Det er hovedsakelig tre grunner til at det ikke er greit at skoler deltar i Pride. Den første grunnen er prinsipiell. Skoler bør ikke delta i politiske markeringer. På samme måte som at elever ikke går i 1. mai-tog, bør de heller ikke delta i Pride. Det er ikke statens barn, men foreldrenes.
Den andre grunnen er innholdet i Pride. Dette er politisk og fremmer blant annet en ideologisk forståelse av kjønn som ikke er riktig. Usannheter som at det finnes mer enn to kjønn, at kjønn er flytende, og at kjønn kan endres, blir nå formidlet i norske skoler.
Og når organisasjonen som eier Oslo Pride (Foreningen Fri), også lobber for tiltak som opphevelse av sexkjøpsloven, så er ikke dette tematikk eller politikk som legitimerer barns deltagelse.
Prides omfattende politiske budskap er pakket inn i en fargerik glasur, som barn ikke har forutsetninger for å forstå.
Deler av denne glasuren er seksuelt eksplisitt innhold og upassende for barn. Dette må Sofie Frøysaa ha fått med seg hvis hun har deltatt i Pride-paraden siden hun var ti år; dette er dokumentert. At ikke hele paraden er preget av dette, hjelper lite. I en film med attenårsgrense trenger ikke alt innhold være upassende for barn, men deler av den er det, og derfor tillates ikke filmen for barn.
Den tredje grunnen til at det ikke er greit å oppfordre skoler til å delta i Oslo Pride, er at barn brukes som brekkstang for å fremme en ideologi samt innføre politikk vi på ingen måte er tjent med.
En venn av Peter satt i politiavhør i fire timer for få dager siden fordi hun sier at hannkjønn ikke er hunnkjønn. Dette blir etterforsket som en hatytring. Diskrimineringsnemnda og Likestillingsombudet på sin side tar parti med biologiske menn med penis som insisterer på retten til å benytte offentlige garderober ment for kvinner.
De nylig vedtatte lovene som har muliggjort dette, hadde ikke vært mulig uten oppslutningen rundt Pride. Å bruke barn politisk i denne sammenheng er uetisk.
Anders (lærer Anders Noreng) sa til NRK 6. juni at han mener foreldre burde vært bedre informert om Osloskolens deltagelse i Pride. Han viser til Pride-ideologiens formidling av en vitenskapsfornektende kjønnsforståelse og mener de fleste foreldre ikke er klar over hva som foregår, samt at deler av paraden er seksualisert i en slik grad at barn bør skjermes.
Hvilke argumenter blir han møtt med? Frøysaa sier at Noreng diskriminerer elever og at vi begge er transfober uten å være i stand til å forklare hva det er ved våre uttalelser som skulle tilsi det.
Redd Barna er ikke mye bedre, de feilsiterer Noreng i et forsøk på å antyde at han ikke skulle bry seg om alle barn i skolen. Dette er ikke bare fordummende, men denne dydsposeringen er ufin i tillegg til pinlig.
Det er godt mulig Frøysaas og Redd Barna er komfortable med å la barn bli disponert for fetisjer og kinks på display, men det er det ikke alle som er. Og det er ikke sånn at de som ikke er det er slemme, eller diskriminerer andre mennesker ved å ønske å skjerme barn for dette.
Marte Gerhardsens ser heller ikke ut til å forstå kritikken når hun sier at foreldre er godt kjent med at Osloskolen jobber for verdier som toleranse, menneskeverd og respekt for mangfold – som om dette er ensbetydende med å feire Pride og delta i parade.
Pride er selvsagt på ingen måte en forutsetning for disse verdiene, og det er da heller ikke sånn at det er Foreningen Fri som forvalter læreplanen. Uttalelsen fremstår som en svært naiv ansvarsfraskrivelse fra en leder på så høyt nivå i offentlig sektor.
Utdanningsetaten i Oslo uttaler at Osloskolen skal være et trygt og inkluderende sted for alle barn. Ja vel? Dette må Osloskolen greie å få til uavhengig av om den feirer Pride eller ikke.
Det er god grunn til å spørre hvor mangfoldig, tolerant og inkluderende Pride egentlig er. Er lesbiske som mener at hannkjønn ikke kan være lesbiske inkludert? Hva med kvinner som sier at menn ikke kan være mødre? Hva med oss som forsvarer sannheten om at det bare finnes to kjønn og at dette ikke kan endres? Hva med tradisjonelle kristne? Og muslimer? Er disse en del av dette mangfoldet? Og hvor godt tåler denne bevegelsen kritiske spørsmål?
Når Foreningen Fri og Pride snakker varmt om mangfold og toleranse, så viser de i praksis at det kun gjelder de som tenker som dem, og som innretter seg deretter.
Pride er verken en feiring for barn, opplæring i inkludering og toleranse, eller en oppfyllelse av læreplanen.
ANDERS NORENG, lærer
PETER RISHOLM, foreldrenettverket.no
