Overlege Anne Wæhre leder teamet ved Rikshospitalet som behandler unge transpersoner sier til NRK at hun mener det er lite dokumentert at behandlinga hun gir til barn og unge hjelper. Nå blir den ansett som «utprøvende»
Hit kommer barn og ungdom som utredes for kjønnsinkongruens. Noen er i starten av tenåra. I 2022 tok de mot 268 barn som blei henvist til dem for første gang. Av disse var en fjerdedel registrert som gutter da de blei født, mens 3 av 4 var registrert som jenter.
Wæhre sier at de har blitt mer restriktive i løpet av de siste par åra.
– Som regel sier vi til pasienter at du må bli over 18 år før du kan starte behandling.
Det hun snakker om her er medisiner.
Pubertetsblokkere gis til transbarn for å stoppe kroppen fra å gå inn i uønska pubertet. Kjønnsbekreftende hormoner gis for å endre på kjønnsuttrykket til kroppen. For eksempel gi skjeggvekst og mørkere stemme hos
Målet er at det skal bli lettere å leve i en kropp som stemmer over ens med identiteten sin.
Wæhre sier de fortsatt gir medisiner til en del av pasientene. Men:
– Mitt inntrykk er at vi behandler færre pasienter før de blir 18 år. Vi vil at de skal bli eldre. Vi vil at de skal modnes og utforske identiteten sin over tid.
– Er du ikke redd for at mange da vil prøve å få behandling på andre måter?
– Det er jo et håp at det er en felles forståelse for hvor viktig det er å ta seg tid og ikke forhaste seg med behandling som er irreversibel.
I 2020 bestilte britiske helsemyndigheter en uavhengig gjennomgang knytta til behandlinga av barn og unge med kjønnsinkongruens.
Målet var å finne ut om den behandlinga var god nok, og hva forskninga sa om effektene og sikkerheten til medisinene som finnes.
I forrige uke kom rapporten.
– Begrunnelsen for å utsette puberteten er uklar, med lite dokumentasjon på hvordan kjønnsdyfori og den psykososiale helsa blir påvirka, skriver Hilary Cass, som leda arbeidet, i ei oppsummering av rapporten sin.
– Bruken av hormoner hos de under 18 år representerer også mange ukjente faktorer, til tross for langvarig bruk i den voksne transkjønnede befolkninga, fortsetter hun.
Samtidig kritiserer hun mange av de internasjonale retningslinjene for behandling av unge transpersoner.
Hjelper det?
Overlege Anne Wæhre sier til NRK at hun mener rapporten fra England føyer seg inn i ei rekke av andre oppsummeringer som er kommet fra Sverige og Finland.
– Alle disse sier det siste året at det er lav, til veldig lav evidens for behandlinga med pubertetsblokkere og østrogen/testosteron. Altså hjelper det mot denne dysforien? Hjelper det den mental helsa, gir det bedre livskvalitet og fungering?
Wæhre sier de ikke veit om behandlinga hjelper.
– Og det er lav evidens for at behandlinga ikke skader pasientene.
Ole-Petter Hamnvik er endokrinolog og førsteamanuensis ved Harvard medical school. Han bor i USA og og jobber til daglig med transpersoner i Boston. Han er kritisk til Cass-rapporten.
I tillegg behandler han norske pasienter gjennom et samarbeid med Helsestasjon for kjønn og seksualitet (HKS) i Oslo. Helsestasjonen er blant de eneste som gir medisinsk behandling til transpersoner utafor Rikshospitalet.
Han er sterkt uenig i konklusjonene i den britiske gjennomgangen.
– Jeg synes at hele rapporten er preget av ei sjukeliggjøring av transpersoner. Den står veldig i motsetning til vår forståelse av kjønnsinkongruens, som er en normal variasjon i kjønnsidentitet.
Hamnvik sier det er både vanskelig og uetisk å lage studier hvor noen transungdom får medisiner, mens andre får placebo. Derfor må man se på forskning som har fulgt grupper av pasienter over tid.
– Hvis man ser på alle studiene som ikke er inkludert i forskningssammendraget til Cass, er det i hvert fall 20 studier av høy kvalitet som har påvist at medisinsk behandling av transungdom er trygt. At det er minimale bivirkninger, og forbedringer i den mentale helsa.
Utprøvende behandling
Den siste tida har flere land endra hvilken behandling som gis til transungdom.
– Finland har definert behandling som eksperimentell. I Sverige har Socialstyrelsen sagt at risikoen ved kjønnsbekreftende og pubertetsutsettende behandling, mest sannsynlig overgår den forventede nytten.
Det sier fagdirektør i Helse Sør-Øst, Ulrich Spreng. Han forteller at han og de tre andre fagdirektørene i helseregionene har kommet til ei felles beslutning.
– Medikamentell behandling for kjønnsinkongruens som gjelder barn og unge er å anse som utprøvende.
Han mener bruken av medisiner «kan være potensielt skadelig», og derfor er det nødvendig med mer kunnskap på området.
Han viser også til den britiske Cass-rapporten, og sier at det i dag er relativt få norske transungdom som får medisinsk behandling.
– De aller fleste pasientene får veiledning. De får råd. De får også psykoterapeutisk behandling, som gjør at det ikke er nødvendig å forsinke puberteten eller gi kjønnsbekreftende behandling.
Nå har Spreng og de andre direktørene gitt Anne Wæhre og kollegene på Rikshospitalet en ny oppgave. De skal lage en forskningsstudie hvor barn og unge som får medisinsk behandling skal følges opp.
– Ikke innført endringer
Helsedirektoratet har ikke svart på spørsmål om hvem som har myndighet til å bestemme om ei behandling er utprøvende eller ikke.
I stedet har NRK fått dette svaret fra avdelingsdirektør Torunn Janbu i en e-post.
– Så vidt Helsedirektoratet er kjent med, er det ikke innført endringer i helsetjenestetilbudet. Når dette evt. blir gjennomført, vil Hdir vurdere revisjon/tilpasning i retningslinje.
Fredag denne uka skal det være et møte om tilbudet som skal gis framover. Der møtes blant andre helseregionene, helsedirektoratet og organisasjonene til norske transpersoner.
