil møte på gjennom et slikt søk på nett. Totalt uansvarlig, og langt ifra alderstilpasset.

Enkelte transpersoner representert i lærebøkene er kjente influensere, og gir et positivt bilde av det å gjennomgå inngripende og irreversible inngrep på kroppen for å oppnå ønsket kjønnsuttrykk. Dette gir barn et bilde av at slik type behandling gjør livet bedre, og kan løse deres livsutfordinger. Læremidler legger ikke opp til kritisk refleksjon i møte med denne tematikken.

Det hevdes at lett tilgjengelig informasjon om LHBTQ+ og et stort mediefokus kan være en medvirkende årsak til den økende statistikken av barn og unge som ønsker kjønnsbekreftende behandling. Dette kommer tydelig fram i en fersk VG-artikkel der flere helsesykepleiere er intervjuet. Læremidler bidrar til at dette fokuset blir forsterket.

Sexologene har inntatt digitale læringsunivers, og forklarer hvordan en skal forstå kjønn og seksualitet. Det brukes et kjønnsnøytralt språk, hvor begrepene kvinne og mann er fraværende. I stedet refereres det til kropper med penis og vagina og halvparten av de av oss som menstruerer.

Dersom det er en reell bekymring blant politikere om at denne undervisningen potensielt kan være skadelig barn, da må fokuset også rettes mot det skolen formidler. Elever har rett på en opplæring som fremmer vitenskapelig tenkemåte. Gjennom opplæringen skal elevene lære å tenke kritisk, slik at de kan ta gode, informerte valg senere i livet.

Undervisningen i skolen om kjønn og identitet må ses i lys av den økende statistikken av barn og unge som opplever kjønnsforvirring. Det hevdes at vi står overfor historiens største medisinsk etiske skandale. Skolens undervisning om kjønnsforståelse vil kunne bidra i denne sammenheng.

Skolen er forpliktet til å ivareta alle elever. Jeg frykter at skolens opplæring rundt denne tematikken kan resultere i det motsatte, både når det gjelder elever som er trygge på sin kropp og hvem de er, men også for gruppen av elever som opplever kjønnsforvirring.

Tidligere Fri-leder var tydelig med at denne debatten rundt kjønnsforvirrende undervisning måtte ta slutt. Mye tyder på at nåværende Fri-leder, Viljar Eidsvik, er av samme oppfatning. Det er ingen kritisk refleksjon å spore opp hos Fri når det gjelder undervisningen om såkalt kjønns- og seksualitetsmangfold som kommer fram i nyere læremidler.

Bekymringene blir blankt avfeid med fordomsfull-stempelet. I tillegg kommer Fri med sterk kritikk av både Cass-rapporten og UKOM-rapporten, og hevder at det ikke er faglig grunnlag for å stramme inn. Fri framstår selv som den parten som sitter med faglig tyngde i møte med denne tematikken.

Uavhengig av Foreningen Fri, skolens opplæring presenterer likevel et problematisk innhold knyttet til kjønn og identitet. Det har skjedd en radikal endring i undervisningen om kjønn etter at de nye læremidlene ble rullet ut i etterkant av at ny læreplan trådte i kraft.

Skolen er pliktig stå til ansvar for i hvilken retning den påvirker barn og unge gjennom sin undervisning. Men det fratar slett ikke politikerne ansvar. Dette er et resultat av valg de selv har tatt.

 

Dele
Facebook
Twitter
Pinterest
LinkedIn
Andre skribenter
Relaterte saker
Foto: Rosanna Gaddoni fra Unsplash

Vi normaliserer den falne natur

Det pågår nå en debatt om hvorvidt såkalte «ikke-binære» personer bør kunne ordineres til prester i Den norske kirke. Det har vært flere interessante bidrag

Foto: Samuel Regan Asante fra Unsplash

Fråvær av logikk om kjønn

Jørn Kløvfjell Mjelva, doktorgradsstudent i filosofi, drøftar i VL 3. januar om det finst inndelingar av verda som er sannare og rettare enn andre, og