Skriver

Straffelov og kjønnskamp

Stortingets justiskomité gjennomførte 17. september en høring om endringer i Straffeloven, inkludert § 185 som har tittelen «Hatefulle ytringer». Departementet foreslår at det i denne paragrafen (og i sju andre paragrafer) skal innføres tre nye begreper: «seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk».

Rundt 20 enheter deltok i høringen, deriblant Stiftelsen MorFarBarn. Forut for høringen leverte de fleste et skriftlig innspill til komiteen. MorFarBarn presenterte bl.a. følgende momenter, problematiseringer og begrunnelser:

Paragrafens innhold

I § 185 står det at den som forsettlig eller grovt uaktsomt offentlig setter frem en «diskriminerende eller hatefull ytring», kan straffes med bot eller inntil tre års fengsel. Videre står det: «Med diskriminerende eller hatefull ytring menes det å true eller forhåne noen, eller fremme hat, forfølgelse eller ringeakt overfor noen …»

Én sak er å true, eller å fremme hat og forfølgelse. Men hva betyr det å «forhåne» eller «fremme ringeakt» overfor noen på grunn av deres seksuelle orientering, kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk? Det sier loven ingenting om. Men i lovproposisjonen, Prop.66L (2019–2020), vises det til at i flere avsagte dommer blir utsagn som «oppfordrer eller gir tilslutning til integritetskrenkelser  nevnt som eksempler på hatefulle ytringer som rammes av straffeloven § 185.» (Min utheving.)

LES OGSÅ: Kommentar: «Det er viktig med etiske debattar rundt kjønnskifte, men ekstremismen øydelegg»

Hvilke ytringer kan rammes av loven?

Hva er en «integritetskrenkelse» i relasjon til seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk? Vil noen av følgende ytringer komme i denne kategorien?

• Grete Hansen er en juridisk kvinne i mannskropp.

• Hans Andersen er en juridisk mann som kan føde barn, men i realiteten er han en biologisk kvinne.

• Lise Eriksen har penis, så selv om hun er en juridisk kvinne, er hun ikke en virkelig kvinne.

• Som en juridisk kvinne i mannskropp bør ikke Nina Olsen få lov til å delta i idrettskonkurranser for kvinner.

• Juridiske kvinner med skjegg, sminke, penis og mannsstemme passer ikke som barnehagelærere.

Vil ytringsfriheten krympe hvis slike utsagn skal rammes av loven og gi bøter eller fengsel? Trolig vil da frykten, selvsensuren og tausheten omkring transtematikk øke kraftig. De nye formuleringene vil nemlig bli et effektivt våpen for radikale kjønnsaktivister og for alle som sympatiserer med kjønn i fri flyt, kjønnsskifte og biologi som irrelevant. Hva vi kan ha i vente, illustreres ved det som Harry Potter-forfatter JK Rowling nylig har opplevd av hets, hat og trusler. Med store bøter og inntil tre års fengsel som ris bak speilet, blir situasjonen enda mer dramatisk.

Begreper i stadig endring

Proposisjonen og lovendringene tar ikke høyde for at begrepene «seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk» er flytende og i stadig endring. Hvem skal ha definisjonsmakten?

Hva er f.eks. inkludert i begrepet «seksuell orientering»? Kun homofil og bifil orientering, slik departementet skriver? Hvorfor regnes ikke sadomasochisme som en seksuell orientering, slik Foreningen FRI hevder? Er seksuell tiltrekning til folk med andre kjønnsidentiteter enn mann eller kvinne seksuelle orienteringer? Er tiltrekning til juridiske kvinner i mannskropp en seksuell orientering?

Når det gjelder kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk, er disse begrepene ikke basert på objektive fakta og kriterier, men på subjektive følelser og selvvalgte preferanser. Facebook i England opererer med 71 ulike varianter av kjønn og kjønnsidentiteter som brukerne kan velge blant i profilen sin. I andre sammenhenger opererer man med flere eller færre. Vil alle få et spesielt vern i § 185?

LES OGSÅ: Transperson: Slapp av, det er fortsatt lov å være transfob

Uansvarlig saksbehandling

Endringene som nå foreslås i Straffeloven, henger intimt sammen med «Lov om endring av juridisk kjønn» fra 2016. Denne ultraradikale loven ble i hastverk loset gjennom Stortinget på fullstendig sviktende grunnlag: Ingen offentlig utredning (NOU), ingen stortingsmelding, ingen konsekvensanalyser. Alt manglet. Nøyaktig det samme var for øvrig tilfelle da den kjønnsnøytrale ekteskapsloven ble vedtatt i 2008.

Resultatene av den uansvarlige lovprosessen i 2016 blir stadig tydeligere, ikke minst i skoler og barnehager. Hele samfunnets forståelse av kjønn er i ferd med å bli frikoblet fra vitenskap, kunnskap og biologi. Følelser trumfer biologien.

Selv om «Lov om endring av juridisk kjønn» ble vedtatt for mer enn fire år siden, foreligger det fortsatt ingen lovkommentar. En slik kommentar skal finnes for alle lover. Tidspunktet for utgivelsen er stadig blitt utsatt. Allikevel velger departementet å foreslå at begrepene «kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk», som er intimt knyttet til innholdet i «Lov om endring av juridisk kjønn», nå skal skrives inn i Straffeloven. Det er oppsiktsvekkende, ja, et demokratisk problem.

Er det ikke på tide å ta en tenkepause i forsøkene på å omskolere befolkningen til å godta den radikale kjønnsideologien og dens uvitenskapelige og biologi-fornektende virkelighetsforståelse? Kort sagt: Vi trenger grundige konsekvensanalyser!

 

Øivind Benestad

Dele
Facebook
Twitter
Pinterest
LinkedIn
Andre skribenter
Relaterte saker
Foto: Rosanna Gaddoni fra Unsplash

Vi normaliserer den falne natur

Det pågår nå en debatt om hvorvidt såkalte «ikke-binære» personer bør kunne ordineres til prester i Den norske kirke. Det har vært flere interessante bidrag

Foto: Samuel Regan Asante fra Unsplash

Fråvær av logikk om kjønn

Jørn Kløvfjell Mjelva, doktorgradsstudent i filosofi, drøftar i VL 3. januar om det finst inndelingar av verda som er sannare og rettare enn andre, og