Foto: Lina Trochez fra Unsplash
Foto: Lina Trochez fra Unsplash

Når politikken forlater realiteter til fordel for verdier

Kjell Skartveit

Kjell Skartveit

Lektor, forfatter og skribent

Skal Norge opprette muligheten for et tredje juridisk kjønn? Det er ventet at Bufdir har en utredning ferdig om temaet før sommeren. Deretter må regjeringen bestemme seg for hva den vil gjøre.

Statsminister Jonas Gahr Støre sier til avisen Vårt Land at spørsmålet har betydning for mennesker som opplever en sårbar situasjon, og at det derfor er i tråd ned partiets verdigrunnlag å vurdere et eventuelt forslag.

 

Hos Senterpartiet meningene delte, og parlamentarisk leder Marit Arnstad sier at hun ikke har tatt stilling, at det vil være rart av henne å gjøre det før utredningen er klar.

 

Avkristningen av vår kultur har mange konsekvenser, en av dem er at vi ikke lenger stiller spørsmålet: Hva er sannheten?

Jeg er muligens litt naiv, men jeg tror sannheten fortsatt stadig spiller en viktig rolle for mange av oss. Vi avviser spørsmålet om et tredje juridisk kjønn, eller ideen om flytende kjønnsidentitet som sådan, fordi det strider mot det vi vet er sant. Men det gjelder ikke bare i spørsmålet om kjønn. Også i debatten om religion, innvandring, kultur osv tror jeg flertallet fortsatt er opptatt av sannheten, at velgerne finner det relevant hva som er sant.

Det er imidlertid ikke sannheten som dominerer ordskiftet, det er hvilke verdier politikken skal bygge på, som overskygger det meste. Hva disse verdiene representerer, vet vi ikke på forhånd. I spørsmålet om et tredje juridisk kjønn sier Jonas Gahr Støre at det handler om å beskytte sårbare grupper, men hva som er sårbare grupper er heller ikke godt å si.

 

 

Men la oss holde oss til begrepet verdier. Jonas Gahr Støre sier at spørsmålet om et tredje juridisk kjønn berører partiets grunnleggende verdier. Disse verdiene er ifølge programmet frihet, likhet og solidaritet, og disse verdiene gjør at Arbeiderpartiet blant annet mener alle skal kunne leve sine liv i frihet, uavhengig av hvem de er, og hvor de bor, og at partiet aldri vil kunne godta diskriminering. Man kan like gjerne si at sannheten er opphevet.

Utfordringen er nemlig at slike begreper ikke blir noe annet enn innholdsløse floskler, for de kan fylles med hva du vil, og de er umulige å argumentere mot. For hvem er imot frihet? Eller hva med likhet? Det er en klassisk kristen forståelse av menneskeverdet at det medfører likhet for loven, og at vi alle er like innenfor Gud. Men det er ikke denne typen likhet Arbeiderpartiet mener. Når sannheten oppheves, blir begrepet likhet et redskap for løgnen. Og da kan alt sidestilles, også våre forestillinger om et annet kjønn enn han- og hunkjønn. Det gjelder bare å fremstå som mest mulig sårbar.

 

 

Vi ser det også i debatten om homofiles rett til barn. Ingen spør om hva barnet vil mene nå det blir fratatt muligheten til å vokse opp med sin mor og far. De homofiles rett til frihet og mulighet for barn, betyr mer enn barnets rett til sine biologiske foreldre. De homofile er nemlig en sårbar gruppe, barna er det ikke.

Verdienes inntog i det politiske liv er dermed i ferd med å ødelegge det demokratiet de skulle bevare og forsvare. Verdiene fjerner det absolutte, grensene vi tidligere satte for våre handlinger. Så lenge en lov eller handling kan forsvares med en påstått god verdi, er diskusjonen parkert. Våger du å opponere, kan det koste deg både jobb og sosial anseelse. Da får du høre at dine verdier ikke er forenlig med din arbeidsgivers verdier. Vi vet alle at det ikke finnes et tredje kjønn, men det finnes altså verdier som likhet, frihet og solidaritet, og disse trumfer behovet for sannhet.

Debatten om et tredje juridisk kjønn handler derfor ikke om det finnes et tredje kjønn, men om påståtte sårbare gruppers behov for frihet og det å ikke bli diskriminert. Debatten flyttes over fra realiteter til følelser, og da blir alle som tror på en sannhet en trussel. Her finner vi både kristne og ateister, men kristendommen blir allikevel våre politikeres religiøse moststander ettersom den bygger på Jesus Kristus, som sa at han er veien, sannheten og livet, og som forkynte at det var realitetene som betydde noe, ikke vårt følelsesliv.

Det er ikke lett å se hvor grensene går for hva vår politiske ledelse kan foreslå. Gode verdier kan nemlig forsvare det meste, også et ukjent antall kjønn. Hos han som skapte oss er det derimot bare to, men i 2023 er det blasfemi å påstå noe slikt.

Dele
E-post
Facebook
Twitter
LinkedIn
Bli med på diskusjonen
Andre kommentarer
Foto: Jiroe Matia Rengel fra Unsplash

Relativismens slaveri

4 Hør, Israel! Herren er vår Gud, Herren er én. 5 Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av

Foto: Fr. Daniel Ciucci fra Unsplash

Diktaturet kommer nærmere

Fredag 16. juni passerte Støre-regjeringens lovforslag om å forby konverteringsterapi Kongen i statsråd. Det foreslåtte forbudet skal gjelde alle former for konverteringsterapi og markedsføring av

Salvation Army

Et liberalt kupp i Frelsesarmeen

Uten forvarsel har det funnet sted en teologisk revolusjon i Frelsesarmeen. Det minner kanskje mest om et kupp begått av mennesker som bryter alt de